Tre kandidater - tre uvenner

De kan ikke utstå hverandre, men klarer seg heller ikke uten den andre; nåværende president Viktor Jusjtsjenko og hans statsminister Julia Timosjenko. Heltene fra Oransjerevolusjonen har kranglet i offentligheten de to siste årene.

Nå skal de konkurrere om presidentstillingen.

• Les: Oransjealliansen som sprakk

I tillegg kommer tredjemann Viktor Janukovitsj, som helst vil ha makten selv, men som har spilt på skiftende lag med de to andre når begivenhetene har påtvunget ham det.

Søndag 17. januar er det første valgomgang i presidentvalget, og selv om det er 18 kandidater stiller til valg, er det kun disse tre det dreier seg om, slik det har gjort i ukrainsk politikk siden 2000.

Håpet til folket er at vinneren kan bringe landet ut av den politiske og økonomiske krisen landet nå befinner seg i.

• Hør NRKs korrespondent: Presidenvalgkamp i Ukraina
• Hør NRKs korrespondent: Bakgrunn for valget i Ukraina

Viktor Jusjtsjenko

Viktor Jusjtsjenko er økonomen, bankmannen og sentralbanksjefen som ble statsminister og som skulle modernisere Ukraina. Da var det gått åtte år fra Ukraina erklærte seg som en selvstendig stat, 24. august 1991, og veien fra en kommunistisk sovjetrepublikk hadde såvidt startet.

Jusjtsjenko fikk to år i statsministerstolen (1999-2001), før regjeringen gikk av etter mistillitsforslag mot reformene han var satt til å gjennomføre.

Daværende president, den russiskvennlige Leonid Kutsjma, var allerede skandalisert, etter at en regimekritisk journalist var blitt myrdet, og det fantes båndopptak som knyttet Kutsjma til mordet.

For Jusjtsjenko har den opprinnelige ukrainske identiteten stått sterkt, også i hans budskap som politiker. Han mener at «før-sovjetisk» og «ikke-russisk» ukranisk historie og kultur må frem og spres, for å skape en felles ny ukrainsk identitet.

Derfor har han stått hardt på at ukrainsk er det eneste felles nasjonale språket som skal gjelde i landet, til de etniske russernes store protester.

Han har også kjempet for å få vekk de gamle sovjetiske maktelitene, som lenge dominerte landet.

Ved valget på ny ukrainsk nasjonalforsamling i 2002, fikk Jusjtsjenkos nydannede liberale valgforbund Vårt Ukraina fikk flest stemmer sammen med andre opposisjonspartier, men tapte setefordelingen i nasjonalforsamlingen til Kutsjma-lojale folk.

I presidentvalget to år etter, høsten 2004, stilte Jusjtsjenko som kandidat med løfter om å gjøre slutt på det korrupte systemet som preget landet og forandre Ukraina til en moderne europeisk stat, varig knyttet til Vesten gjennom NATO og EU og å videreføre reformene han selv satte i gang.

I valget ble han folkets helt.

For da hovedmotstanderen, statsminister Viktor Janukovitsj, som var utpekt av Kutsjma som hans etterfølger, ble tilkjent valgseieren til tross for valgdagsmålinger som viste det motsatte og rapporter om utbredt valgfusk, rant det over for folk.

Demonstrasjonene i Kiev vokste til sinne da det viste seg at Jusjtsjenko, som var blitt svært syk under valgkampen og fraktet til sykehus i Østerrike for å redde livet, var blitt forgiftet med dioxin - trolig med en hjelpende hånd fra den russiske etterretningen.

Hundretusener ikledde seg oransje klær, etter fargen på Vårt Ukrainas partisymbol, inntil Høyesterett gav etter for presset og annullerte valgomgangen. Ved neste runde ble Jusjtsjenko klar vinner, med 52 prosent av stemmene.

Men presidentperioden, som nå går mot slutten, har slettes ikke vært noen seiersparade for mannen hvis vansirede ansikt viser at demokrati har sin pris.

Nå ligger han an til å få kun tre prosent av stemmene og dermed ryke ut etter første valgomgang.

Velgerne er skuffet over at korrupsjonen ikke er ryddet opp i, at regjeringen og nasjonalforsamlingen preges av krangling og kaos, og at tilstanden i landet ikke er bedre. Den stadige knivingen med statsminister Julia Timosjenko hjelper heller ikke på.

I tillegg skaper forholdet til den tidligere overherren Russland trøbbel. Russland liker dårlig at Ukraina orienterer seg mot EU og NATO, som har vært Jusjtsjenkos to store saker ved siden av å reformere styringssystemet og oppryddingen i domstoler.

NATO har avvist Jusjtjenkos inderlige ønske, om fast medlemskap, for å unngå å tirre russerne for meget. Et EU-medlemskap betinger bedre og raskere gjennomføring av reformene av byråkrati og næringsliv.

Presidenten har også fått resten av Europa på nakken, når de ukrainsk-russiske gasskranglene bokstavelig har kjølt ned et allerede vinterkaldt Europa.

Russlands president Dmitri Medvedev har heller ikke lagt skjul på at presidenten slettes ikke er noen favoritt i Kreml. I et brev til Jusjtsjenko i august anklaget Medvedev ham for å være anti-russisk og avsluttet brevet med at «Moskva ser frem til et bedret forhold under nytt lederskap.»

Så man kan jo spørre seg om hvorfor Jusjtsjenko brenner for fem nye år, når de forrige har vært som de har vært.

Noen spør også hva han skal finne på, hvis han ryker ut etter første valgomgang. Analytikere har svaret klart: Han satser på å bygge allianse med sin navnebror og rival Viktor Janukovitsj - og bli statsminister hvis Janukovitsj blir president.

