Mindre åpenhet nå enn for 30 år siden

Bo Xilais fall er den største politiske begivenheten i Kina siden demonstrasjonene og seinere massakren ved Den Himmelske Freds plass i 1989 og rettssaken mot ham den mest omtalte siden prosessen mot «Firerbanden», inkludert Maos enke Jiang Qing, i 1980–81.

Bo Xilai hadde ambisjoner om å nå helt til topps i kommunistpartiet og dermed bli leder i Kina. Nå står han i stedet i retten, anklaget for korrupsjon og maktmisbruk.

Lovord om åpenheten

I dag er Kinas strengt sensurerte aviser fulle av lovord over den «banebrytende åpenheten» som blir vist av myndighetene under rettssaken.

I det kommunistisk styrte og strengt regulerte Kina er folk vante med at rettssaker vanligvis er strengt regisserte, at man stort sett først får vite hva som har skjedd når de er over og svært lite om hva den anklagete måtte mene om saken – spesielt i politiske, og dermed svært sensitive, prosesser.

Både i går og i dag har rettens administratorer sendt ut meldinger om hva som skjer under rettsforhandlingene via en egen mikroblogg-konto på Weibo, Kinas svar på Twitter (som i likhet med Facebook er forbudt i Kina).

• Les: Drapsdømt kone vitnet i saken mot Bo
• Les: Bo Xilai sier seg ikke skyldig i deler av tiltalen

Her kommer tekster med oppdateringer om anklagene og hvordan Bo Xilai forsvarer seg, her blir det sendt ut bilder fra rettssalen og også videoer – blant annet med vitneopptak av Bo Xilais kone Gu Kailai hvor hun anklager sin mann for å ha visst om alle pengene de mottok fra forretningsfolk.

Og vi får til og med høre at han svarer med å si at konen er «gal og lyver ofte» og at hun har gitt sine vitneutsagn under mentalt press og i håp om at hun skal få bedre behandling i fengselet.

• Les kommentaren: Dommedag for Kinas falne partikomet

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Narrespill fra myndighetene

Kona til Gu Kailai ble i fjor dømt til betinget dødsstraff (som i praksis betyr livsvarig fengsel) for å ha myrdet den britiske forretningsmannen Neil Heywood med gift.

Det var denne saken som utløste hele Bo Xilai-skandalen, og han er også anklaget i den pågående rettssaken for å ha forsøkt å dekke over sin kones misgjerninger.

• Les: Giftmord, svik og maktkamp

Mange observatører, særlig de regimevennlige, hyller regjeringens nye åpenhet i denne saken.

Men andre, mer skeptiske, mener det hele er mye av det samme som før – med streng regi fra myndighetenes side.

– Hvis de ønsket å være så åpne, hvorfor kunne de ikke vise alt sammen direkte på tv? spør forsvarsadvokaten Zhang Sizhi, som i 1980 forsvarte Maos enke Jiang Qing mot anklagene om at hun hadde forrådt kommunistpartiet.

Jiang fikk den gang dødsstraff, som seinere ble omgjort til livsvarig fengsel.

– Partiet driver bare et narrespill med denne mikroblogg-tjenesten og fører folk bak lyset, sier advokaten Zhang til nyhetsbyrået Reuters.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Bedre i 1980

En av de journalistene som var med og dekket rettssaken mot Jiang Qing og «Firerbanden» i 1980 forteller til avisen South China Morning Post at det var større åpenhet den gang for over 30 år siden enn det er nå.

I 1980 ble deler av rettssaken den gang sendt på tv, noe som ikke skjer i dag.

Riktig nok ble de verste utbruddene til Jiang Qing mot dommerne klippet vekk før sending, men man fikk likevel høre med hennes egne ord hvordan hun forsvarte seg.

I «Firerbande»-saken var det 300 journalister til stede i rettssalen, nå er det bare 19. Og de 19 er alle nøye håndplukket fra de strengt sensurerte statlige mediene, og har fått klar beskjed om hva de kan fortelle eller ikke.

Utenlandske medier, som NRK, slipper ikke inn.

Vi får beskjed om at det dessverre «ikke er plass» i rettssalen, et argument som ofte benyttes når det dreier seg om «sensitive» saker. På den måten har man jo heller ikke nektet noen adgang.

I 1980 ble rettssaken holdt i hovedstaden Beijing, nå er den lagt til den mer obskure provinshovedstaden Jinan i provinsen Shandong – en dagsreise med tog fra Beijing.

Hvis dagens sak skulle vært holdt der saken hadde sitt utspring, ville det vært i storbyen Chongqing, hvor Bo Xilai var partisjef inntil han ble avsatt for halvannet år siden.

• Les: Tidligere kinesisk toppleder i retten: - Bo Xilai kunne ha blitt en ny Mao

Men i denne Kinas største by med over 35 millioner innbyggere har Bo Xilai mange tilhengere, og sentralmyndighetene var redde for at det kunne oppstå store demonstrasjoner til støtte for ham. Slikt ville man ikke ha på tv, verken hjemme eller ute.

Sist, men ikke mist, den gang for over 30 år siden fikk vi atskillig mer informasjon fra rettssaken enn vi får i dag, klager den eldre journalisten som ikke vil (og bør) fortelle sitt navn.

At ytringsfriheten og åpenheten i Kina har blitt strammet inn i løpet av de siste årene er noe både din NRK-korrespondent og andre utenlandske journalister har fått merke.

Den nye partisjefen og presidenten Xi Jinping har da også sagt offentlig for få dager siden at propagandaapparatet (som både pressen og sensurmyndighetene tilhører her i landet) skal «konsolidere og styrke de riktige tankene» slik at publikum kan følge «den korrekte politiske retningen» (dvs. den som er staket ut av partiets lederskap).

• Les: Den kinesiske drømmen

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Politisk teater

I Kina ender 98 prosent av alle straffesaker med domfellelse, og ingen tror noe annet er meningen denne gangen heller. De fleste kommentatorer, også de kinesiske, mener saken er forhåndsbestemt fra begynnelse til slutt-

– Denne saken er et nøye regissert politisk teater, sier Nicholas Belequin, Kina-ekspert fra Human Rights Watch.

Et lite eksempel som viser dette i all sin tydelighet er den vesle talen Bo Xilais eldste sønn Li Wangzhi holdt ved sakens begynnelse.

– Jeg vil gjerne takke Partiets ledere og retten for å gi den tiltalte større friheter og muligheter til å forsvare seg enn det som var ventet.