USA på historiens terskel

Siden George Washington ble valgt til den første president for 220 år siden, har alle 43 presidenter i USA vært hvite menn av europeisk avstamning. Det gjelder også alle visepresidenter. Obama er den første afroamerikaner som vil kunne flytte inn i Det hvite hus, til tross for at denne befolkningsgruppen har hatt USA som sitt hjemland like lenge som de hvite kolonistene.

Symbol på mangfold

Barack Obama har dagen før valget en ledelse på meningsmålingene som synes urokkelig, med et klart overtak på sin republikanske motstander John McCain både nasjonalt og i de fleste vippestatene.

Den lille tvil som måtte herske gjelder den demokratiske kandidatens hudfarge. Men så langt tyder lite på at den vil være utslagsgivende i så sterk grad at det vil fravriste ham valgseieren.

Det er ikke bare USA som får et nytt ansikt innad. Verden får også et nytt ansikt å forholde seg til: Symbolet på det amerikanske mangfold. Afroamerikanerens lange og smertefulle reise fra slave til fri mann, og for bare vel 30 år siden også til borger med fulle rettigheter, symboliseres ved valget av Obama.

Selv kommer ikke Obama av slaveslekt, noe som blant en del av USAs ledende svarte har vært holdt mot ham. Men ingen tvil hersker om at hans etnisitet knytter ham til en befolkningsgruppe som er like gammel som staten selv.

USA er forandret

Barack Obama representerer en generasjon av afroamerikanere som vokste opp etter borgerrettskampene på 1960-tallet, og som bare har fjerne barndomsminner fra denne perioden.

Han er sin bakgrunn bevisst, men bruker den ikke som politisk argument. Når han kan velges som president skyldes det to forhold: USA har de siste tiårene gjennomgått en grunnleggende forandring i synet på etnisitet og mangfold.

Selvsagt finnes fortsatt rasisme, men den tolereres ikke i det offentlige rom. Integrasjonen mellom ulike etniske samfunnsgrupper står fortsatt tilbake, og fremfor alt forekommer sosial diskriminering med stygge utslag, først og fremst i private sfærer. Men USA har beveget seg lengre enn Europa i retning av toleranse og aksept for mangfold.

"Yes, We Can"

Det andre forhold som skyver Obama til topps i det amerikanske samfunn er mannen selv. Hans intellektuelle legning, hans nesten akademiske drøftelse av USAs problemer, hans evne til verbal fremførelse, og hans appell til hele det mangeartede samfunn som heter USA, tegner bildet av en presidentskikkelse.

Han fører seg med en ungdommelig verdighet som gir en plaget nasjon fornyet håp om å finne den rette vei ut av uføret. Nettopp slagordet ”Yes, We Can” lyder som en optimistisk grunntone i et folkedyp der pessimisme, usikkerhet og frykt har vært i ferd med å feste grepet.

Vil han lykkes?

Men vil Obama lykkes som president? Ingen bør felle noen forhåndsdom. USA befinner seg i et økonomisk tilbakeslag som kan lede inn i en dypere depresjon. Nasjonen står på vaklende føtter, og ingen tryllestav gjør den stø igjen. USAs 44. president møter utfordringer som man i nyere tid må tilbake til USAs 32. president for å finne. Franklin Delano Roosevelt møtte depresjonens grimme ansikt fra første dag i Det hvite hus.

Obama møter en truende depresjon. For å unngå den må han feste grep som smerter. Det finnes ingen snarveier, heller ingen hvilesteder for den som påtar seg å bringe landet ut av en nedadgående spiral.

Det kan stilles store og tydelige spørsmålstegn ved Obamas manglende erfaring som administrator. Hans politiske resymé er så kort at det kan skrives på en papirlapp.

Han vil trenge rådgivere og ministre som kan ta olympisk gull på alle sine fagfelt. Men avgjørelsen vil alltid være presidentens. Er Obama i stand til å ta alle de vanskelige avgjørelser som en ny president i USA står overfor, eller vil han skygge unna problemene, det verste en president kan gjøre? Ingen vet ennå svaret.

Valget er heller ikke avgjort. Men tirsdag skriver det amerikanske folk historie.