Natos generalsekretær Jens Stoltenberg ber Tyrkia vise tilbakeholdenhet under militæraksjonen for å unngå ytterligere destabilisering av regionen og begrense menneskelig lidelse.
– Vi må ikke miste det vi har oppnådd i kampen mot IS. Den islamske staten er fortsatt en trussel mot Midtøsten og Afrika, ja alle våre land, sa Stoltenberg i under et besøk i Roma.
Generalsekretæren viste også forståelse for Nato-landet Tyrkia:
– Tyrkia har legitime bekymringer for sin sikkerhet, landet har lidd under fryktelige terrorangrep og det har tatt imot millioner av syriske flyktninger, sa Stoltenberg
Nato ble informert om militæraksjonen på forhånd og Stoltenberg sier han skal drøfte den med Erdogan fredag.
Tysklands utenriksminister Heiko Maas har fordømt den tyrkiske militæraksjonen og sier at den vil destabilisere regionen og styrke IS. Tyrkia blir også kritisert av Europakommisjonens president, Jean-Claude Juncker.
Angriper kurdere
Tyrkerne må erobre områder som i dag er kontrollert av den kurdiske YPG-militsen, for å skaffe seg den sikkerhetssonen Erdogan ønsker inne i Syria.
Tyrkiske styrker har sammen med alliert syrisk milits innledet en militæroffensiv mot YPG-militsen nord i Syria, ifølge president Recep Tayyip Erdogan.
– Vårt mål er å ødelegge terrorkorridoren som er forsøkt opprettet av PKK/YPG og IS langs vår sørlige grense og bringe fred og ro til regionen, skriver Erdogan på Twitter.
Tyrkias president har sagt at det kan bli aktuelt å returnere noen av de fire millioner syriske flyktninger som Tyrkia har tatt imot til en slik buffersone.
Erdogan sier at de skal bevare suvereniteten til Syria og sørge for at terrorens klør slipper taket på lokalbefolkningen.
Det melder den tyrkiske TV-kanalen NTV.
Tyrkia ser på YPG-militsen som terrorister blant annet fordi de har kontakt med Det kurdiske arbeiderpartiet, PKK, som er forbudt i Tyrkia.
Eksplosjoner og røyk i grenseområdet
De kurdiske myndighetene i området, Rojava, som nå er under angrep, oppfordrer folk til å yte motstand.
Syrian Democratic Forces, SDF, som YPG-geriljaen er en del av, ber USA innføre et flyforbud i regionen og ber verdenssamfunnet forberede seg på en humanitær katastrofe.
Like før Erdogans kunngjøring ble det hørt eksplosjoner ved byen Ras al-Ain, der YPG holder til. Deretter begynte det å stige opp kraftig røyk fra dette området. Ifølge tyrkiske medier. Det antas at YPG-mål i nordøstlige deler av Syria ble truffet av F-16-fly.
En AFPs journalist sier han også kan se røyk stige opp fra byen Ras Al-Ain, som ligger nær grensen på syrisk side, og at sivile forsøker å flykte fra området.
Trump: – USA ut av tåpelige og endeløse kriger
I desember i fjor kunngjorde president Donald Trump at han ville trekke ut de amerikanske styrkene fra Syria, men avgjørelsen ble endret.
Men så snudde han igjen, for Trump skal ha akseptert en tyrkisk invasjon i en telefonsamtale med Erdogan søndag, og USA trakk sine grensestyrker ut. Men onsdag, når invasjonen var et faktum, kritiserte Trump Tyrkia.
– Invasjonen er en dårlig idé, ikke støttet av USA, sa Trump.
USAs president har høstet kritikk fra europeiske ledere og fra politikere i USA, også fra republikansk hold, for å svikte sine kurdiske allierte ved å trekke USAs soldater ut. Men presidenten slo tilbake på Twitter onsdag.
– Kamper mellom ulike grupper har pågått gjennom hundrevis av år. USA skulle aldri ha vært i Midtøsten. De tåpelige, endeløse krigene, er nå over for vår del, skrev Trump.
Kurderne kjempet med USA mot IS
Kurderne har kjempet mot IS både i Syria og Irak. De har fått støtte fra USA til sine militære operasjoner. De har også flere tusen IS-fanger i sin varetekt. Hvis kurderne må ta opp våpen mot en tyrkisk invasjon, sier deres ledere at de kan få problemer med å kontrollere fangene. Tyrkia sier at de kan overta kontrollen over IS-fangene.
Kurdiske ledere frykter at IS blir styrket, når Tyrkia rykker inn.
Kurdiske grupper har etablert selvstyrte områder i deler av Nord-Syria under navnet Rojava, i likhet med det de tidligere har gjort i Irak. Kurderne har i dag ingen egen stat, men de bor i grenseområdene mellom Tyrkia, Iran, Irak og Syria der de utgjør en majoritet av befolkningen. De kjemper for sine interesser innenfor de etablerte nasjonalstatene i området.