Hopp til innhold

Ti konspirasjonspåstander om månelandingen, og hvorfor de er feil

For femti år siden satte den amerikanske astronauten Neil Armstrong som det første mennesket sin fot på månen. Omtrent samtidig begynte konspirasjonsteoriene.

Astronaut James Irwin ved siden av det amerikanske flagget

FLAGGET VAIER IKKE I VINDEN: Å ikke trekke flagget helt ut på den horisontale avstiveren skapte en flott effekt som har gitt konspirasjonsteoretikerne vann på mølla i flere tiår. Bildet er tatt under Apollo 15 ekspedisjonen.

Foto: David Scott / Nasa

Hver eneste gang det kommer noe om Apollo-programmet, dukker konspirasjonsteoriene opp igjen..

Teorien er som følger: Amerikanerne landet aldri på månen. Det Nasa sier skjedde på overflaten, skjedde egentlig i et filmstudio.

Buzz Aldrin på månen med det amerikanske flagget

BEGYNTE MED APOLLO 11: Buzz Aldrin foran flagget 21. juli 1969, norsk tid. Astronautene i de påfølgende ekspedisjonen tonet ned flaggeffekten noe.

Foto: NEIL ARMSTRONG / NASA

Her er oversikt over de ti mest vanlige konspirasjonspåstandene, og forklaringene på hvorfor de ikke stemmer.

  • Påstand: Flagget vaier i vinden. Det er et bevis på at opptaket ble gjort på jorden, og ikke månen.

Forklaringen: Flagget var avstivet på toppen med en teleskopisk stang. Denne ble litt bøyd, og astronautene greide ikke å dra flagget helt ut. Det fikk derfor «bølger» som gjør at det ser ut som blafring i vinden.

Effekten var så kul at de påfølgende astronautene heller ikke trakk flagget helt ut.

Buzz Aldrin på månens overflate

INGEN STJERNER: Buzz Aldrin på vei for å plassere utstyr. Med en lukkertid på 1/250 sekund så samlet ikke kameraet nok lys til å fange opp stjerner på himmelen. Den framstår derfor som helt mørk.

Foto: Neil Armstrong / Nasa
  • Påstand: Bildene fra månen viser en helt svart himmel, men uten stjerner. Stjernene mangler fordi bildene ble tatt innendørs.

Forklaringen: Bildene fra månen ble tatt mens solen lyste opp landskapet. For å få til en korrekt eksponering av motivet, så var kameraene stilt inn på en lukkertid som gjorde at det mye svakere lyset fra stjernen ikke ble fanget opp.

Fotavtrykk på månen

SOM Å SETTE FOTEN I BETONG: Ett av fotavtrykkene til Buzz Aldrin på månen. Det er der nok fortsatt dersom det ikke ble tråkket ned i løpet av de få timene de var på overflaten.

Foto: Buzz Aldrin / Nasa
  • Påstand: Fotavtrykkene som er avfotografert er veldig skarpe i kantene og så godt definert at de må ha blitt avsatt i fuktig materiale. Det skal ikke være vann på månen, så dette er et bevis på at avtrykkene ble satt på jorden.

Forklaringen: Støvet på måneoverflaten er så finkornet og med så skarpe kanter at fotavtrykkene ble perfekt bevart. Grunnen til de skarpe kantene er at støvet ikke har blitt polert av vinddreven bevegelse og av regn.

Neil Armstrong på månens overflate

SKYGGER TIL BESVÆR: I ett av de få bildene av Neil Armstrong på månens overflate arbeider han i skyggen av månelandingsfartøyet. På grunn av alt det reflekterte lyset, så er det mulig å se ham.

Foto: Buzz Aldrin / Nasa
  • Påstand: På noen av bildene fra månen er det mulig å se at objekter kaster to eller flere skygger. Det er bevis på at opptakene ble gjort i et filmstudio med flere lyskastere. En an annen variant av denne påstanden bygger på at det noen ganger er mulig å se detaljer i skyggene.

Forklaringen: Selv om solen er den dominerende lyskilden, så blir dette lyset reflektert av både landskapet, månelandingsfartøyet og ikke minst de hvite romdraktene til astronautene. Dette reflekterte lyset er nok til at det blir kastet skygger.

Andre varianter av denne påstanden peker på at på noen bilder har skyggene forskjellige retninger. Det er en effekt som kommer av at det fotograferte landskapet heller i forskjellige retninger.

Detalj i et bilde fra månens overflate. det viser et kryss på et flagg

FORSVINNER I DET LYSE: Her er ett av kryssene sett nært. Det hvite i flagget «blør» over og dekker streken delvis. Dette er fra en overeksponert kopi.

