- Malvinas er argentinsk

På lokale kart er de omstridte øyene argentinske, i værmeldingen er øyene argentinske, i historiebøkene er øyene argentinske.

På Maiplassen, foran presidentpalasset der mødre og bestemødre fremdeles demonstrerer hver torsdag mot overgrep og likvideringer under militærdiktaturet,
sitter noen veteraner fra krigen i 1982.

Et banner bærer påskriften: Malvinas er argentinsk.

Det er ikke nødvendigvis en politisk parole. Det er nærmere et bibelord.

President Cristina Fernandez Kirchner har reagert kraftig på at britene nå har begynt leteboring etter olje på havbunnen utenfor øyene.

• Les: Riggen som skaper krangel

Hun appellerer til latin-amerikanske naboland om støtte og til FNs generalsekretær om å gripe inn.

Følelser mot jus

Ifølge «alle» argentinere er havområdene utenfor Malvias en del av den argentinske kontinentalsokkelen, slik at britene - etter deres mening - handler i strid med Folkeretten.

Det er ikke så mye realpolitikk i argentinernes engasjement og bestrebelser. Men der fakta og jus kommer til kort, kompenserer latin-amerikanerne med følelser og nasjonalisme.

De mener kort fortalt at det er urettferdig at «Union Jack» vaier over Port Stanley, så lenge disse øyene rent geografisk nærmest er for argentinske fjæresteiner å regne.

Erkebriter

Og der har de et godt poeng. I internasjonal avkolonisering er territoriell tilhørighet et tungtveiende argument; men enda større vekt legges på befolkningens medbestemmelse - og der er det ingen tvil.

Det bor ingen argentinere på øyene og heller ingen undertrykte urfolk. Innbyggerne på Falklandsøyene er i all hovedsak briter, og de er mer britiske enn gjennomsnittsbeboeren på De britiske øyer.

Disse erkebritene kjører på venstre side av veien i sine Landrovere, de går på pub, drikker pints med Guiness og holder med Arsenal og Manchester United. De har mynter og frimerker med bilder av dronning Elizabeth, synger «God Save the Queen» og sier «Jolly good»!.

De vil forbli briter til evig tid og vil ikke ha noe å gjøre med argentinerne som invaderte dem og okkuperte øyene for 28 år siden.

Kort argentisk fortid

Og - når argentinerne krever å få øyene «tilbake», så har de et forklaringsproblem. Argentina har aldri hatt disse øyene, med unntak av 74 dager i 1982.

Øyene var ikke en del av det landområdet som ble uavhengig i 1810, da den spanske kolonimakten ble beseiret.

Malvinas-øyene ligger på snaut 52 grader sør, det tilsvarer Londons plassering i terrenget på den nordlige halvkule.

Men klimaet er kaldt og ugjestmildt. De forblåste øyene minner om Finnmark-kysten og var i sin tid en hvile- og ankringsplass for fangstfolk og seilskuter.

Malvinas er avledet av Saint-Malo, byen på Bretagne-kysten de første franske bosetterne kom fra i annen halvdel av 1700-tallet. Da hadde britene allerede referert til øyene som Falkland - etter en tidligere britisk marineminister - i tre-kvart århundre.

Tro flytter fjell

Men - hvilken rolle spiller dét? I Buenos Aires?

Denne konflikten er ikke basert på rasjonalitet eller fornuft, argentinerne er latinere og dermed emosjonelle.

Som folk har de investert mye både prestisje og patriotisme i de totalt sett 750 øyer, holmer og skjær som utgjør dette sør-atlantiske arkipelaget.

Riktignok på et tynt historisk og omstridt juridisk grunnlag, men det er ikke dét som er poenget.

Historien skrives ofte baklengs, og hvis et folks rettsoppfatning bare er sterk nok så kan tro flytte fjell.

Og på dette punkt er alle argentinere sterke i troen.