Oppdagelsen gjør det mulig å undersøke og etter hvert behandle sykdommen som 40.000 nordmenn lider av.
I en undersøkelse som har omfattet mer enn 6.000 frivillige, fant forskerne at en spesiell variant av genet SORL1 var vanlig blant folk som fikk Alzheimer sent i livet.
Denne genvarianten fører til at et protein i hjernecellene blir unormalt tykt og klebrig, og rett og slett tetter til cellene i hjernen.
- SORL1 er enda en viktig, kritisk brikke i Alzheimer-puslespillet, sier Richard Mayeux, forskningssjef ved Taub Institute for Research on Alzheimer's Disease and the Aging Brain.
Norsk professor: - Svært interessant
Professor i psykologi, Ivar Reinvang, sier til NRK.no at oppdagelsen av dette Alzheimer-genet er et interessant funn, og forteller at forskerne ved Taub-instituttet, med professor Mayeux i spissen, er blant de aller ypperste innen Alzheimer-forskning. Reinvang slutter seg Mayeux' utsagn om dette er en viktig brikke i den videre forskningen.
- Dette er svært interessante funn, men er likevel bare en av mange faktorer som kan være med å bremse, eller hindre prosessen som fører til demens, sier professor Ivar Reinvang ved Universitetet i Oslo.
Alois Alzheimer
Det var den tyske legen, Alois Alzheimer, som først identifiserte symptomene og de histologiske funnene ved det som nå kalles Alzheimers sykdom. Han observerte sykdommen hos en pasient i 1901.
Alzheimers sykdom er en neurodegenerativ sykdom som leder til demens, og angriper først og fremst en del av hjernen som har betydning for hukommelsen. Svekket stedssans er blant de første symptomene.