Foto: Nasa
  • Påstand: I noen av bildene så er deler av de «vitenskapelige kryssene» bak objektene som blir fotografert. Det er et bevis på at bildene har blitt manipulert i etterkant og ikke er tatt på månen.

Forklaringen: Disse kryssene, som kommer av Réseau-platene i kameraene, kan forsvinne i dårlige, overeksponerte kopier av bildene. De er alltid til stede i originalbildene.

På grunn av overeksponeringen i kopieringen så blir de tynne strekene visket vekk av de lyse feltene i bakgrunnen.

Stein på månens overflate med bokstaven C

HAR SKAPT MYE BRYDERI: Steinen med bokstaven C dukket opp på et bilde fra Apollo 16 ferden. Det er sannsynligvis et hår som lå på den fotografiske platen under kopieringen.

Foto: Nasa
  • Påstand: I ett av bildene er en stein markert med bokstaven C. Dette er et bevis på at det skjedde i et studio, og at det ble slurvet med studiodekoren.

Forklaringen: Det som ser ut som en bokstav er ikke til stede i originalbildet. Det er mest sannsynlig et lite hår som har kommet på fotopapiret under kopieringsprosessen.

Video fra månens overflate er synkronisert med sendingen NRK Dagsnytt gjennomførte natt til 21. juli 1969.

HAN VAR ALENE: Video fra månens overflate er synkronisert med sendingen NRK Dagsnytt gjennomførte natt til 21. juli 1969.

  • Påstand: Da Neil Armstrong gikk ut av månelandingsfartøyet så ble han filmet. Han skulle bli det første mennesket på månen, men hvem opererte så kameraet?

Forklaringen: Da Armstrong sto på stigen på vei ned til overflaten, trakk han i en snor som gjorde at et fjernsynskamera ble svingt i posisjon og begynte filmingen. Det var ikke behov for en kameraperson på bakken.

Landingsfartøyet Eagle på månen

BLÅSTE VEKK BARE LITT: Landingsfartøyet Eagle står på månens overflate i juli 1969. Under fartøyet er det ikke noe krater fra rakettmotoren.

Foto: Neil Armstrong / Nasa
  • Påstand: Månelandingen ble forfalsket. Et klart bevis på det er at nedstignings-motoren til landingsfartøyet ikke lagde noe krater.

Forklaringen: Materiale ble skutt vekk fra området rett under nedstigningsmotoren, men det er ikke mulig å se noe krater i bildene. Materialet som ble blåst vekk var ikke dypt nok.

Denne påstanden baserer seg på hva som ville ha skjedd på jorden, men på månen er de mye lavere tyngdekraft og motoren behøvde derfor ikke være så sterk.

Astronaut Harrison Schmitt på månens overflate

UENDELIG LANDSKAP: Astronaut Harrison Schmitt på månens overflate i 1972. Landskapet i bakgrunnen kan være flere titalls kilometer vekk, eller noen hundre meter.

Foto: Gene Cernan / Nasa
  • Påstand: Bildene fra overflaten er falske fordi den samme bakgrunnen går igjen i flere bilder fra forskjellige steder.

Forklaringen: På månen er det ingen atmosfære, så det er vanskelig å se forskjell på noe som er nært og veldig langt unna. Denne effekten ligger også bak mange andre påstander om uregelmessigheter i bilder og video fra overflaten.

Detaljer på overflaten ligner også på hverandre slik at det kan se ut til at de går igjen i forskjellige bilder.

Lunar ascent veichle in lunar orbit with earth in the background

JORDEN SOM BEVIS: Dette bildet viser oppstigningsdelen av landingsfartøyet Eagle. Bildet viser jorden i bakgrunnen. Skyene på jorden stemmer med observasjoner gjort på bakken og fra værsatellitter. Disse satellitten tok bare svart/hvitt-bilder.

Foto: Michael Collins / Nasa
  • Påstand: Hele månelandingsprogrammet er «fake news». Amerikanerne forsto på et tidspunkt at de teknologisk ikke ville greie å få det til og bestemte seg derfor for å lure hele verden.

Forklaringen: Teknologisk var amerikanerne i stand til dette. De hadde samlet mye kunnskap gjennom Polaris, Mercury og Gemini-prosjektene. Det amerikanerne teknologisk ikke var i stand på dette tidspunktet var å forfalske det hele.

Det største problemet ville ha vært å simulere effektene av lav tyngdekraft i vakuum. På video fra overflaten kan vi se at støv blir kastet ut i perfekte, saktegående baner. Det er en effekt som vi først nå, med gode grafikkmaskiner, er i stand til å reprodusere.

Støvet som blir kastet vekk fra hjulene kan bare ha blitt filmet på månen.

BEVIS: Støvet som blir kastet vekk fra hjulene kan bare ha blitt filmet på månen.

SISTE NYTT

Siste nytt