– Det var ikke sånn at jeg mener de driver smittespredningen, sier Anders Tegnell til Aftonbladet.
Det var i gårsdagens sending i SVTs «Aktuellt» at statsepidemologen ble spurt om forskjellen mellom Sveriges dødstall og dødstallene i andre nordiske land.
I programmet ble det vist til dødstallene i nordiske land de siste 30 dagene.
- Sverige: 97 døde per en million innbyggere.
- Danmark: 22 døde per en million innbyggere.
- Norge: 13 døde per en million innbyggere.
- Finland: 9 døde per en million innbyggere.
Tegnell mente det snarere er Norge og Finland som skiller seg ut fra andre europeiske land.
– Det er en rekke forskjeller som er veldig åpenbare. Dette er land som er relativt tynt befolket og har små befolkninger. Med små grupper av innvandrere som har vært veldig aktive i mange land. Så det er en rekke forskjeller mellom oss og disse, og som gjør at vi ligner mer på land nede i Europa, sa Anders Tegnell i sendingen.
Reaksjoner
Uttalelsen fra Tegnell vakte reaksjoner.
– Det at mennesker med utenlandsk bakgrunn i samfunnet vårt er blitt hardere rammet av covid-19, skal ikke tolkes som at vi ville hatt betydelig færre infeksjoner uten disse menneskene, skrev Tove Fall, professor i molekylær epidemiologi, på Twitter.
Økonom Jonas Vlachos ved universitetet i Stockholms universitet var enig i Falls kritikk.
– Den beste studien hittil på dette feltet viser også at responsen på restriksjonene ikke var forskjellig mellom innvandrertette områder og andre, skriver han på Twitter.
Beklager
Tegnell beklager måten han uttrykte seg på.
– Det var et uheldig ordvalg, det var ikke slik at jeg mente at de driver smittespredningen. Selvfølgelig har jeg alltid vært tydelig på at dette ikke er tilfelle. På den annen side er det en gruppe som er blitt rammet veldig av infeksjonen, sier Tegnell til Aftonbladet.
Han fastholder forklaringen om at de nordiske landene ikke kan sammenlignes med hverandre når det gjelder smittede og døde av koronaviruset. Både på grunn av forskjellene i befolkning, befolkningstetthet, demografi og reisevaner.
– Det vil selvfølgelig påvirke hvor mange som smittes. Derfor bør én av faktorene være den store forskjellen mellom Norge, Sverige og Finland, sier Tegnell.
I Sverige er det også flere med utenlandsk bakgrunn. Tegnell understreker at utenlandsfødte er blitt hardere rammet av koronavirus enn andre deler av befolkningen.
– Det er selvfølgelig veldig uheldig på mange måter. Men det var uheldig av meg å bruke det ordet, for det var slett ikke det jeg mente, sier Anders Tegnell.
Tema også i Norge
FHI påpeker i to rapporter denne uken at utenlandsfødte personer som bor i Norge synes å være hardere rammet av covid-19 sammenliknet med personer som er født i Norge.
Arbeidsinnvandrere er også hardere rammet, påpeker FHI.
Siv Jensen og Jon Helgheim fra Frp skrev i november en kronikk på NRK Ytring der de hevdet Erna Solberg har berøringsangst for dette temaet.
«Vi kunne trolig latt være å innføre de mest inngripende tiltakene dersom smitten blant innvandrerbefolkningen hadde vært mer lik øvrig befolkning,» hevdet de.
Statsministeren hadde da advart mot hets av innvandrere i et intervju i Aftenposten.
Det samme gjorde helseministeren.
– Vi har ingen indikasjon på at denne delen av befolkningen har mindre ansvarsfølelse og bryr seg mindre. Det å påføre skam virker mot sin hensikt, sa Høie.
Rettelse: I en tidligere versjon av saken kom det ikke fram at dødstallene per innbgger i de nordiske landene var de siste 30 dagene. Sverige har totalt over 7000 døde, og rundt 700 dødsfall per million innbygger.