Hva han skal finne på hvis Timosjenko går seirende ut, er mindre klart. Det er lite trolig at hun velger ut Jusjtsjenko, hvis hun klarer å ta hans plass.

Julia Timosjenko

«Gasprinsessen» er kallenavnet på statsminister Julia Timosjenko som regnes som en beinhard maktpolitiker - langt hardere enn presidenten. Ingen betviler hennes ambisjoner om å nå helt til topps.

To ganger har hun vært statsminister under Jusjtsjenko (januar-september 2005 og desember 2007-d.d.).

Hun var også visestatsminister med ansvar for energispørsmål da Jusjtsjenko var statsminister.

Timosjenko er utdannet økonom, og tjente seg rik på 1990-tallet på import av russisk gass til Ukraina. Selskapet Forente energisystemer oppnådde monopolstilling under privatiseringen av landets energisektor og milliardene fløt inn.

Anslagene på formuen er 60 milliarder kroner, og det heter seg at hun i 1997 kontrollerte rundt 25 prosent av Ukrainas næringsliv.

Timosjenko gikk inn i politikken i 1996 og har blitt gjenvalgt til parlamentet i alle valgene siden. I 2001 satt hun fengslet i 42 dager på grunn av anklager om økonomisk kriminalitet og smugling av gass.

Hun måtte gå av som statsminister første gang kun etter et halvt år, delvis som følge av nye korrupsjonsbeskyldningene, og delvis fordi hun lå stadig i konflikt med presidentens partifeller i nasjonalforsamlingen. Høyesterett annullerte senere korrupsjonsanklagene.

Timosjenko har - i likhet med Viktor Jusjtsjenko - sin base og sine velgere i Vest-Ukraina og det som kan kalles sentrale strøk. Hun kommer byen Dnepropetrovsk, som var et senter for sovjetisk militær-, atom- og romfartsproduksjon under sovjettiden, og mener Ukraina må satse stort på denne arven for å finne nye lønnsomme næringsveier.

I likhet med presidenten regnes hun som en vestvendt politiker - og i et land som sliter med orienteringen mellom øst og vest - er det til dels derfor de politisk har funnet sammen igjen gang på gang.

Timosjenko leder partiet Moderlandet, men har ved de siste to valgene stått i spissen for alliansen som også bærer hennes navn, Blokk Julia, sammen med sosialdemokratene. Alliansen har fått mellom 22 og 30 prosent ved de siste valgene.

Timosjenko regnes som en av de mest liberale politikerne i Ukraina. Og som en av de mest kompromissløse motstanderne av tidligere president Leonid Kutsjma og hans russiskvennlige regime, sto hun steilt sammen med Jusjtsjenko i ukene som fikk navnet Oransjerevolusjonen.

Like steilt har hun stått på sitt i gassstridene med Russland. Hvem som har vunnet og tapt i de stridene, kommer an på hvilke av avtalene EU har meglet frem som studeres.

Den senere tiden har hun vendt blikket noe mer østover, for å styrke sin posisjon og vinne velgere i andre deler av landet. Hun har forsøkt å komme på godfot med den russiske statsminister og tidligere president Vladimir Putin, som minst er en like hard nøtt og like maktglad som Timosjenko anses for å være.

Viktor Janukovitsj

Viktor Janukovitsj var president Leonid Kutsjmas utpekte etterfølger ved valget i 2004. Både Janukovitsj, som da var statsminister, og Kutsjma hadde vært ute en vinternatt før, var man usikker på seieren, så fikset man den.

Det ville folket ikke lenger godta, viste det seg, og Janukovitsj ble sendt i den «politiske skammekroken». Men han kom raskt til å spille en fremtredende rolle igjen, og høsten 2006 var han tilbake som statsminister - under Jusjtjenko.

Janukovitsj er økonom og maskiningeniør. Han kommer fra den russisktalende Donetsk-regionen øst i landet, hvor store deler av ukrainsk industri er samlet og som derfor er økonomisk meget viktig.

Janukovitsj, som var medlem av Kommunistpartiet under sovjettiden, var guvernør i Donetsk-provinsen i årene fra 1997-2002.

I tillegg henter den tidligere statsministeren også støtte fra sør. Både Øst- og Sør-Ukraina preges av sin russiske fortid både før og under sovjettiden, og Janukovitsj har fortsatt nære bånd til sovjettidens maktelite.

Han ble i sine yngre år dømt for overfall og voldtekt, men dette har ikke vært noe som har hindret ham politisk i ettertiden.

Janukovitsj gjennomførte da Jusjtsjenko var nødt til å utnevne ham som statsminister, en dreining av politikken fra EU-tilnærmingen til å nærme seg Russland. Han regjerte da sammen med sosialistene og kommunistene.

Inntil nylig stod Janukovitsj hardt på kravene om at russisk fortsatt skulle være et offisielt språk i Ukraina. Dette har han nå gått fra, for å tekkes velgere andre steder i landet.

Janukovitsj ligger i forhold til Jusjtjenko mer til venstre i politikken, mens Timosjenko plasserer seg midt mellom de to.

Han er ikke like reformhissig som den nåværende presidenten og statsministeren, men også han sier at flere sektorer må moderniseres skal Ukraina klare å videreutvikle seg og at landet trenger utenlandske investeringer.

Han fastholder at han vil opprettholde et godt forhold til USA og EU, selv om han mener forbindelsene til gamle sovjetpartnere har vært neglisjert for mye.

Men en ting er klart, tross Timosjenkos flørt med statsminister Putin; han Russlands soleklare favoritt til å overta presidentmakten i nabolandet.

Les: Mindre stygt spill i valgkampen