I så fall blir han den andre høyprofilerte amerikanske politikeren som må trekke seg etter valget. Forsvarsminister Donald Rumsfeld måtte gå av allerede onsdag.
USAs president George W. Bush vil fortsatt ha Bolton i jobben, men han må godkjennes av Senatet, og godkjenningen henger i en svært tynn tråd.
Bush nominerte Bolton som FN-ambassadør første gang i 2005, men demokratene i Senatet avviste nominasjonen.
Bolton har likevel fungert som FN-ambassadør siden sommeren 2005, fordi Bush benyttet en bestemmelse i grunnloven som gir presidenten anledning til å foreta utnevnelser uten støtte fra de folkevalgte så lenge Kongressen har ferie.
Utnevnelsen er imidlertid gyldig bare til den nyvalgte Kongressen er på plass i januar 2007.
Bush forsøker derfor å få Bolton formelt godkjent før demokratene rykker inn i Kongressen etter nyttår og har formelt fornyet forespørselen til Senatet om å ta opp nominasjonen.
Men både de demokratene som var imot nominasjonen i 2005 og minst en republikansk senator sier de ikke vil godkjenne Bolton, som de betrakter som en hauk og tilhenger av amerikansk alenegang.
- Og det er ikke de mest passende egenskaper for en framstående diplomat i FN, legger de til.
Avviser nominasjonen
En talsmann for demokratene i Senatet, Jim Manley, sier demokratene fortsatt er imot å godkjenne Bolton som FN-ambassadør, og at det er lite sannsynlig at han vil få tilstrekkelig støtte i nærmeste fremtid.
Også den republikanske senatoren Lincoln Chafee fra Rhode Island sier han vil gå mot nominasjonen av Bolton.
– Tirsdag ga det amerikanske folket klar beskjed om misnøye med Bush-regjeringens utenrikspolitikk, sier Chafee.
- Jeg kan ikke se noe poeng i å vurdere å nominere John Bolton igjen, fastslår senator Joseph Biden.
Det betyr at nominasjonen av Bolton har små sjanser for å gå gjennom.
Minst 60 av Senatets 100 senatorer må støtte en avstemming for at den skal bli avholdt, og dermed ser det ut til at Bush kan bli nødt til å finne en ny FN-ambassadør som Senatet vil godta.
Frykter kutt
At Boltons nå kan miste sin stilling, kan få konsekvenser for USAs bevilgninger til FN. Så sent som i september truet Bolton med at USA ville minske støtten til organisasjonen om den ikke vedtok vidtgående reformer innen årsskiftet.
- Reformprosessen må være avsluttet innen 2006. Så skal vi vurdere den, og jeg tror at FN selv kan trekke sine konklusjoner om prosessen mislykkes, truet Bolton i et møte med det konservative Hudson Institute.
Det var en uttalelse som fikk mange til å frykte mindre støtte til FN fra USA, som nå betaler en fjerdedel av FN-budsjettet, og samtidig viste en meningsmåling utført av Luntz-Maslansky Strategic Research at hele 57 prosent av amerikanerne mener at FN bør legges ned om det ikke blir vedtatt reformer.
