Over 100 forskere fra Australia, USA, Japan og andre nasjoner har bidratt i kartleggingen av nebbdyrets genom, og resultatene er publisert i forskerjournalen Nature, skriver nyhetsbyrået AP.
LES OGSÅ:
Ifølge en av forskerne bak studiet viser gensammensetningen til nebbdyret at det er en blanding av forskjellige dyrearter.
- Det vi har avdekket, er at dyrets genom har en utrolig blanding av særtrekk man finner hos både krypdyr og pattedyr. I tillegg har det kjennetegn som er unike hos nebbdyr, sier genomekspert ved Australian National University, Jenny Graves, til den australske fjernsynskanalen ABC.
Hverken fugl eller fisk
Nebbdyret er klassifisert som et pattedyr. Grunnen til dette er blant annet fordi dyret har pels og fordi det fôrer sitt avkom med melk.
Problemet med klassifiseringen blir imidlertid tydelig når man ser nærmere på noen av nebbdyrets andre særtrekk.
Nebbdyret legger for eksempel egg, det har et nebb som en and, det har svømmehud mellom tærne og det liker seg best under vann. Hanndyret har i tillegg sporer i bakføttene som kan brukes til å sprøyte slangelignende gift inn i rivaliserende hanndyr.
Skapt av evolusjon
Det som en gang kunne oppfattes som et genetisk eksperiment, viser seg nå å være et resultat av evolusjon.
Forskere tror at nebbdyret og mennesket kan ha vært i samme bane evolusjonsmessig fram til for rundt 165 millioner år siden, da nebbdyret valgte en annen vei.
Trodde nebb var påsydd
Nebbdyret finnes bare i Australia og har skapt forvirring hos forskere i årevis.
Da Det britiske nasjonalmuseet fikk sitt første nebbdyreksemplar i 1798, ble zoologen George Shaw så tvilende at han begynte å klippe i pelsen for å forsikre seg om at nebbet ikke var sydd på av en utstopper.
Truet art
Nebbdyret lever av smådyr i ferskvann, og lukker både øyne og ører under vann. Nebbet er utstyrt med føleorganer og kan reagere på elektriske signaler fra muskelaktivitet hos byttedyr.
Det er ikke er klart hvor mange nebbdyr som finnes i Australia. Nebbdyret blir likevel betraktet som truet, da den gikk tilbake i antall etter flere år med jakt på grunn av dyrets pels.