– Jeg kan aldri tilgi dem som drepte familien min

– Den 3. april kom al-Assads soldater til landsbyen der familien min kommer fra, forteller Ghazal NRK.no utenfor et hotell i Oslo.

Hørte utlendinger

Den unge journalisten og studenten er her i forbindelse med et studieopplegg fra skolen hun studerer ved i Jordan, og på grunn av urolighetene i landet har hun ikke kunnet reise hjem og besøke sine slektninger på tre år.

Nå kan hun fortelle om dem.

– Det drepte dem alle. 30 mennesker ble slept ut i gatene og truet med å si hvor Den frie syriske hæren befant seg. Og de ga seg ikke før alle var døde. Drept og brent foran hele landsbyen. Den dagen ble 10 av søskenbarna mine drept, forteller den lavmælte kvinnen.

Selv var hun hjemme i Amman da det skjedde og fikk høre om massakren fra sin bestemor.

– De første dagene var jeg i fullstendig sjokk. De ble ikke bare drept, de ble brent. Jeg så bilder av kroppene deres og det er helt forferdelig å se sin egen familie drept og brent i aviser og på TV. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, om jeg bare skal legge meg ned og gråte eller hva, sier 26-åringen som i alt har mistet 65 nære familiemedlemmer siden opprøret startet, og hun er sikker på at det ikke bare er syrere som står bak.

– Min bestemor fortalte meg at når de kom til min bestefars hus, så hørte hun jordansk og iranske ord.

• Les: Hvorfor blir det ikke fred i Syria?

Ønsker mer våpen

I Syria har det vært nok en dag med harde kamper til tross for den såkalte våpenhvilen og FN mener nå at massedrapene som er avslørt de siste dagene og ukene bærer preg av krigsforbrytelser.

Observatørene som er sendt for å melde tilbake til FN sliter også med vanskelige arbeidsforhold. I går da de forsøkte å ta seg inn i provinsen Hama, der 55 mennesker ble massakrert tidligere denne uken, ble de beskutt av små håndvåpen.

• Les: Annan håper Iran kan bidra til løsning i Syria
• Les: – Annans nye plan er som å tro at julenissen kommer hver eneste dag

Nå forsøker Annan å finne frem til andre løsninger enn sin egen sekspunktsplan. Ghazal hjelper ham gjerne på vei.

– Syrere ber ikke om så mye fra verden. Det eneste vi ønsker er at verden støtter Den frie syriske hæren slik at de er i stand til å forsvare seg mot overgrepene til Assads-soldater.

– For det er våpen som er problemet. Opposisjonen har ikke våpen, så den eneste måten å stoppe blodsutgytelsen er paradoksalt nok å gi dem mer våpen.

Sammensatt samfunn

Syria er et sammensatt samfunn der al-Assad familien har styrt siden 1970, da sittende president Bashar al-Assads far, Hafez, grep makten i et militærkupp.

• Bakgrunn: Syrias forhold til nabolandene

Al-Assad, som tilhørte den islamske minoriteten alawitter som utgjør kun ca. 11 prosent av befolkningen, brukte minoritetstilhørigheten som grunnlag for å bygge opp regimets makt. Det gjorde han ved å være et kompromiss for flere av de langt sterkere gruppene som knivet om makten, og førte til et svært ustabilt Syria med kupp og motkupp.

Arabiske sunnimuslimer er den største befolkningsgruppen, deretter kommer syriske kurdere. I tillegg finnes det mindre grupper av armenere, tsjerkessere, assyrere og turkmenere. Det finnes også vel en halv million palestinske flyktninger og rundt 750.000 irakere.

– Jeg håper Syria blir gjenoppbygget slik syrerne ønsker. Det vil si et fritt demokrati der vi selv bestemmer, og ja jeg tror syrere kommer til å klare å leve side om side selv etter alt det grusomme som har skjedd. For det er ikke forskjell på syrere, sier Ghazal, men selv sliter hun med å tilgi dem som drepte og brente hennes egen familie.

– Det er veldig vanskelig å tenke på det som har skjedd. Jeg kan rett og slett ikke forestille meg at det er syrere som kan ha gjort dette. Tenk å drepe 30 barn med kniv slik de gjorde i Hama. Hvordan er det mulig? Nei, dette kan jeg aldri tilgi.