Hopp til innhold

Har over 40 prosents oppslutning – kan nektes å stille i presidentvalg

Nye regler gjør at Marine le Pen og andre kan bli nektet å stille ved vårens presidentvalg i Frankrike. – En demokratisk skandale, sier norsk professor.

Marine Le Pen, Jean-Luc Mélenchon og Eric Zemmour ligger til sammen an til 42,5 prosent av stemmene i det franske presidentvalget.

Marine Le Pen, Jean-Luc Mélenchon og Eric Zemmour ligger til sammen an til 42,5 prosent av stemmene i det franske presidentvalget.

Foto: Joel Saget / AFP

10. april går første runde i det franske presidentvalget av stabelen. Så langt er det ingen som vet hvem som blir de viktigste kandidatene.

For å være med i valget må en kandidat ha underskrifter fra 500 personer. Og ikke 500 tilfeldige personer, men 500 av Frankrikes totalt drøyt 40.000 folkevalgte.

De som skal skrive under kan være folkevalgt på alle nivåer, men de aller fleste er borgermesterne i Frankrikes rundt 36.000 kommuner.

I år er det innført en ny regel; det er offentlig hvem som skriver under. Resultatet er at en rekke av kontroversielle kandidater sliter med å få nok underskrifter.

Tre populister

Blant de som nå sliter med å skaffe nok underskrifter er høyrepopulistene Marine Le Pen og Eric Zemmour, samt venstrepopulisten Jean-Luc Mélenchon.

På en meningsmåling Ifop publiserte tirsdag fikk de tre kandidatene en oppslutning på til sammen 42 prosent.

En oversikt fra Grunnlovsrådet viser at onsdag hadde Le Pen bare 139 av de nødvendige 500 underskriftene. Zemmour har 149 og Mélenchon 224 underskrifter.

Mer konvensjonelle kandidater som president Emmanuel Macron har allerede sikret seg nok underskrifter.

Macron har 926 underskrifter og Valérie Pécresse, som er kandidaten for det største konservative partiet, Republikanerne, har 939.

Til tross for at hun gjør det elendig på meningsmålingene har Anne Hidalgo også kommet over grensen med 652. Grunnen er at hun er Sosialistpartiets kandidat og det partiet har fortsatt mange borgermestre rundt om i Frankrike.

Borgermesteren i Paris, Anne Hidalgo

Borgermesteren i Paris, Anne Hidalgo, får underskrifter fra partifeller i det tidligere så mektige franske sosialistpartiet.

Foto: POOL / Reuters

Skulle stoppe gale kandidater

Eric Zemmour er en høyrepopulist som har provosert mange under valgkampen.

Han har særlig markert seg som motstander av innvandring og det flerkulturelle Frankrike. Zemmour har blant annet tatt til orde for å forby fornavnet Mohammed og er dømt for hatytringer.

På den siste meningsmålingen får han en oppslutning på 15 prosent.

Denis Cieslik er talsmann for Zemmour. Han sier til BBC at regelen ble innført som et filter for å stoppe kandidater som var en vits eller gale.

– Eric Zemmour er langt fra gal. Han er en seriøs kandidat som ifølge meningsmålingene har støtte av 17 prosent av velgerne, sier Denis Cieslik.

– Demokratisk skandale

Raino Sverre Malnes

Raino Malnes advarer om at ordningen med 500 underskrifter kan bli et problem for det franske demokratiet.

Foto: Privat

Raino Malnes er professor i statsvitenskap på Universitetet i Oslo og følger fransk politikk nøye. Han reagerer på at de tre kan bli nektet å delta.

– Det vil ikke være bra for det franske demokrati på lengre sikt om de blir nektet å stille, sier Malnes.

Han viser til at det er kandidater som har en betydelig oppslutning og at to av dem har hatt det i mange år.

Le Pen og Mélenchon gjorde det veldig godt i forrige presidentvalg. Le Pen kom til og med til andre valgomgang der hun tapte mot Macron.

– Det vil være noe av en demokratisk skandale om de ikke får stille til valg, sier Malnes.

– Kan splitte landsbyer

Jean-Pierre Zanier er borgermester i Raizeux, en landsby sørvest for Paris med snaut 1000 innbyggere.

Han er en av de 36.000 borgermesterne som kan skrive under og sponse presidentkandidater. Zanier har vært borgermester siden 1986 og tilhører ikke noe politisk parti.

– Av de 36.000 borgermesterne i Frankrike, er 60 prosent uavhengige, sier han til BBC.

Nå er han ikke sikker på om han vil gi sin underskrift til noen av kandidatene.

– Det vil være problem for meg om det blir kjent at jeg støtter en bestemt kandidat. Det vil virke splittende og kunne skape klaner, sier han.

Valérie Pécresse

Antall underskrifter for rivalene kan avgjøre om Valérie Pécresse blir Frankrikes neste president.

Foto: Michel Spingler / AP

Kan avgjøre valget

I siste instans kan de nye reglene avgjøre hvem som vinner presidentvalget. Valget i Frankrike holdes i to runder.

I første runde, 10 april, kan alle med 500 underskrifter være med. Dersom ingen får over halvparten av stemmene, går de to med flest stemmer videre til en andre runde den 24. april.

Macron er forventet å gå til andre runde med god margin, men hvem som blir hans motkandidat der er helt usikkert.

Valérie Pécresse, som er det tradisjonelle konservative partiets kandidat, er den som er regnet for å ha størst sjanser til å slå Macron.

Men her kommer spørsmålet om underskriftene inn. Blir både Le Pen og Zemmour nektet å stille, regnes det som sikkert at Pécresse går videre.

Men skulle Zemmour bli nektet og Le Pen få være med, kan hun fort få mange stemmer fra Zemmour og dermed gå videre på bekostning av Pécresse.

Og Ifop-målingen viser at Macron vil slå Le Pen med 10 prosentpoeng om de møtes i andre runde.

Emmanuel Macron

Emmanuel Macron har ennå ikke kunngjort at han stiller til gjenvalg, men «alle» går ut fra at han er kandidat.

Foto: POOL / Reuters

Kan oppfordre til å støtte andre

Flere har tatt til orde for å endre ordningen, men regjeringspartiet Republikken på vei (LREM) har sagt at det er uaktuelt.

Valérie Pécresse har kritisert ordningen, en ordning som kan føre til at hun kan tape valget.

Raino Malnes sier at en mulig løsning er at hun oppfordrer borgermestre fra hennes parti til å skrive under for de to høyrepopulistene.

Det kan hjelpe dem over terskelen på 500 underskrifter og samtidig hjelpe Valérie Pécresse i selve valget.

Fristen for å skaffe de 500 underskriftene er 4. mars. Da får man vite om underskriftene fra Frankrikes 36.000 borgermestre, mange av dem i knøttsmå landsbyer, avgjør hvem som skal styre landet de neste fem årene.

SISTE NYTT

Siste nytt