Til forskjell fra forrige presidentvalg, så spiller ikke de ledende presidentkandidatene på nasjonalistiske ideer. Tidligere kunne det gå ganske stygt for seg når det gjaldt språkbruk og beskyldninger.
- Hør:
- Hør:
Unntaket
Unntaket i år er Jurij Timoshuk fra det ukrainske nasjonalistpartiet «Frihet». Han forteller at de ble møtt med stein, egg og tomater da de demonstrerte mot ulovlig russisk innvandring i byen Sevastopol for snart tre uker siden.
Slagord som «Send komunistene i galgen», «død over fienden» og rosende ord om Ukrainas storhet, provoserte fram motaksjon fra byens befolkning.
Sevastopol på Krimhalvøya er hjemmebasen til den russiske svartehavsflåte. Innbyggerne er i hovedsak russiske, vel 70-80 prosent. I 2017 er det imidlertid slutt, da må den russiske flåten ha forlatt Sevastopol. Men enkelte nasjonalister vil framskynde prosessen.
Nasjonalisme på ukrainsk vis kan gi pussige utslag.
Helt annerledes
Men aksjonen på Krim er altså unntaket i årets presidentvalg, hvor første runde avholdes på søndag.
- Det er ingen av presidentkandidatene ved dette valget som uttrykker slike sterke meninger, sier analytiker Valery Govgalenko, som utgir den ukentlige avisen Absolutno Vse.
Han mener årets valg ikke kan sammenlignes med situasjonen som oppsto for fem år siden, da Oransjerevolusjonen veltet om på det første annonserte valgresultatet.
- I 2004 var det ikke mulig for opposisjonen å slippe til i TV og radio. Det var bare en side som fikk lov å komme fram. Når det i tillegg ble avslørt valgfusk for den første vinneren av valget, så førte det til en ekslosjon. Folk krevde forandring.
- Nå er situasjonen en helt annen. Folk får si hva de vil - og det har ført til at det ikke lenger er mulig å dyrke provokative løgner som tilspisser situasjonen, sier Govgalenko.
- Les:
Forbud mot demonstrasjoner
Men helt politisk fritt er ikke. For retten i Kiev i Ukraina har lagt ned forbud mot demonstrasjoner på Maidanplassen før, under og etter valget på ny president .
Maidanplassen ble det stedet hvor Oransjerevolusjonen utviklet seg og har derfor stor symbolverdi.
Bymyndighetene i Kiev så med stadig større bekymring på alle partiene og organisasjonene som søkte om å få avholde demonstrasjoner på nettopp Maidanplassen i forbindelse med søndagens valg - og fryktet at det kunne oppstå uro.
Byretten har derfor bestemt at det fra 9. januar til 5. februar ikke vil være lov å demonstrere på Maidan.
Både Nasjonalistenes organisasjon Frihet, Regionpartiet og Oransjerevolusjonens vinnere sammen med en rekke frivillige organisasjoner, ønsket å vise sine politiske meninger akkurat her.
Foreløpig er det ikke kommet offisielle kommentarer fra de ledende partiene på avgjørelsen. Regionpartiet til Viktor Janukovitsj har beleilig nok søkt om å få demonstrere på de fleste større offentlige plassene i Kiev - utenom Maidan.
Filer på formen
Både statsminister Julia Timosjenko og den første erklærte vinneren av presidentvalget i 2004, tidligere statsminister Viktor Janukovitsj, prøver nå å tiltrekke seg velgere i områder hvor de tidligere har sørget for å lage konflikt.
- Les:
Timosjenko nærmer seg det russiske Øst-Ukraina ved å ha blitt god venn med Russlands statsminister Vladimir Putin.
Viktor Janukovitsj gjør seg lekker overfor Vest-Ukraina ved å gå bort fra det mangeårige kravet om at russisk skal være et offisielt språk i Ukraina.
Sittende president Viktor Jusjtsjenko, som i likhet med Timosjenko har sin velgerbase i Vest-Ukraina, ligger håpløst etter på meningsmålingene med kun tre prosents oppslutning og ingen teller egentlig med han lenger.
Så langt leder Janukovitsj meningsmålingene. Men ingen av de to kan regne med å få over halvparten av stemmene ved søndagens valg.
Derfor vil det etter alle solemerker bli avholdt en ny valgomgang 7. februar hvor de to vil kjempe om folkets tillit.
