Snapshots fra et ventende New York

New Yorks pulserende rytme kan merkes og høres igjen.

Familier trekker ut og strekker seg i parkene. Kafeene har satt opp bord og stoler der biler stod i stampe.

Flere kontorlys i høye bygg er skrudd på. Skyskraperne reflekterer sola og kaster lysstråler ned i asfaltjungelen.

Byen lades opp.

Matvogna på hjørnet steker nesten like mye halalkylling og lam, med hot and white sauce, som før pandemien.

Sammys vogn har stått på samme sted i flere år på Manhattans sjette aveny. Fire måneder stengt på det verste.

Et rotterace

Også kloakkrottene koser seg og kommer til overflaten. Det kan ta mange timer før søppelsekker hentes ut av varmen.

Nok tid til å lage hull i posen.

Ikke rent sjelden tar vinden tak i papir og isopor, med matrester, og gir avfallet en luftetur. Renovasjonsetaten, som andre bransjer, sliter med å fylle stillinger.

Det er synlig. Bokstavelig talt.

Pandemien har satt folk i bevegelse. Ut av den trange byen. Jobbytte, hvis mulig.

De som har råd til det, følger trenden og snakker om en balanse mellom arbeid og livsstil. Det hørte vi ikke så mye om før koronaviruset.

New York har våknet fra narkose

Halvannet år med covid-sykdom har gjort noe med denne vakre, inspirerende, kreative, frustrerende metropolen.

Etter noen dager i et gjenåpnet Norge denne uka, blir forskjellene enda tydeligere.

Her er det en daglig kamp med premier for å lokke folk til å ta vaksine.

Akkurat i mitt nye nabolag har rundt 80 prosent av innbyggerne en dose innabords. Fullvaksinerte utgjør rundt 60 prosent i delstaten New York. Enda færre nasjonalt.

Alle har hørt at de bør holde litt avstand, men forsiktigheten viker hvis det går for sakte. Og det kan det fort gjøre.

New York State of Mind

Newyorkerne har ikke glemt. Det er med stolthet de bærer stempelet som USAs mest uhøflige innbyggere.

Vennligheten og omtanken til andre, sveipes til venstre om du ikke holder jevn fart og retning. Vingling på Fifth, liksom?

Egentlig litt deilig å kjenne på.

Atomsfæren er til å kjenne igjen når mennesker med ulik bakgrunn, størrelse og tempo siver ut i gatene, og arrogansen og frekkheten følger etter.

Det er mye som konkurrerer om oppmerksomheten på de brede betongfortauene:

• boblende latter
• klirring i glass
• improviserte suvenirbord
• de ikoniske hotdog-vognene
• store vanndammer fra forrige uvær i gatekryssene
• en gjennomsvett jogger, som oppfører seg som om du er luft
• en gruppe mennesker som står stille og stirrer opp på ingenting, lenge nok til at også andre stanser for å se opp på ingenting.

Kelnere sjonglerer mellom gjester og pleksiglass. Fotgjengere er bøyd over mobilen. Sykkelbud tråkker på uten bremser, men med signalhorn.

Om ikke annet, tør folk møtes og samles igjen. Fysisk.

Korrespondentbrevet fortsetter under billedgalleriet

New York er fortsatt i pandemi-modus, men det blir stadig flere personlige møter.

Endelig mer enn virtuelle møter 4 bilder

Uteserveringene har spist seg inn på veibanen. Trafikken er snevret inn, men tutingen er ikke blitt kortere av den grunn.

Milevis med arealer og gater er frigjort på Manhattan under pandemien.

Et nytt bybilde

Asfalten blir slukt av benker, blomster, kunst og lekeplasser. Hver uke stenges nye kvartaler eller veistumper, midlertidig, slik at folk kan komme seg ut av leilighetene og bli bedre kjent med nabolaget.

Der jeg bor, er gata stengt i begge ender i deler av skoletida slik at barna har et sted å boltre seg på, et pusterom, i friminuttene.

