Urix forklarer

Vaksinekrangel på kontinentet

Hvorfor tar det så lang tid å vaksinere befolkningen? Debatten raser i flere europeiske land.

En sykepleier forbereder en sprøyte med Pfizer/BioNtech-vaksinen i Madrid

DAG ÉN: En sykepleier forbereder en sprøyte med Pfizer/BioNtech-vaksinen i Madrid 27.12.

Foto: D.sinova / AFP

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Mens utviklingen av vaksiner mot koronaviruset har foregått i rekordhastighet, ser selve vaksineringen ut til å ta lenger tid enn mange hadde håpet.

Sjefen for selskapet BioNtech, som sammen med Pfizer står bak den eneste vaksinen som foreløpig er godkjent, har kritisert Europakommisjonen for å ha bestilt for få doser.

«Vi legger ikke alle eggene i samme kurv», het det i svaret fra en talsmann for kommisjonen.

I dag kommer etter alt å dømme en ny vaksine til å bli godkjent for bruk i EU: Selskapet Modernas variant.

Debatten rundt om i de europeiske landene illustrerer at tregheten ikke bare handler om tilgang på vaksiner, men om logistikk, kapasitet og organisering.

Macrons sinne

Den franske presienten Emmanuel Macron sa sist søndag at han var illsint.

Mens Tyskland hadde satt vaksinen 265.000 ganger søndag, var det bare et par hundre franskmenn som hadde blitt vaksinert.

I en oversikt basert på tall fra franske helsemyndigheter, oppdatert mandag kveld, var 0,003 prosent av den franske befolningen vaksinert.

Macron sammenliknet vaksineringshastigheten med «en rolig rusletur med familien», og krevde strakstiltak for å få fart på sakene.

French President Macron welcomes OECD, EU, Spain leaders at Elysee Palace in Paris

STRENG: Emmanuel Macron mener vaksinehastigheten har vært som en rusletur i parken, og krever fortgang.

Foto: Christian Hartmann / Reuters

Enklere prosedyrer

I Frankrike er eldre sykehjemsbeboere plassert først i vaksinekøen. Men komplekse regler for samtykke og varsling i forkant av vaksineringen har gjort at ting har tatt ekstra lang tid i juleferien.

Likevel ser ikke myndighetene ut til å fravike grunnideen om at en gradvis distribusjon av vaksinen er mest hensiktsmessig.

Det er prosessen i seg selv som lager propper i systemet, kan det se ut til: Tilgangen på vaksinedoser fra Pfizer/BioNtech er dermed ingen medvirkende årsak til det lave franske tempoet så langt.

Til sammenligning: Også i Norge får myndighetene kritikk for lavt vaksinasjonstempo. Her har bare litt flere enn 2000 mottatt første dose, til tross for at over 40.000 doser har kommet til landet.

Italienske dilemmaer

Heller ikke i Italia er mangel på vaksinedoser problemet foreløpig, selv om leveransene ut til deler av landet ble forsinket av et voldsomt snøfall og uvær i romjula.

Onsdag meldte avisen La Repubblica at bare 30 prosent av vaksinedosene Italia har mottatt, er distribuert til befolkningen.

I Italia er det helsearbeidere som står først i vaksinekøen. Som i Frankrike kan vaksinemotstand bli en kompliserende faktor også i Italia. Mange steder meldes det om sykehusansatte som vegrer seg mot å ta vaksinen selv.

Flertallet av dem som er tilbudt vaksinen ser likevel på dette som «en frigjøringsdag». Men det har vært en utfordring å finne kvalifiserte ansatte som kan sette vaksinen.

Den krever en annen oppfølging og organisering enn en vanlig influensavaksine. Ansvarsfordelingen mellom ulike regioner og sentrale myndigheter er også et punkt som trekkes fram i diskusjonene nå.

De tre første koronavaksinerte italienerne møtte pressen 27.12

DE FØRSTE: En sykepleier, en lege og en hjelpepleier ble de første som fikk vaksinen i Italia 27.12. Etterhvert er målet 140000 vaksiner om dagen i landet som ble så hardt rammet av pandemien

Foto: Simen Ekern

I Italia var antallet vaksinerte oppe i 151.000 på mandag. Det gir en langt bedre dekningsprosent enn Frankrike. Men også i Italia kritiseres myndighetene for å være trege og uforberedte.

En italiensk produsent sa tirsdag at de har fått gode resultater med en vaksine som bare krever én dose. Denne vaksinen, som produseres ved Spallanzani-sykehuset i Roma, blir neppe klar for almenn distribusjon før om et halvt år.

FILE PHOTO: Italian Prime Minister Giuseppe Conte speaks during a news conference on government's new anti-COVID-19 measures, in Rome

KRITISERES: Italias statsminister Giuseppe Conte kritiseres for treg vaksineringsrytme.

Foto: Yara Nardi / Reuters

Kapasitetstrøbbel i Spania

De siste tilgjengelige tallene fra Spania viser at i overkant av 82.000 mennesker har fått vaksinen.

Ferieavvikling i nyttårshelgen er en av grunnene til et mer langsomt tempo enn mange hadde ønsket.

I Spania er også konflikten mellom regionale og nasjonale myndigheter er tydelig. «Vaksineringen er et nasjonalt problem, og det er noe som bør ledes av nasjonale myndigheter», ble det hevdet fra opposisjonens ledende representant i Madrid denne uken, i følge El País.

Vaksinens hjemland venter

I Belgia har helseministeren varslet at tempoet skal kraftig opp fra neste uke av, noe som for deler av opposisjonen er alt for tregt. Belgia, som er landet der en stor del av Pfizer-vaksinen produseres, skal etter planen ha vaksinert fire millioner mennesker før sommeren, i følge myndighetenes planer.

Nederland: 0 poeng

Nederst på lista troner Nederland, der man fortsatt ikke har satt en eneste vaksine. Slik har planen vært hele tiden: Da de andre EU-landene startet i håpefull harmoni på den store vaksinedagen 27 desember, ventet nederlenderne med fryserne fulle.

Høyrepopulisten Geert Wilders mente det hele får Nederland til å se ut som Europas landsbyidiot, mens de nederlandske sosialdemokratene kaller det et nederlag for Nederland at vaksinene fortsatt ikke er satt.

Helseminister Hugo De Jonge har innrømmet at det hele muligens kunne ha vært organisert annerledes, og framskyndet vaksinestarten fra 8. til 5. januar.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 21.01.2021
2 151
Smittede/uke
125
Innlagte
543
Døde
54 697
Vaksinerte

SISTE NYTT

Siste nytt