Den maliske duoen Amadou (t.h.) og Mariam er av Malis mange kjente musikalske eksportprodukter. Her opptrår de under åpningsseremonien til fotball-VM i Sør-Afrika i 2010.
Foto: THOMAS MUKOYA / Reuters
Malis president Amadou Toumani Touré fikk 71,2 prosent av stemmene da han ble gjenvalgt for en ny femårsperiode i 2007. 
Riktignok hadde det vært noen opprør blant tuaregene i Nord-Mali, men landet hadde i 20 år hatt en fungerende demokrati.
I omverdenen var landet mest kjent som hjemlandet til en serie kjente artister, som duoen Amadou & Mariam, Salif Keïta og Oumou Sangaré.
Forandret seg over natten
17. januar 2012, på dagen ett år siden i dag, forandret det meste seg nærmest over natten.
Nå er landet på nippet til å bli regnet som en «mislykket stat». Her er historien om det meste som har gått galt i løpet av det siste året.
Tuareg-opprørere, mange av dem hjemvendt fra Libya der de hadde vært leiesoldater under Gaddafi-regimet, gikk 17. januar i fjor til offensiv mot flere byer i Nord-Mali.
I første omgang ble byene Aguelhok, Tessalit og Menaka angrepet, og regjeringen meldte for første gang at tuareg-opprørerne (MNLA) slåss sammen med militante islamister fra Al Qaida i Magreb (AQIM).
Militærkupp
Den maliske hæren lyktes ikke å slå tilbake opprørerne, hvilket førte til stor frustrasjon blant de militære.
Etter planen skulle det 29. april vært valg til ny president, etter at Amadou Toumani Touré gav seg etter to perioder ved makten.
I stedet tok en gruppe militære, ledet av kaptein Amadou Sanogo, makten ved et militærkupp 22. mars i fjor.
De tok president Amadou Toumani Touré til fange og satte grunnloven til side.
Omtrent samtidig med militærkuppet satte opprørerne i nord i gang en større offensiv.
I løpet av tre dager tok de makten i de regionshovedstedene i tre av regionene i Nord-Mali: Kidal, Gao og sagnomsuste Timbuktu.
Samtidig vant de militante islamistene den interne maktkampen blant opprørerne og skjøv Tuareg-lederne ut på sidelinjen.
En uke senere, 6. april. erklærte MNLA Nord-Mali som en selvstendig stat, med Azawad.
Siden har islamistene strammet grepet om områdene de kontrollerer, de enorme, men i stor grad folketomme, områdene nord og øst i landet.
Sharia-lover er innført, gamle graver og monumenter er ødelagt ved den historiske byen Timbuktu og islamistene slår hardt ned på all sang, dans og fjernsyns-seing områdene de kontrollerer.
Nabolandene og FN reagerte
I løpet av andre halvår i fjor forsvant Mali igjen fra forsidene, mens islamistene konsoliderte stillingen i områdene de kontrollerte.
Før jul startet de en ny offensiv mot hovedstaden Bamako og de befolkningsrike områdene sørvest i Mali.
Det førte til at både nabolandene og verdenssamfunnet igjen våknet opp.
20. desember vedtok FNs sikkerhetsråd å støtte en afrikansk-ledet styrke som skulle ta tilbake kontrollen over områdene i Nord-Mali, men satte ikke noe klart tidspunkt for når styrken skulle være klar.
Dermed fortsatte islamistene å rykke frem mot hovedstaden Bamako, helt til Frankrike sist fredag startet med flyangrep mot opprørerne fra baser i Tsjad.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Et av de franske Mirage F1 CR som denne uken ble stasjonert på en flybase utenfor Bamako.
Foto: Issouf Sanogo / AFPNær 400.000 flyktninger
Ett år med kamper har ført til en flyktningkatastrofe i landet.
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har registrert opp mot 150.000 flyktninger i nabolandene. 54.100 er registrert i Mauritania, 50,000 i Niger, 38,800 i Burkina Faso og 1500 i Algerie.
I tillegg er rundt 230.000 internt fordrevne i Mali, opplyser UNHCR.
De nær 400.000 er bare de som er registrert gjennom FN. Hvor mange som har tatt seg til familie, slekt og venner i andre deler av Mali eller nabolandene uten å registrere seg, er ukjent.
Den siste ukens kamper har ført til en økning i antall flyktninger.
– Vi ser tydelig at befolkningen flykter fra kampene. I nabolandene kommer det hundrevis av flyktninger, som rømmer fra kampene, innføringen av sharialover eller rett og slett mangelen på grunnleggende tjenester som er nødvendige for å holde seg i live, sa UNHCRs talsmann Adrian Edwards til nyhetsbyrået Ap tirsdag.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Også før kampene startet for ett år siden var Mali et utfattig land, med bare 12 land er bak på FNs utviklingsindeks. Her tar en gateselger seg en lur bak varene sine i Katibougou, rundt 65 kilometer øst for hovedstaden Bamako.
Foto: GEORGES GOBET / AFP«Mislykket stat»
Dagens Mali har de fleste tegn på en «mislykket stat» der de militære ikke har kontroll over store deler av landets territorier.
Franske soldater pakker ut utstyr på en flybase utenfor hovedstaden Bamako mandag.
Foto: Issouf Sanogo / AFP– Den maliske hæren er bare kompetent til å gjennomføre statskupp, sa en bitter fransk ambassadør i regionen til nettstedet mediapart.fr i september i fjor.
Samtidig er ledelsen av de militære gjennomsyret av korrupsjon. Det er særlig penger fra narkotikasmuglere fra Guinea-Bissau, lenger sør i Afrika.
Guinea-Bissau er hovedinngangspunktet for narkotika fra Sør-Amerika. Derettet går smuglerveien via Mali og andre land i Sahel-området og videre til Nord-Amerika på vei til Europa.
Narkopenger, spredte opprørsgrupper ingen vet noe om, store områder uten noen form for politikontroll, inkompetente militærstyrker, en tidligere kolonimakt som tar seg til rette og nå en gisselaksjon i nabolandet med det uttalte mål å få slutt på den franske innblandingen; Mali er i dag det siste landet som kan kalles en «mislykket stat», ett år etter at landet var et regnet som et afrikansk glansbilde.