Dette er en bedre kulisse enn samme tid i fjor. Da lå det meste nede.

Hjemmekontor og innreiseforbud gjorde byens slitne og uheldige mer synlige og sårbare. Tomme gater og tunge sinn.

Fortsatt er det munnbind overalt.

Utesteder er pålagt å sjekke om du er vaksinert om du vil inn. Ja, noen benytter det også til å sortere klientellet, mistenker jeg.

Jeg gikk en tur langs promenaden på Manhattans vestbredd en 26 grader varm ettermiddag. Oppdaget et trivelig sted med palmer og parasoller.

Vaksinelappen hadde jeg glemt igjen, men under åpen himmel pleier det ikke være et problem. Men neida, der hadde de bestemt at du måtte ha bevis også utendørs ved Hudson-elva.

Jeg tror nok det var shortsen eller for stor skjorte de reagerte på. De andre gjestene så ut til å ha tettsittende klær og bukser som ikke nådde ned til sokkeløse sko.

Avvisningen kom under New Yorks koronapåkledde moteuke, men det var altså manglende vaksinebevis som var den offisielle forklaringen.

Nå har jeg iallfall lastet opp vaksinesertifikatet i New Yorks egen mobilapp, NYC Covid Safe, i tilfelle jeg vil gjøre et nytt forsøk.

Hvis det ikke er katt, hva er det da?

En annen observasjon: det er mange hundeelskere her.

Under pandemien gikk tallene på omplasserte hunder fra dyrebeskyttelsen i været i takt med koronaisolasjon og kjedsomhet.

I oppgangen bjeffes det bak flere dører hvis jeg triller en koffert etter meg.

Det er en hundevennlig by, men det lukter kattepiss.

En nyvunnen frihet. Den nye vinen. En seier for legaliseringsbevegelsen.

Merker du ikke marihuana-stanken lenger under en gåtur, kan det være et faresignal. Da er det tid for å ta en koronatest. Det er ikke langt mellom testteltene.

Cannabis er blitt lovlig, eller avkriminalisert, i New York. Snart er milliardindustrien på plass med lisenser for å dyrke, distribuere og selge marihuana.

Varebilene står i kø i trangere gater enn før for å fylle skrinne hyller. Klær, sko, elektronikk.

Det har vært et uvant magert utvalg fordi varene ikke er levert fra koronarammede fabrikker eller kjørt ut fra havnene. Men nå begynner fancy butikker og innovative restauranter å forberede seg, som om det var kuslipp på Bygdø kongsgård.

Ett av stedene, som har gitt meg en av de mest minnerike matopplevelser her, prøver også noe nytt.

Restauranten, kjent for sine stjerner, har blitt grønn.

Vegansk. Dyrt uten dyr.

Selv New York Times syns synd på grønnsakene som danderes i uante former og erstatter kjøttet på den plantebaserte menyen.

Samme uke som to modige journalister er tildelt fredsprisen, feirer høyrefyrtårnet Fox seg selv og sine 25 år på lufta.

Ut å sjekke puls

Jeg er spent på om det blir mer fest. President Joe Biden har nettopp proklamert at nordmenn og skandinaver i USA, anslagsvis 11 millioner, også i år skal feires for hva vikingen Leiv Eiriksson gjorde for 1000 år siden.

Han steg i land på amerikansk jord trolig som første europeer.

Merkedagen 9. oktober, Leif Erikson-day, ses på som et slags startskudd for den organiserte utvandringen fra Norge.

Så, start spreading the news: det var altså nordiske immigranter som nasjonen kanskje hyllet lørdag, selv om de kom flere hundre år etter den norrøne oppdagelsesreisende.

Det skulle gjerne vært flere timer i døgnet akkurat nå.

Men, om det er en sti å følge, finner vi den. Og fins den ikke, gjør vi som newyorkere flest: vi lager en.

Les flere korrespondentbrev her