Derfor er Nato-møtet i Oslo viktig

Hva er det viktigste som står på agendaen når Natos utenriksministre møtes i Oslo i morgen?

Det er utvilsomt Ukraina. Samtalene vil handle om situasjonen på bakken akkurat nå. Der det er flere elementer som er avgjørende: Våroffensiven som muligens har startet, for eksempel. Samt den amerikanske beslutningen om å begynne opplæring av ukrainske piloter som skal fly F16-kampfly.

Aller viktigst blir likevel diskusjonene om hva slags forhold Ukraina skal ha til Nato i fremtiden. Ukrainske myndigheter sendte en søknad om Nato-medlemskap i høst. Den krever en eller annen form for svar.

Møtet kalles «et uformelt» utenriksministermøte. Det høres ikke så veldig viktig ut?

Denne typen «uformelle» møter er noe ganske nytt i Nato-sammenheng. I EU har man brukt formatet lenge. At det ikke er «formelt» betyr at man ikke skal signere avtaler og dokumenter. Samtalene kan likevel bli avgjørende, fordi møtet gir rom for mer åpne diskusjoner.

«Ukrainas rettmessige plass er i Nato», sa Jens Stoltenberg da han besøkte Kyiv nylig. Er det et klart signal om at et Nato-medlemskap snart kan være i boks for Ukraina?

«Snart» blir det i alle fall ikke. Og hvorvidt det lar seg gjøre i praksis, er det slett ikke alle Nato-land som er enige om. En eller annen plan som peker framover mot en situasjon der medlemskap blir mulig, må landene likevel finne fram til innen toppmøtet i Vilnius i juli.

Det handler om hvilke politiske og økonomiske reformer som er en forutsetning for medlemskap. Det handler også om at det ukrainske forsvaret må være kompatibelt med Nato-landene.

Det er også ventet at Nato kommer opp med en skisse til hvordan et fritt og selvstendig Ukraina kan sikres mot framtidige angrep, også uten fullt Nato-medlemskap. Her kan samtalene i Oslo bli viktige.

Hva slags sikkerhet kan Nato-landene tilby, da?

Enn så lenge brukes litt runde formuleringer som skal definere Ukrainas status i en overgangsperiode. Ukraina har bedt om «sikkerhetsgarantier», mens mange fra Nato-hold foretrekker «sikkerhetsforsikringer».

Det vil neppe dreie seg om løfter om å gripe inn med vestlige styrker i en framtidig konflikt. Men man kan tenke seg løfter om langsiktig støtte, løfter om framtidige våpenleveranser og avtaler om våpenproduksjon. I tillegg ser man for seg å opprette nye formelle samarbeidsorganer, som et Nato-Ukraina-råd.

Flere store Nato-land, deriblant Frankrike har nylig sagt seg villige til å bli med på et slikt garanti/forsikrings-system, men det gjenstår altså å se nøyaktig hva det vil innebære i praksis.

Tanken er at slike garantier vil være et viktig signal til Russland: Det er ingen vits i å vente på at støtten til Ukraina ebber ut.

Donald Trump har sagt at han vil avslutte krigen i løpet av ett døgn hvis han blir president igjen. Kan USA garantere at garantiene som gis vil holde også med Trump som president?

Det er et veldig godt spørsmål.

Kommer Nato-utenriksministrene til å finne ut av spørsmålet om svensk Nato-medlemskap i Oslo?

Neppe. Det er ikke ventet at spørsmålet om svensk medlemskap blir del av de formelle samtalene (hvis man kan snakke om noe slikt på et «uformelt» møte). Men det blir åpenbart et tema i gangene og pausene. Riktignok uten en av hovedaktørene: Mandag ble det klart at den tyrkiske utenriksministeren ikke kommer til Oslo. Tyrkia er fortsatt det virkelige hinderet i veien for svensk medlemskap.

Hvis det stemmer at Recep Tayyip Erdogan brukte Sveriges Nato-søknad i et slags innenrikspolitisk spill, kan man tenke seg at han vil ratifisere søknaden nå som han har vunnet presidentvalget. Det går også an å hevde at Erdogan er altfor uforutsigbar til at man kan ta det for gitt.

Hva med spørsmålet om hvem som skal overta etter Jens Stoltenberg i Nato? Får vi vite det på møtet i Oslo?

Det ville vært overraskende, men ikke helt umulig. Spekulasjonene om en mulig etterfølger fortsetter etter at Storbritannias forsvarsminister Ben Wallace tidligere denne måneden sa det ville være en fantastisk jobb å få.

De andre høyt profilerte politikerne som er blitt nevnt, har stort sett sagt at de ikke regner seg som kandidater til en slik jobb. Det betyr naturligvis ikke at det stemmer.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen nevnes ofte som en sterk kandidat. Spekulasjonene om at det er hun som får jobben fikk en ekstra omdreining i forrige uke, da det ble klart at Frederiksen skal til Washington for å møte Joe Biden neste mandag.