Valget avgjøres uten konene

Sarah Brown er alltid i nærheten av mannen. Hun følger han gjennom alle ukens begivenheter og klapper lenge og entusiastisk etter den første av dagens mange taler.

46-åringen har tatt permisjon fra jobben som sjef i et stort PR-byrå for å støtte statsminister Gordon Browns valgkamp på heltid. Labourlederen sliter på meningsmålingene, og Sarah Browns jobb er å fange velgere ved å få statsministeren til å virke mindre brysk og mer menneskelig.

Har millionoppslutning på Twitter

At Sarah Brown er en ressurs å regne med, har britisk presse reist liten tvil om. Hun forteller villig vekk i media om opplevelsene under valgkampen og er en aktiv bruker av nettstedet Twitter hvor over en million brukere følger henne. Dette er seks ganger så mange som står som medlemmer i Labour.

Men selv om britisk media følger partilederkonene med argusøyne, kan innspurten av valgkampen tyde på at de ikke vil ha like mye å si for resultatet som tabloidene har trodd.

Per Edgar Kokkvold er ekspert på britisk politikk og kommer rett fra en uke med valgkampen på tett hold i England. Han mener de britiske partilederkonenes påvirkningskraft er sterkt overdrevet i media.

– Konene vil ha lite eller ingen betydning for det endelige valgresultatet selv om de får en del oppmerksomhet, mener Kokkvold. Han tror at valgresultatet vil bestemmes på et mer tradisjonelt vis.

Valget avgjøres på TV

– Det er på TV at valget i stor grad avgjøres, og ikke via Twitter eller i andre medier. Det som utspiller seg andre steder enn på TV får for lite oppmerksomhet til å bli en viktig kraft å regne, sier Kokkvold til NRK.no.

Han nevner Gordon Browns tale tidligere denne uken som eksempel på hvor avhengig politikerne er av TV for å få frem budskapet sitt.

– Brown holdt en av sine beste taler noensinne, men ettersom talen ikke ble sendt på TV, fikk den heller ikke spesielt mye oppmerksomhet . Så hva konene foretar seg eller hvor mange som følger dem på Twitter, har nok til syvende og sist liten betydning for hvem som blir statsminister i Storbritannia.

Frustrerte fruer?

Sarah Brown er ikke alene om å kjempe mannens sak. Gordon Browns to motstandere har også rustet ektefellen til kamp og britiske medier har fulgt tett på under hele valgkampen.

39 år gamle Samantha Cameron beskrives som de konservatives hemmelige våpen. Hennes jobb har vært å myke opp David Camerons overklasseimage og hun bruker tre dager av arbeidsuken på å få Cameron bak skrivebordet i Downing Street.

Den mest anonyme av partikonene er spanskfødte Miriam Gonzalez som er gift med Liberaldemokratenes leder Nick Clegg. Gonzalez har ikke tatt permisjon fra jobben som advokat, men har satt av helgene til å gi Clegg en mykere og mer familievennlig fremtoning.

Men konenes innsats kan altså vise seg å være til ingen nytte, uansett hvem som viser seg å ende opp som valgvinner 6. mai.

Får mer mediefokus

Til tross for manglende påvirkningskraft fra konenes side, ser Kokkvold likevel en endring fra tidligere valg.

– Fokuset fra media har definitivt vært økende på konene i de siste årene og den trenden så man også med Tony Blaires kone, Cherie. Tidligere var det vanlig å ha en mye mer anonym rolle som ektefelle, men dette har endret seg en god del.

– John Majors kone var helt fraværende. Det samme kan man for så vidt si om Margareth Thatchers mann Dennis også, som etter hvert ble sett på som en tafatt og nesten komisk figur.

Men uten mer tumleplass på TV, virker det som konenes innsats verdiløs, til tross for at media og nettsteder til tider har virket mer interessert i konene enn kandidatene.