Norsk spesialutsending: Sør-Sudans ledere har ingen planer for landet

Machar oppholder seg nå i nabolandet Sudan, og politbyrået i hans parti, SPLM (IO) vedtok i helgen å opprette sin egen milits i Sør-Sudan.

• Les: Riek Machar går til krig mot Salva Kiir

«Legg en plan»

Før dette, i april i år, oppsøkte den norske spesialutsendingen Jens Petter Kjemprud Riek Machar. Han gjemte seg i bushen. Kjemprud håpet Riek Machar ville bli med i samlingsregjeringen, som var en del av fredsavtalen.

Kjemprud sier til NRK at han oppfordret Riek Machar til ikke å komme tomhendt til byen.

– Jeg utfordret ham til å legge fram en plan når han dro til Juba, en visjon, en drøm. Men han hadde ingen klare svar. Jeg ga noen eksempler på hva som kunne gjøres, men jeg så aldri noe til det, sier Kjempsrud. Han legger til at det problemet gjelder flere enn Machar. De har ingen plan for hele Sør-Sudan. De tenker mest på sine.

• Les: Amnesty: Bruker kjemiske våpen i Darfur

«Fred og frihet»

Machar var ikke lenge i Juba. Etter en skyteepisode i juli, som han mener var rettet mot ham selv, stakk han av igjen, og endte i Sudan. Det er derfra han nå bygger opp sin hær. Han kommer trolig til å knytte til seg lokale militsgrupper og deserterte soldater fra regjeringshæren.

I helgen kom Machar med noe som kan likne er formell krigserklæring der det står at hans bevegelse nå reorganiseres så det "kan føre en folkelig væpnet motstand" mot regjeringen.

Hans program er å tilby folket «fred, frihet, demokrati og en rettssikkerhet».

De første kampene er allerede i gang. Regjeringshæren gikk tirsdag til angrep på en av geriljaens baser i Bentiu, nord i landet. President Salva Kiir har nå bedt regjeringen i Khartoum om å stanse Machars planer om å bygge opp en hær fra nabolandet.

Sex som våpen

Machar sier han går til væpnet kamp mot «det autoritære og fascistiske regimet til president Salva Kiir». Han beskylder presidenten for å stå bak voldtekter som militær metode, korrupsjon og et drapsforsøk på seg selv. Kvinner er blitt voldtatt, unge gutter er blitt kastrert. Machar, som er nuer, beskylder Kiir, som er dinka, for rasisme. Han har bare angrepet nuer-soldater.

I vedtaket minner Riek Machar om at den fredsavtalen som ble inngått forutsetter at han selv er med, som visepresident. Han ber om at avtalene blir holdt, til tross for at han erklærer krig mot den han eventuelt skal regjere sammen med.

Han ber samtidig FN sende flere enn de 12.000 soldatene som utgjør fredsstyrken. De må sikre Juba. Hvor han selv skal oppholde seg framover, sier han ingen ting om. Blir det et sted i «nuer-land» i Sør-Sudan? Eller blir han en krigsherre med adresse Khartoum? Det vil i så fall destabilisere forholdet mellom Sudan og Sør-Sudan.

Flere krigere

Samtidig har en annen opposisjonspolitiker bestemt seg for å nedkjempe regjeringen militært. Lam Akol var utenriksminister i Khartoum, i den samarbeidsregjering sør og nord etablerte etter fredsavtalen i 2005.

Akol opprettet i helgen National Democratic Movement og proklamerte samtidig at han skal styrte regjering, «med alle midler». Han tar sikte på å samarbeide med Riek Machars styrker.

Salva Kiir ble president etter at frigjøringslederen John Garang døde i en helikopterulykke i 2005. Garangs familie støtter ikke lenger Salva Kiir. Blant dem som deltok på Riek Machars politbyråmøte i helgen er Garangs sønn, Mabior Garang. I politbyrået sitter også «kamerat Angelina Teny», hun er en av Machars koner og leder av sikkerhetskomiteen i partiet.

Hvem finansierer krigen?

Selv skal han opprette en hær, trolig bygget på militser i Sør-Sudan og deserterte soldater fra regjeringshæren. Hvordan den skal finansieres sier han intet om, men det er kjent at regimet i Sudan har støttet militser over grensa. Og Rick er en gammel kjenning. Da han på nittitallet brøt med John Garang og laget sin egen nuer-milits, havnet han etter en tid i Khartoum som minister for den regjering som han hadde vært i krig med.

Da fredsvindene blåste over Sør-Sudan, forsonte han seg med John Garang og ble tatt i nåde, til tross for at han sto ansvarlig for en massakre på tre tusen sivile. Machar ble visepresident i 2005. Ved presidentens kontor bygget han opp en parallell administrasjon, bare med nuer'er.

Som er karismatisk og utadvendt politiker ble han populær. Han reiste rundt og løste etniske konflikter. Riek Machar var en energisk, arbeidsom visepresident. Jeg observerte ham på nært hold da jeg arbeidet for FN ved presidentens kontor 2006–08. Da var Riek Machar på toppen av sin karriere og ble vel ansett av verdenssamfunnet.

Likevel ble han avsatt i 2013, på et tidspunkt hvor han erklærte at han ville stille som kandidat til presidentvalget. Et halvt år etter, desember 2013, brøt det ut uroligheter ved et våpendepot i hovedstaden Juba, og Riek Machar ble beskyldt for å stå bak et kuppforsøk. Han rømte byen, og dukket siden opp i Addis Abeba, ved et forhandlingsbord.

Det internasjonale samfunn trakk både han og Salva Kiir til noen fredsforhandlinger ingen av dem var interessert i. Hæren i landet var gått i oppløsning, Riek Machar hadde dratt av gårde med halvparten av styrkene. Fred var ikke hans vei til makten.

De gode hjelperne

«Troikaen» – Norge, USA og Storbritannia – presset på. Salva Kiir undertegnet til slutt, men med forbehold. Samlingsregjeringen som ble etablert ble ledet av Salva Kiir, men før Riek Machar var kommet til å Juba for å bli visepresident – igjen – vedtok Salva Kiir å dele opp landet 28 delstater; et grep som ville sikre ham større innflytelse for dinkaene og seg selv. I sommer braket det løs igjen, men skyteepisoder mellom presidentens og visepresidentens sikkerhetsstyrker. Igjen var Riek Machar på flukt, og det har han vært siden.

Gjentatte ganger har diplomaten Jens Petter Kjemprud trukket i kaki og dratt i bushen til Riek Machars gjemmesteder. De har sittet i skygget under trærne, sittet i leirhytter, drukket lokalt øl og spist kjøtt som er grillet over bålet. Han har stukket seg lang. Men Kjemprud nådde ikke fram.

Tomm Kristiansen jobbet for FN på presidentens kontor fra 2006 til 2008.