Hopp til innhold

Russisk aktivist: – Jeg hadde to valg. Slette alt fra sosiale medier, eller forlate Russland

Kunstneren forteller om overvåking, trakassering og frykten for å bli satt i fengsel.

Marina Shamova

AKTIVIST: – Hvis en er stille, kan en leve i Russland. Men det er ikke mitt liv, sier Marina Shamova.

Foto: Kristin Granbo / NRK

Jeg hadde ingen planer om å reise så fort. Det var vennene mine som sa jeg burde dra.

Marina Shamova (31) ville bli i St. Petersburg og kjempe videre. Protestere. Dele informasjon. Få flere til å innse at hva Russland gjør i Ukraina.

Men vennenes advarsler fikk frykten til å sette seg. Hjemmene deres var blitt ransaket. Flere av dem hadde blitt arrestert.

Det var i seg selv egentlig ikke noe nytt. Marina har selv blitt arrestert flere ganger tidligere.

Men den nye loven har endret alt. Det virket sannsynlig at aktivismen nå ville ende i en fengselsstraff.

To valg

Ifølge den nye loven risikerer en inntil 15 års fengsel for å «spre falske nyheter» om krigen i Ukraina.

Jeg hadde to valg. Slette alt fra sosiale medier, eller forlate Russland.

Marina er en russisk ikke-binær danselærer og performancekunstner.

Hen bruker kunsten aktivt i sin aktivisme for menneskerettigheter i Russland. Sosiale medier er et verktøy for å nå ut til flere med budskapet.

                    

Marina Shamova

Marina deler sine protestaksjoner på sosiale medier som Instagram.

Foto: Kristin Granbo / NRK

Det var ikke et alternativ for meg å slette alt. Jeg vil si det jeg vil si.

Det ble et spørsmål om å få være seg selv, åpent og ærlig, eller å sensurere seg selv.

Hvis en er stille, kan en leve i Russland. Men det er ikke mitt liv.

Flere russere søker asyl

Tusenvis av russere har forlatt hjemlandet etter at krigen i Ukraina startet.

Mange reiser til Tyrkia og land i Sentral-Asia og de sørlige delene av Kaukasus. Det er vanskeligere å komme seg til land som Norge, som krever visum.

Men tall fra UDI viser at asylsøknader fra russiske statsborgere nå øker i Norge.

Totalt 13 russiske statsborgere søkte asyl i 2021. 6 søknader fra russere ble mottatt i januar. I februar var det 5.

Siden starten av mars er tallet 71.

Arrestasjonen

3. mars ble Marina arrestert. Sammen med elever fra et kurs hen underviste, bestemte de seg for å dra til en demonstrasjon.

Det var som om politiet visste hvem jeg var. Det første de gjorde var å ta av jakken min, og se etter antikrigsslagord under.

Med sin dans og performancekunst demonstrerer Marina mot krigen i Ukraina.

Jeg bestemte meg for å forlate Russland, og vente på visum et annet sted.

Turen gikk først med tog til Moskva. Deretter ble det fly til Armenia. Å komme seg ut av Russland, vekk fra det russiske politiet, ga en viss trygghet.

Imens satt en bekjent i Norge og lette gjennom alle sine kontakter for å finne en måte å hjelpe Marina.

Veien ut

Elin Már Øyen Vister driver Røst Artist in Residence. Det er en kunstnerdrevet forening som driver solidaritetsarbeid og tilbyr gjesteopphold for skapende og utøvende kunstnere.

Gjennom sitt nettverk har Elin Már de siste ukene bistått kunstnere og aktivister i Russland. De som på grunn av sin motstand mot krigen og regimet ser seg nødt til å forlate landet.

Ikke alle kan ta kampen fra fengsel. Er du kvinne, skeiv, trans, eller har barn, så er det ikke trygt.

                    

Elin Már Øyen Vister

Elin Már Øyen Vister jobber spesielt for å hjelpe LHBTQ- og feministkunstnere og -aktivister.

Foto: Kristin Granbo / NRK

Men sanksjonene har gjort det vanskelig for folk å reise. Det går ikke fly mellom Russland og Vesten og det er vanskelig å overføre penger.

