– Fellesnevneren for venstrebølgen er misnøye med en politisk klasse som har stått for inntekter til en mindre gruppe, ulikheter, og ikke minst korrupsjon.
Det sier Latin-Amerika-eksperten Benedicte Bull, professor på Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.
Fra 2019 har land som Argentina, Bolivia, Peru og Chile skiftet politisk farge fra blått til rødt. Forrige helg valgte Colombia for første gang en president fra venstresiden.
Det er likevel store forskjeller mellom de nye venstrelederne og de representerer veldig ulike grupper, understreker Benedicte Bull.
Professor Benedicte Bull ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.
Foto: Arnt Stefansen / NRK– Du har en Pedro Castillo i Peru som har stått i spissen for et distriktsopprør, og har støtte fra sosiale bevegelser i sine områder. Og så har du bredere bevegelser i Chile og i Colombia, der vi ser en ny venstreside som er opptatt av likestilling og av etniske og seksuelle minoriteters rettigheter.
Bull legger til at klima og miljøspørsmål også står høyt på dagsordenen.
En ny «rosa bølge»?
Mange har sammenlignet utviklingen den siste tiden med venstrebølgen, også kjent som den rosa bølgen», som startet for 20 år siden.
Den gangen ble nesten hele Sør-Amerika og flere land i Sentral-Amerika ledet av venstrestyrte regjeringer. Det var tette politiske bånd, og et nært samarbeid mellom disse landene.
Det førte blant annet til at tallet på fattige i Latin-Amerika ble redusert fra over 40 prosent til 25 prosent i perioden 2002 til 2012. I tillegg kom viktige reformer som økt likestilling, større rettigheter for urfolk og seksuelle minoriteter og de strenge abortlovene ble mer liberale.
Venstresiden greide likevel ikke å utnytte oppgangstidene til å skape solide og bærekraftige økonomier. Dermed gikk land etter land inn i en økonomisk nedgangstid.
– Men den nye venstrebølgen er annerledes, understreker Benedicte Bull.
Bull viser til at det har vært protestbølger i flere land, som Chile, Colombia og Peru. Disse har skapt nye venstreprosjekter som er veldig ulike seg imellom. De er også svært forskjellige fra de venstreregjeringer vi har sett tidligere i Latin-Amerika.
Gustavo Petro taler til sine tilhengere etter valgseieren i Colombia forrige helg.
Foto: DANIEL MUNOZ / AFPOg Colombias påtroppende president, Gustavo Petro, forbauset mange da han kom med følgende erklæring etter valgseieren forrige helg:
– Vårt mål er å utvikle kapitalismen i Colombia.
Enorme utfordringer
Bull mener Latin-Amerikas nye venstreregjeringer står overfor enorme utfordringer. Pandemien har ført til økt fattigdom og arbeidsløshet. Og stadig hyppigere ekstremvær med store flomkatastrofer har satt klima- og miljøspørsmål høyt på dagsordenen.
– Jeg tror først og fremst at vi står overfor en fattigdomsutvikling som vi ikke har sett i Latin-Amerika på lenge, sier Latin-Amerika-eksperten Benedicte Bull.
Hun mener dette først og fremst er et resultat av pandemien, men også av økte matvarepriser som følge av krigen i Ukraina.
Koronapandemien har skapt enorme utfordringer for de nye lederne i Latin-Amerika. Her fra kirkegården i Manaus, Brasil.
Foto: Fotoarena / APDe nye lederne står også overfor en økende politikerforakt. Tilliten til det offentlig er lav og synkende.
Ifølge Bull tar det stadig kortere tid etter et valg før slitasjen begynner. De nyvalgte lederne har dårlig tid på seg til å gjenreise tilliten til institusjonene og skape entusiasme for nye prosjekter.
– Jeg er redd for at de nye lederne har så store utfordringer på hjemmebane at det ikke blir mye energi igjen til regionalt samarbeid, sier Bull til NRK.
Brasil neste?
Etter valget i Colombia blir nå fem av de seks største økonomiene i Latin-Amerika styrt av regjeringer fra venstresiden.
Og meningsmålingene tyder på at også landet med den største økonomien, Brasil, går til venstre etter presidentvalget til høsten.
Det kan få stor betydning for Norges forhold til regionen, sier Benedicte Bull. Hun viser til at for Norge er Brasil det viktigste samarbeidslandet i Latin-Amerika. Det gjelder både private investeringer knyttet til olje og gass, og den norske regjeringens satsing for å bevare regnskogen i Amazonas. Valget til høsten betyr mye, ikke minst for klima- og miljøsatsingen.
Også maktskiftet i Colombia er viktig for Norge.
– Valget av Gustavo Petro gir nytt håp om å få iverksatt de delene av fredsplanen som fortsatt bare står på papiret. Det handler i første rekke om jordreformen og utviklingen på landsbygda. Dette er viktig for Norge, som har investert enormt mye i fredsprosessen i Colombia, sier Latin-Amerika-eksperten Benedicte Bull.
- Les også:
- Les også:
