NRK Meny
Normal

Riggen som skaper krangel

Striden om Falklandsøyene er i gang igjen. Nå er det britisk oljeleting som skaper ny spenning rundt øybruppen i det sørlige Atlanterhavet - som det har vært kranglet om siden 1833.

Boreriggen Ocean Guardian som skal bore utenfor Falklandsøyene
Foto: Diamond Offshore drilling / Scanpix/AP

Det er prøveboringen til britiske oljeselskapet Desire Petroleum PLC som forårsaker de nye diplomatiske stormkastene rundt den omstridte øygruppen, som ligger 450 kilometer fra den argentinske kysten.

Kart Falklandsøyene
Foto: NRK

Boringen startet denne uken fra boreriggen «Ocean Guardian».

Det er antatt å ligge mellom 13 og 60 milliarder fat olje i havbunnen vel 100 kilometer fra øyene. De første forsøkene på å finne olje for vel 10-12 år siden gav imidlertidig ingen resultater.

Men områdene anses likevel så lovende, at myndighetene på den britiske kronkolonien auksjonerte bort letelisenser for åtte år siden.

Den engelskbosatte norske rederen John Fredriksen er deleier i selskapet Arcadia Petroleum, som sammen med Desire Petroleum har eierandeler i tre av leteområdene.

Desire Petroleum PLC, som er notert på London-børsen, har planer om å bore fire til seks brønner, til en kostnad av 36 millioner dollar. Den første brønnen ligger nord for øygruppen.

Argentina mener oljeletingen krenker deres suverenitet. Storbritannia svarer at letingen og mulig produksjon foregår innenfor øygruppens økonomiske sone.

Oljekrangelen har økt kjeklingen mellom Storbritannia og Argentina til et nivå man ikke har sett siden den 74 dagers lange krigen om øygruppen i 1982.

Langvarig krangel

Men de to nasjonene kranglet om øyene helt siden 1833.

Øyene, som ble kjent for europeerne da den britiske sjøfareren ved navn John Davis seilte forbi dem 1592, ble bosatt av britiske og franske kolonister på 1700-tallet.

Argentina meldte seg på kampen da landet frigjorde seg fra Spania, som i 1774 hadde erobret kontroll over øygruppen.

Den nye nasjonen mente at øyene måtte følge med på eiendomslasset. En argentinsk guvernør styrte faktisk øyene i fire år, fra 1828 til 1832.

Da Argentina ikke ville etterkomme britenes suverenitetskrav, ble de kastet ut av britiske tropper i 1833, og det ble innført britisk styre. Statusen ble kronkoloni med en britisk utnevnt guvernør på toppen.

Siden har de to nasjonene kranglet om øyene, både om hvem som skal styre og om navnet på dem.

På engelsk heter øygruppen Falkands Island, navngitt etter visount Falkland som finansierte en britisk ekspedisjon dit i 1690, vel 100 år etter at sjøfareren Davids plottet dem inn på kartet.

På spansk er navnet Islas Malvinas, som er spansk forvrenging fra det franske Îles Malouines. Det siste skal stamme fra de franske kolonistene som kom fra byen St. Malo på Bretagne-kysten. Byen var kjent som et tilholdssted for franske pirater.

Argentina har siden 1833 gjort spredte forsøk på å ta tilbake øyene, og det toppet seg 2. april 1982 da 800 argentinske soldater uventet inntok hovedøya.

Faksimile fra Time Magazine i 1982

Faksimile fra Time Magazine ved krigsutbruddet i 1982.

General Leopoldo Galtieri, som ledet den argentinske militærjuntaen, erklærte øyene for endelig igjen å tilhøre argentinsk territorium.

Generalene hadde imidlertid ikke regnet med den britiske jernladyen Margaret Thatcher, som svarte med å sende 27.000 soldater og 100 skip nedover for å svare på invasjonen.

Argentinerne ble etter 74 dager slått og kastet ut. Da hadde 649 argentinske og 255 britiske soldater mistet livet. De diplomatiske forbindelser mellom Storbritannia og Argentina var frosset i 10 år på grunn av krigen.

Ber FN om hjelp

Siden har småkjeklingen fortsatt. Britene har provosert med å bygge militærbase og flyplass og opprettet den økonomiske sonen rundt øyene med hjemmel i FNs havrettstrakat. Argentina på sin side har erklært øyene som en del av provinsen Tierra del Fuego.

