Hopp til innhold

Rakettregnet fortsetter å falle, men den ukrainske slagmarken fryser fast

– Tendensen er at kampene blir mindre omfattende fordi de militære styrkene på begge sider blir mindre i størrelse, sier professor Tormod Heier.

En ukrainsk soldat søker dekning etter å ha fyrt av et skudd med en granatkaster i Donetsk fylke.

SØKER DEKNING: En ukrainsk soldat søker dekning etter å ha fyrt av et skudd med en granatkaster i Donetsk fylke. Det har vært mye mildvær og regn i området den siste tiden. Allikevel er slagmarken i ferd med å fryse fast.

Foto: IHOR TKACHOV / AFP

Det har gått 292 dager siden starten av krigen i Ukraina. Nok en gang er det bare små bevegelser ved frontlinjen.

– Det er ikke lenger store bataljoner, de har blitt kompanier. Da er det ikke så mange soldater på frontlinjen. Da blir det ikke de samme store slagene, forklarer Tormod Heier til NRK.

Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner, forskningsleder ved Stabsskolen

Tormod Heier

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Han er professor i militær strategi og operasjoner ved stabsskolen til Forsvaret.

Heier sier det riktignok er en del harde kamper både i sør og i øst, men at det er nettopp dette ukrainerne nå forsøker å unngå.

– Utfordringen for ukrainerne ligger i å unngå de tunge og avgjørende slagene, sier Heier.

– Da kan ukrainerne risikere å brekke ryggen.

Oppdatert Ukraina-kart 13.12

INSTITUTE FOR THE STUDY OF WAR AND AEI'S CRITICAL THREATS PROJECT / NRK (Oppdatert 13. desember 2022)

INSTITUTE FOR THE STUDY OF WAR AND AEI'S CRITICAL THREATS PROJECT / NRK (Oppdatert 13. desember 2022)

Samtidig fortsetter det krigsherjede landet den utrettelige innsatsen for å få støtte fra Vesten.

– De er veldig opptatt av å ha nære bånd til amerikanerne for å få tilgang til mye god etterretning, altså informasjon om hvor de russiske styrkene ligger, forklarer Heier.

– Og så forsøker de fortsatt å få tilgang på vestlig våpenhjelp, slik at de kan bruke avansert rakettartilleri. Det kan de bruke til å skyte soldatene som ligger nedgravd uten at de kan skyte tilbake. Da kan Ukraina binde opp russiske styrker, samtidig som kjøretøy omringer dem og nedkjemper dem, legger professoren til.

Missilforsvarssystem fra Raytheon i Slovakia

USA vil gi missilforsvarssystemet Patriot til Ukraina, som her er avbildet på en militærbase i Slovakia i mai.

Foto: RADOVAN STOKLASA / Reuters

Flere eksplosjoner i Kyiv

Det har vært flere eksplosjoner i Ukrainas hovedstad Kyiv, opplyser ordfører Vitalij Klitsjko onsdag. De første meldingene om eksplosjoner kom litt før klokken 6.

Ifølge ordføreren dreier det seg om bydelen Sjevtsjenko. Det er en gammel bydel som inneholder flere kjente bygninger, som for eksempel St. Sofia-katedralen.

På meldingstjenesten Telegram opplyser Klitsjko i 6.30-tiden at de har skutt ned ti iranskproduserte droner av typen Shahed, ifølge NTB.

Opplysningen er foreløpig ikke bekreftet av uavhengige kilder.

Redningsarbeidere og politi undersøker dronedeler der en bygning ble ødelagt i et russisk angrep. Fra Kyiv onsdag 14. desember.

Redningsarbeidere og politi undersøker dronedeler der en bygning ble ødelagt i et russisk droneangrep. Fra Kyiv onsdag 14. desember.

Foto: GLEB GARANICH / Reuters

USA vil gi viktig missilforsvar til Ukraina

Tirsdag kveld kunngjorde USA at de er i ferd med å sluttføre planene sine om å gi Ukraina missilforsvarssystemet Patriot.

Dette systemet, produsert av amerikanske Raytheon Technology Corp, kan brukes til å avskjære raketter mens de er i luften.

– Dette kommer til å være absolutt avgjørende for å møte utfordringene Ukraina står overfor. Særlig hvis russerne får kortdistanse missiler fra Iran, sier den tidligere militæroffiseren Alexander Vindman til Reuters.

Melder om vellykket angrep mot kritisk bro i sør

Et eksempel på at rakettartilleri er viktig, kan ha kommet med et ukrainsk angrep mot en bro i den sørlige byen Melitopol tirsdag.

Byen ligger ved Molochna-elven, som deler Zaporizjzja fylke i øst og vest.

Videoer lagt ut av proukrainske medier viser omfattende skader på broen, som er viktig for å frakte militær materiell og styrker gjennom den søndre delen av Ukraina.

Angrepet kommer bare to dager etter at Ukraina lyktes med et angrep mot en russisk militærleir i Melitopol. Ved hjelp av Himars-raketter skal de ha forårsaket store materielle skader og drept flere soldater.

Eksperter har tidligere pekt på broer og elvers viktige strategiske rolle i krigen. Tirsdag kveld kunngjorde også Utenriksdepartementet at Norge gir ti broer til Ukraina.

Les også Ukrainas store vannkrig

Ukrainske styrker krysser Donetsk-elven ved hjelp av en flytende bro etter å ha gjenintatt områdene rundt Izium i Nordøst-Ukraina.

Russland hevder kontroll over 50 prosent av Donetsk

I øst er kampene hardest rundt den historiske byen Bakhmut, i Donetsk fylke.

Donetsk er et av de fire fylkene Putin erklærte som en del av Russland i september. Annekteringen, som er ulovlig under folkretten, har blitt fordømt av Ukraina og vestlige land.

Ifølge den russiskutnevnte lederen i regionen, Denis Pusjilin, går fremmarsjen sakte. Samtidig slo han fast at russiske styrker nå kontrollerer over 50 prosent av fylket, ifølge nyhetsbyrået Ria.

SISTE NYTT

Siste nytt