– Ja til abort, roper et tusentall demonstranter i Colombias hovedstad Bogotá. De feirer et historisk vedtak i landets grunnlovsdomstol:
– Det domstolen har bestemt er at kvinner kan avbryte et svangerskap innen 24 uker, og at det er samfunnets plikt å gi nødvendig bistand til dette.
Det sier Ana Cristina González, leder for organisasjonen Cosa Justa (Rettferdig sak), som har stått i spissen for abortkampen i Colombia.
- Les også:
Abortvedtaket i Colombia er et symbol på en ny tid her i Latin-Amerika.
I flere land faller nå gamle skanser i en region som er kjent for abortlover mange mener hører hjemme i en fjern fortid.
Det store gjennombruddet skjedde i Argentina for et drøyt år siden.
Paven: – Abort er drap
Da det argentinske senatet sa ja til selvbestemt abort, var det første gang et stort land i Latin-Amerika gjorde et slikt vedtak.
At dette skjedde i pave Frans hjemland, gjorde vedtaket enda mer spesielt og symbolsk.
Paven har ikke lagt skjul på at nederlaget er smertelig.
– Dere vet at jeg har et svært klart syn på dette. Abort er drap. Det er en forbrytelse å bidra til et slikt inngrep, sa pave Frans under et møte i Vatikanet.
– Tyngden til den katolske kirken har vært vår største fiende, fastslår Kena Lorenzini.
Hun er en av de mest kjente aborttilhengerne i Latin-Amerika.
– Vatikanet og den katolske kirken driver en omfattende lobbyvirksomhet mot abort, for eksempel i FN.
– Her i Chile er det fryktelig hva kirken og dens støttespillere har drevet med, sa den chilenske feministen, da jeg møtte henne i Santiago for en tid tilbake.
Hun fortalte følgende historie:
Gravid 11-åring
– En jentunge på 11 år ble voldtatt – trolig av sin bestefar. Hun ble gravid, og daværende president Sebastián Piñera uttalte følgende i et intervju:
«Jeg har snakket med jenta og hun lover å passe på barnet som sin yndlingsdukke.»
– Slike groteske ting har vi vært nødt til å leve med her i Chile, sa Lorenzini til NRK.
Abortlovene i Latin-Amerika er først og fremst en historie om utallige fattige jenters tragedie.
«De rike tar abort – de fattige dør, lyder et dystert ordtak.»
Tusener av jenter har dødd etter inngrep på ulovlige klinikker. Andre har sonet lange fengselsstraffer etter å ha abortert.
Fire jenter fra El Salvador møtte nylig pressen for å fortelle sin historie. Den da 18 år gamle Kenia spontanaborterte etter en fallulykke. Men myndighetene nektet å tro henne, og dømte henne til 30 års fengsel for ulovlig abort. Nå er hun satt fri etter ni år bak murene:
– Da jeg var 18 år ble jeg fratatt min frihet på grunn av denne uretten. Jeg mistet hele min ungdom, jeg mistet min familie og alle mine planer for fremtiden ble ødelagt, sa den nå 27 år gamle kvinnen fra El Salvador på pressekonferansen.
Endring i flere land
Latin-Amerika er fortsatt preget av svært strenge abortlover. Men det har skjedd en betydelig oppmyking den siste tiden, skriver den spanske storavisen El Pais.
Da Argentina sa ja til abort i desember 2020 var det bare i små land, som Uruguay, Cuba, Puerto Rico og Guyana at dette var tillatt.
I fjor høst fastslo Mexicos høyesterett at landets abortforbud er i strid med grunnloven. Det regnes som et viktig skritt på vei mot fri abort. I hovedstaden Mexico City og tre andre delstater er det allerede tillat å ta abort frem til 12. uke.
I februar i år kom det et nytt gjennombrudd. Da åpnet Colombias høyeste domstol for selvbestemt abort. I samme måned vedtok parlamentet i Ecuador en oppmykning av sine strenge abortlover.
Chile hadde i mange år noen av verdens mest rigide abortlover. Men de siste årene er det blitt tillatt å ta abort, dersom kvinnen er blitt voldtatt, eller det innebærer livsfare å føde barnet. Slike bestemmelser er også innført en rekke andre latinamerikanske land.
Men fortsatt er det totalforbud mot abort i land som Haiti, Nicaragua, Honduras og El Salvador.
- Les også:
- Les også: