Til tross for at det var et ganske kort besøk fikk Angela Merkel treffe president George W. Bush tre ganger.
Hun stilte på vegne av det tyske formannskap i Unionen, dernest representerte hun en av de tunge industriland i G 8-gruppen, og så er hun regjeringssjef i Europas viktigste land.
George W. Bush har lagt stor vekt på forholdet til Angela Merkel helt siden hun var kristelig-demokratisk opposisjonsleder.
Etter at hun ble forbunbdskansler, har han sjelden latt en sjanse gå fra seg til å rose henne som en "klok kvinne" som han gjerne søker råd hos.
Det er en demonstrativ kontrast til det iskalde forholdet mellom George W. Bush og Gerhard Schröder.
Problematisk EU-USA
Den harmoni som hersker mellom Merkel og Bush kan imidlertid ikke dekke over det faktum at forvindelsene mellom EU og USA er problematiske.
Mange analytikere mener det vil bli enda vanskeligere i årene fremover, og særlig dersom demokratene får presidentmakten i tillegg til flertall i begge kamre i Kongressen.
Denne vurdering kan virke uforståelig på europeere som er meget kritisk til den amerikanske Irak-politikken og som venter på at en demokrat skal rykke inn i Det hvite hus.
Handelspolitiske motsetninger
Men på lengre sikt vil de handelspolitiske motsetninger mellom EU og USA kunne bli viktigere enn Irak.
Før eller senere vil amerikanerne trekke seg ut, og får vi en lang periode der sår skal lekes som etter Vietnamkrigen. Irak vil da ikke lenger prege forholdet mellom EU-Europa og USA.
De handelspolitiske motsetninger vil derimot øke, og de kan bli særlig vanskelig med demokratisk styre. Demokratene i Kongressen kjører en langt mer proteksjonistisk linje enn republikanerne, for de har et mer direkte behov for å beskytte amerikanske arbeidsplasser.
Slik har det alltid vært, men det glemmer blant annet nordmenn som har irritert seg over republikanske presidenter som Richard Nixon, Ronald Reagan og Georg W. Bush.
Merkels ønskeliste
Angela Merkel er selvfølgelig klar over dette. Derfor la hun straks etter at Tyskland overtok formannsskapet, stor vekt på å skape" et stadig bedre økonomisk samarbeid" mellom de 27 EU-land og USA.
Hun sa dette i et intervju med Finacial Times og ga dermed et klart signal om hva hun ville prioritere.
Merkel ønsker å harmonisere de finansielle markedsreguleringer og patentlover, og hun vil også samkjøre andre økonomiske mekanismer. Hennes ambisjon er å skape et enhetlig transatlanetisk marked.
Hun mener at med globaliseringen er dette den rette vei å gå for EU og USA. Dette er ikke noe man kan vente med til neste presidentskifte.
Gjenopplive "Midtøst-kvartetten"
Det andre område Merkel prioriterte under sitt Washington-besøk, var Midt-Østen. Hun vil gjenopplive den såkalte "kvartetten", som består av FN, USA, Russland og EU.
Den har nærmest ligget død de siste årene, og årsaken er at George W. Bush, i motsetning til sin far og til republikanerne tradisjonelt, ikke ville legge det nødvendige press på Israel.
Da Hamas vant valgene, fikk han en kjærkommen anledning til å legge det palestinske spørsmål helt på is. Riktig har Bush lovet den palestinske president betydelig økonomisk støtte, men det kreves noe mer. Og dette forutsetter at "kvartetten" tas i bruk igjen.
Berlin trekkes mer direkte inn
Det er høyst usikkert om George W. Bush vil gjøre noe i praksis for å gjenopplive tanken om en to-stats-løsning, en israelsk og palestinsk stat som kan leve sammen i fred. Men han sa i hvert fall at han ønsker tysk hjelp i Midtøst-diplomatiet.
Utenriksminister Condoleezza Rice skal ikke bare rapportere til president George W. Bush, men også til den tyske regjering. Hennes første rapport kommer etter at hun snart har avlagt et nytt besøk i regionen. Men foreløbig er det bare ord, ikke handling.
Strid om klimaet
Det er naturligvis mange flere stridsspørsmål mellom EU og USA. Kyotoavtalen og klimaproblemene er bare ett av dem.
Det skal åpenbart langt mer ekstremvær til før Bush og republikanerne innser at det må gjøres noe drastisk for å redusere de skadelige utslippene. Det lover ikke godt at store amerikanske energiselskap bruker milliarder av kroner på å så tvil om de vitenskapelige undersøkelser og prognoser.
Det er en "etter-oss-kommer-syndefloden"-holdning som er skremmende.
Problemet Iran
Problemlisten omfatter også det iranske atomprogrammet, men her står Merkel den amerikanske president nærmere enn mange andre europeiske regjeringssjefer.
Hun har ingen illusjoner om den iranske president og har til og med sammenliknet ham med Hitler. Men hun vil bruke diplomatiet og FN enda mer før hun vil anbefale hardere midler.
Men Merkel vet at dersom Iran rykker stadig nærmere en militær kjernefysisk kapasitet, vil situasjonen komme ut av kontroll. Da vil hverken EU eller Tyskland lenger ha noen innflytelse. Da vil presset på George W. Bush bli for stort, og israelerne kan sette i gang sin egen militæraksjon mot de iranske atomanleggene.
Dette er ikke bare science fiction, men noe som kan bli en realitet, med skremmende virkninger ikke bare for regionen, men også for Europa. I dette skjebnespørsmål ga Merkels USA-besøk ikke noe nytt.