Norge stengte også midlertidig sentrene for mottak av visumsøknader i Russland, på grunn av problemer med betalinger.

Det er mangel på politisk vilje til å hjelpe russiske dissidenter, mener Elin Már, som måtte ty til innsamlede midler for å hjelpe med mat, reise og visum.

Hittil har det bidratt til at tre russiske kunstnere har klart å forlate Russland.

Farlig å ytre seg

Nå er det farlig å ytre seg. Og det er betydelig færre plattformer hvor man kan ytre seg.

Det forteller Inna Sangadzhieva. Hun er Russlandkjenner og rådgiver i Helsingforskomiteen.

Sangadzhieva har fulgt utviklingen i protester i Russland over de siste tiårene. Hun forteller at de har økt i styrke. Nye protestanter har kommet til.

De føler seg mindre og mindre ivaretatt av staten, og ser fredelig protest som en mulighet til å uttrykke sin uenighet. Det på tross av at de fleste som deltar i protestene vet at de kan bli banket opp, satt i fengsel, eller få bot. De kan til og med miste jobben eller studentplassen på universitetet. Likevel tar de til gatene.

Inna Sangadzhieva, rådgiver Helsingforskomiteen.

Inna Sangadzhieva er Russlandkjenner og rådgiver i Helsingforskomiteen.

Foto: Helsingforskomiteen

Siden starten av krigen har enda flere knyttet seg til demonstrasjonene.

Det er veldig mange som for første gang deltar i protester for å vise sin holdning til krigen. Det har blitt et spørsmål om samvittighet for dem.

Samtidig har også responsen fra myndighetene blitt mer brutal.

Den har blitt mye hardere. Selv om vi som overvåker menneskerettssituasjonen i landet har snakket om en forverring hvert år siden 2011, så har de siste ukene blitt enda tøffere. Det virker på meg som om politiet har fått carte blanche, både til bruk av vold, elektrosjokk, og til og med tilfeller av tortur mot de som blir arrestert.

Over 15.000 arrestert

Over 15.000 personer har siden starten av krigen blitt arrestert i Russland for å ha demonstrert mot invasjonen av Ukraina.

Det opplyser OVD-Info, som overvåker protester og fører oversikt over pågripelser og andre reaksjoner.

Protest i Russland

En mann blir pågrepet av politi i Moskva søndag 13. mars.

Foto: AFP

Forrige uke rapporterte organisasjonen om flere antikrigsprotester som endte i bøteleggelser, fengslinger, oppsigelser og til og med kriminalsaker.

Blant annet skal en innbygger i Smolensk ha blitt siktet for å spre falske nyheter om den russiske hæren. Han skal ha plassert lapper med antikrigsbeskjeder ved siden av prislapper på et supermarked.

Vurderer å reise tilbake

Det er slike reaksjoner Marina frykter. Men for nå er hen trygg. Gjennom en LHBTIQ-organisasjon i Litauen fikk hen visum. Det tillater også en reise til Norge, hvor Elin Már har sikret Marina mulighet til å jobbe med kunsten sin i noen måneder.

Marina Shamova i Oslo

Marina er nå i Oslo, og skal reise til flere steder i Norge og Sápmi for å jobbe med kunsten sin.

Foto: Kristin Granbo / NRK

Frykten for å havne i fengsel og bli utsatt for trakassering av myndighetspersoner kan nå legges til side. Men bekymringene gnager fortsatt.

Hva om politiet går etter familien i stedet? Hva skjer med vennene, de som ikke har kommet seg ut av Russland?

Jeg lurer på om jeg bør dra tilbake og heller være i fengsel, sier Marina.

For en kan kjenne redsel når en protesterer. Frykt for å bli arrestert og havne i fengsel. Men det er andre ting jeg egentlig er redd for. Jeg er redd for atomkrig, eller hvor mange som vil dø i denne krigen. Det er verre enn å bli arrestert.

Les også Russisk rulett med kjærligheten

Veronika (t.v.) og Aleksandra

SISTE NYTT

Siste nytt