Avgjørelsen til ICC i mars i fjor om, for første gang, å tiltale et sittende statsoverhode vakte både oppsikt og strid.
Det er krigen i Darfur som Omar al-Bashir må svare for.
Bashir er tiltalt for sju ulike punkter for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
I dag avgjorde et ankepanel i ICC, at aktors bevisbyrde er stor nok til å tiltale den sudanske presidenten også for folkemord.
Se her.
Dermed er det opp til dommerne ved domstolen å avgjøre om en folkemord-anklage føyes til den foreliggende tiltalen. Første gang ble bevisene på dette punktet vurdert som for svake.
Det er klare juridiske forskjeller på hva som defineres som krigsforbrytelser, krigsforbrytelser mot menneskeheten og folkemord.
- Les:
- Les:
Bashir og regjeringen anklages for å ha støttet opp om arabiske militser som drepte tusener av svarte kristne i Darfur-regionen vest i landet under voldsbølgen i 2003 og 2004.
Domstolens anklagere mener at Bashir som president har det øverste ansvaret for drap på 33.000 sivile i Darfur-regionen.
For at presidenten skal kunne dømmes for folkemord, må det kunne bevises at presidenten og hans regjering hadde til hensikt å utrydde de etniske gruppene fur, masalit og zaghawa.
- Hør:
Bashir på sin side hevder at han ikke hadde kontroll over hva ulike grupper foretok seg i sør.
Ifølge FN har 300.000 mennsker mistet livet under konflikten i Darfur, ytterligere 2,7 millioner har flyktet.
Utenlandske organisasjoner vist ut
Reaksjonene i det offisielle Khartoum var ifølge BBC raseri, da tiltalen ble kjent i fjor. 11 utenlandske hjelpeorganisasjoner ble øyeblikkelig vist ut av landet.
- Les:
- Les:
- Les:
Som følge av ICC-tiltalen ble det utstedt en internasjonal arrestordre på Bashir, som i praksis betød at han ikke kunne bevege seg utenfor Sudan uten risikoen for å bli pågrepet og sendt til Haag.
Myndighetene gjorde det raskt klart at de kom ikke til å utlevere presidenten. Navnene på flere av regjeringsmedlemmene er også å finne i tiltalematerialet mot Bashir.
Flere arabiske og afrikanske ledere valgte også å støtte Bashir, og han har avlagt flere visitter til både Qatar, Etiopa og Zimbabwe blant annet.
Også den Afrikanske union har stilt seg bak Bashir og hevder at Den internasjonale straffedomstolen har blinket seg ut afrikanske land.
- Det er doble standarder her, en for fattige nasjoner og en for rike, en for store nasjoner og en for små, sa Jean Ping, som er den mest fremtredene diplomaten i AU.
Hindrer demokratiske reformer
I en uttalelse fra myndighetene i dag, heter det at en avgjørelse fra ICC om å tiltale presidenten for folkemord, kun er politisk betinget vil legge hindringene i veien for valgene som er planlagt avholdt i april. Og at domstolen vil påvirke samtalene som pågår med opprørsgrupper.
- Denne prosedyren fra ICC er bare for å stanse forsøkene fra den sudanske regjeringen om å gjennomføre valg og et fredelig maktskifte, og ødelegge de pågående forhandlingene, sier en talsmann til nyhetsbyrået Reuters.
Video: Bakgrunn for konflikten i Darfur.
Bashir selv hevdet tiltalen var en vestlig konspirasjon mot ham, Sudan og islam.
Sudansk statlig media fremstilte presidenten som en stor utfordrer til vestlig hegemoni. Presidenten har også steget i popularitet, mange mener tiltalen er en innblanding i landets suverenitet.
Må revurdere forholdet
Frem til nå har tiltalen ikke fått noen store konsekvenser for Sudan og Bashir, bortsett fra at han ikke reiser til land som har anerkjent ICC, og for hjelpeorganisasjonene som måtte avslutte arbeidet.
Ingen land har brutt de diplomatiske forbindelsene eller trukket tilbake bistandspenger, ifølge nyhetsbyrået AFP. Det har heller ikke vært noe fall i investorlysten fra Midtøsten eller Asia.
Med en dom for folkemord fra et FN-organ, må vestlige land ta stilling til hva de skal gjøre i forhold til Sudan, hvis Bashir blir sittende ved makten.
I USA, som har presset på straffedomstolen for en utvidet tiltale, er det tatt til orde for å innføre økonomiske sanksjoner mot Sudan, men Obama-adminstrasjonen har foreløpig ikke tatt stilling til dette.
Sudan-aktivister mener EU i så fall må følge dette opp. En av de største investorene i Sudan er det franske oljeselskapet Total.
USAs president Barack Obama kommenterte situasjonen for to dager siden.
- Vi må få en varig fred i Darfur, men det vanskeliggjøres av konflikten mellom nord og sør, sa Obama da.
- Vi mener president Bashir bør melde seg for domstolen for å bli stilt for retten, sier en representant for amerikansk UD i dag.
Konflikten trappes opp
Det fryktes at volden i den problemfylte regionen nå skal eskalere, og at opprørsgruppene i Darfur skal bruke folkemordanklagene som legitimering for sin sak.
Og at en folkemordtiltale kan skape vansker for en allerede vanskelige fredsprosess - på begge sider. Konflikten har vart i sju år, og svært mange lider under den.
Man frykter også at en ytterligere isolert Bashir vil kunne legge hindringer for det internasjonale nærværet i Darfur. En rekke bistandsorganisasjoner er fortsatt der, det samme med en fredsbevarende styrke fra FN og Den afrikanske union.
Sør-Afrikas tidligere president Thabo Mbeki foreslo at en rettssak kunne føres for en spesialdomstol med innslag av utenlandske dommere i Sudan. Få tror dette er en realistisk mulighet.
Men fortsatt er det langt frem for ICC. Det er foreløpig ikke klart når domstolen tar endelig stilling til om tiltale om folkemord blir tatt med, eller når en rettssak kan ta til.