Konflikten - nå med olje som bakteppe - har nok en gang havnet på FNs bord.

Den argentinske utenriksministeren Jose Taiana møtte på onsdag generalsekretær Ban Ki-moon. Han ber FN gripe inn mot det argentinerne kaller lovstridig oljeboring i omdiskuterte farvann og mener letingen bryter med fredsavtalen fra 1982.

Argentinas president Cristina Kirchner

Argentinas president Cristina Kirchner har innledet ordkrig mot Storbritannia om øyene.

Foto: Gerardo Garcia / Scanpix/Reuters

- Vi har forespurt generalsekretæren om å understreke for britiske myndigheter nødvendigheten av å avstå fra slike ensidige handlinger, sa utenriksminister Taiana.

Taiana bad også FN presse på for at London må handle i tråd med vedtatte resolusjoner i FN og vil ha saken opp i FNs dekoloniseringskomiteen. Han fremhevet behovet for at FN må får britene til forhandlingsbordet og drøfte suverenitetespørsmålet over øyene.

I 1966 bad FN Storbritannia og Argentina om å innlede forhandlinger om øyene. Men under disputten i 1982, tok FNs sikkerhetsråd Storbritannias parti og siden har Argentina stort sett talt for døve ører.

Generalsekretær Ban Ki-moon svarte på diplomatisk vis at han noterte seg Argentinas bekymringer over «eiendomsretten» til øyene, at han og hans kontor alltid var tilgjengelig når to parter var uenige - og at han utover det var svært fornøyd med at Argentina ønsker å løse striden på fredelig vis.

Men lenger enn det kom ikke saken.

Ubåter i farvannet

Den britiske FN-ambassadøren blåste mer eller mindre av opptrinnet, og gjentok at Storbritannia holder fast på sin suverenitet.

Men Storbritannia - om enn for sikkerhets skyld - har sendt både krigsskip og ubåt til det omstridte farvannet. Det britiske forsvarsdepartementet vil verken bekrefte eller avkrefte dette, fordi «de aldri opplyser hvor britiske ubåter befinner seg».

– Jeg vil ikke uttale meg om hva som kan eller ikke kan komme til å skje. Men jeg tror det vil vise seg at vi har gjort alle de forberedelser som må til for å sørge for at befolkningen på øyene har den beskyttelsen de trenger, sa statsminister Gordon Brown da han ble intervjuet om saken.

President Cristina Kirchner på sin side har utstedt et dekret om at alle skip som seiler gjennom argentinsk farvann med mål for Falklandsøyene, må innhente argentinsk tillatelse. Hun mener de nye reglene er nødvendige for å trygge landets interesser.

Lasteskipet «Thor Leader», som seiler under britisk flagg, ble tidligere denne måneden bordet av folk fra argentinske myndigheter i havnebyen Campana sør i Argentina, og holdt tilbake. Skipet fraktet utstyr til den britisk oljeboringen.

Det britiske forsvarsdepartementet bekrefter at det nær kom til sammenstøt mellom et britisk marinefartøy og det argentinske krigsskipet «ARA Drummund», som seilte inn i boresonen.

- Vi løste hendelsen med dialog over skipsradioen og fartøyene seilte hvert til sitt, heter det fra de britiske militære kanter.

- Markspist imperie

Om Argentina ikke får napp hos FN, har de full støtte fra sine egne. På en konferanse blant 32 sør-amerikanske og karibiske land, heter det at «landene støtter Argentina i sitt legimtime krav i krangelen om suvereniteten over øyene».

Venezuelas presient Hugo Chavez la til i kjent stil:

- Det er en reell fare for bruk av militærmakt fra det markspiste britiske imperiet, utbasunerte Chavez.

- Det er ingen grunner som rettferdiggjør at Storbritannia opprettholder sitt koloniale eierskap over øyene. Hvor lenge skal dere bli her, sa Chavez og la til:

- Hvis det bryter ut en konflikt, kan du være sikker på at Argentina ikke vil stå alene slik landet gjorde den gang, sa Chávez - ikke med adresse til statsminister Gordon Brown - men dronning Elizabeth!

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt