Ny smittebølge i Europa setter folks tålmodighet på prøve

– Det er vanskelig å puste ordentlig. Det er ganske hardt.

Amine Delabes er lettere oppgitt. Onsdag denne uken ble det påbudt med munnbind på alle offentlige plasser i Brussel. Også for dem som sykler til og fra jobb.

Det er tungt å trå opp bakken fra Central Station i Brussel med munnbind i 30 grader. Om Amine hadde trukket på seg en topp i tekniske fibere vil det vært ok. Sporter du, slipper du munnbind.

– Gir det mening at man må ha munnbind når man sykler til jobb? Kanskje i områder hvor det er tett med folk, men ikke på sykkelveiene. Kanskje reglene burde ha blitt justert litt, sier den litt andpustne pendleren.

Innstramminger i flere land

I land som Belgia, Frankrike og Spania erkjenner myndighetene at de nå står i smittebølge nummer to.

Den nye smittebølgen har kommet raskere enn noen spådde. Hver dag kommer det nye lokale og nasjonale innstramminger.

I Spania må barer og nattklubber stenge klokken ett. I Paris og Marseille er bruk av munnbind obligatorisk stadig flere steder. Spørsmålet er om folk er klare for nye innskjerpinger og regler som begrenser hva som er lov å gjøre.

Tiltakene må nå treffe langt mer presist og effekten må bli gjort synlig for folk. I mars var folk villig til å leve med litt kaos. Det var forståelse for at regjeringssjefer og helsemyndigheter ikke var sikre i alt de gjorde.

«Måtivasjon» og motivasjon

Folk kunne før leve med at noen tiltak kanskje var strengere enn nødvendig og overdimensjonerte. Dette er ikke tilfelle lenger.

Adferdspsykolog ved Universitetet i Gent, Maarten Van Steenkiste, skiller mellom «måtivasjon» og motivasjon. Hvis folk må gjøre noe fordi de føler de må, er det mindre effektivt enn hvis de selv mener det virker.

– Jeg tror det er en fare. På den ene siden må tiltakene bli strengere, men samtidig; hvis de er for strenge, slutter folk å se verdien av tiltakene. For eksempel i Belgia har noen lokale myndigheter påbudt bruk av munnbind i parker. Det gir ingen mening hvis du er alene.

Det skinner igjennom at parkpåbudet er et tiltak som også irriterer adferdspsykologen. Graden av motivasjonen er målbar og den synker, forteller Van Steenkiste.

– Vi har overvåket folkets motivasjon fra begynnelsen av nedstengingen. Opptil 80 prosent av innbyggerne var overbevist om nødvendigheten av tiltakene i mars. Jeg så de siste tallene fra i går, og de gir grunn til bekymring. Nå er det 30 prosent som er overbevist om at tiltakene er nødvendig, sier psykologen.

«Virusgalskap»

Sterkt uttrykk for frustrasjon og misnøye kommer fra grupperingen Viruswaanzin, eller «virusgalskap» på norsk. Søndag demonstrerte de i Brussel mot koronatiltakene for første gang. De ønsker reglene fjernet.

– Det gir ingen mening. Vi har klart helt utmerket å beskytte de som er i risikogruppen. Vi trenger ikke alle disse tiltakene. Vi klarer helt fint å beskytte helsevesenet og våre leger, uten å ta livet av økonomien, sier initiativtager og advokat Michael Verstraeten.

Tidligere i uken sa rådgiver for Belgias regjering og epidemiolog ved Universitet i Leuven, Mark Van Ranst, at Belgia har en uke på å snu smittetallene. Hvis ikke mener han landet må stenge ned igjen.

Viruswaanzin krever avgangen til Van Ranst.

– Det er en indikasjon på et opprør, sier adferdspsykolog Van Steenkiste om grupperingen.

– Det er lite sannsynlig at de er representative for befolkningen, men jo mer folk føler de er tvunget til å følge tiltak, og jo strengere nye tiltak er, jo mer opprørske blir folk. Det blir som å helle bensin på bålet. Da føler grupper som dette at det er et rom for å bli hørt, sier han.

Også i Spania samlet flere hundre personer seg søndag til demonstrasjon mot munnbindpåbudet. Siden mai har det vært påbudt å bruke munnbind på offentlig transport, men påpudet har senere blitt utvidet til å gjelde resten av samfunnet også.

Søndagens demonstrasjon kom to dager etter at regjeringen innførte flere nye tiltak i landet, blant annet forbud mot å røyke på offentlig sted, skriver BBC.