I slutten av juli hadde russiske leiesoldater fra Wagner-gruppen store problemer. Sammen med den maliske hæren, som kuppet makten i landet for fire år siden, kjempet de mot opprørere nord i landet.
27. juli var nederlaget et faktum, skrev Caleb Weiss, analytiker ved Bridgeway Foundation i Long War Journal.
Opprørerne, tuaregkrigere og islamistkrigere fra Jama'a Nusrat ul-Islam wa al-Muslimin (JNIM), erklærte seier. Omtrent 80 Wagner-soldater kan ha blitt drept og 15 tatt til fange.
– Hvis det er sant at Wagner tapte 80 soldater i dette slaget, så vil det markere gruppens største nederlag på det afrikanske kontinentet til dags dato, skriver Weiss.
Men dette er ikke det eneste som er bemerkelsesverdig med slaget.
Innrømmet støtte til opprørerne
Kort tid etterpå begynte et bilde å sirkulere på nettet. Det viser det som kan være tuaregkrigere som kjempet mot Wagner-soldatene og den maliske hæren.
I hendene har de tilsynelatende to flagg. Det ene er Azawad-flagget, flagget til den ikke-anerkjente staten Azawad i Nord-Mali. Det andre er det ukrainske flagget.
Bildet ble også delt i en artikkel i Kyiv Post sammen med et sitat fra en representant for Ukrainas etterretningstjeneste, Andrij Jusov, som hadde snakket på TV.
– Opprørerne fikk nødvendig informasjon som sørget for at de kunne gjennomføre en vellykket militæroperasjon mot russiske krigsforbrytere, sa Jusov.
Flere nettsider hevdet også at ukrainske soldater hadde vært til stede og kjempet i ørkenen.
Wagner-soldater, under ledelse av Jevgenij Prigozjin, har operert i flere afrikanske land. De kriget også i Ukraina før de i fjor sommer gjorde opprør mot militærledelsen. Kort tid senere døde Prigozjin i en flystyrt.
Men før det rakk han en tur til Vest-Afrika.
Etter Wagner-sjefens død har leiesoldatene fortsatt å operere i området.
Men kunne de nye ryktene stemme? Ga Ukraina militær støtte til opprørere og islamistkrigere med angivelige koblinger til Al Qaida? Har Ukrainas krig mot Russland spredt seg til ørkenen i Vest-Afrika?
En usann oppmuntring
Flere var i tvil. Og det tok ikke lang tid før BBCs faktasjekkere slo fast at bildet var fullstendig falskt.
– BBC Verify har etablert at bildet stammer fra en video som ble delt på X i juni, der man ikke ser et ukrainsk flagg, kun et Azawad-flagg, skrev de.
Det overrasker ikke seniorforsker ved Nupi, Morten Bøås. Han mener ukrainske soldater aldri ville klart å ta seg uoppdaget inn i Mali. Og ukrainsk etterretning har ikke informasjon som ville hjulpet opprørerne:
– Denne typen etterretning sitter ikke ukrainerne på, sier Bøås.
Han peker på at til og med Frankrike, som koloniserte Mali og har hatt en lang tilstedeværelse i landet, hadde store problemer med å samle etterretning fra området.
Ifølge Bøås kan det være at ukrainsk etterretning hevdet dette for å gi «moralboost» gjennom strategisk bruk av sosiale medier.
– Det kan ha handlet om å vise at man ikke er alene i denne kampen. At andre også slåss mot Wagner andre steder i verden, sier Bøås.
Dette kan ha straffet seg.
Kan frykte smitteeffekt
Uttalelsene til Andrij Jusovs i ukrainsk etterretning falt maliske myndigheter tungt for brystet. De reagerte med «sjokk», skriver de i en uttalelse delt på X på mandag.
– Jusov innrømmet Ukrainas deltagelse i et feigt, forrædersk og barbarisk angrep av væpnede terrorgrupper, står det.
Ukrainas handlinger kalles en «åpenbar aggresjon», som Mali fordømmer. De stiller seg også bak Russlands påstand om at Ukraina styres av et nynazistisk regime.
Så kunngjør de at de offisielt kutter alle diplomatiske bånd med Ukraina med umiddelbar effekt.
Natt til onsdag kunngjør nabolandet Niger at de følger etter.
Ukraina har ikke kommentert Nigers avgjørelse. Men de mener Mali handlet «korttenkt og forhastet».
– Dessverre har myndighetene i Mali bestemt seg for å kutte diplomatiske bånd med Ukraina uten å gjennomføre en grundig gransking av faktaene og omstendighetene til hendelsen i Nord-Mali, og uten å gi noe bevis for at Ukraina var involvert, står det i en uttalelse på nettsidene til ukrainsk UD.
Det til tross for at etterretnings-talsperson Andrij Jusovs uttalelser.
Bøås mener dette tyder på deler av ukrainsk utenrikspolitikk kan være noe improvisert. Det er ikke sikkert alt er i tråd med en overordnet strategi forteller han.
Nå kan det være de er bekymret for konsekvensene, mener seniorforskeren:
– Det de kanskje er litt redde for, er at dette skal spre seg, sier han.
Mali og nabolandene Burkina Faso og Niger styres alle av militærjuntaer som har kuppet makten. I juli inngikk de et tettere samarbeid.
Morten Bøås mener det var sannsynlig at Burkina Faso og Niger også kunne følge Mali og kutte båndene til Ukraina, som jobber med å sikre seg støtte fra verdenssamfunnet i krigen mot Russland.
– Da kan kanskje også andre land begynne å gjøre dette her. Det er uheldig for ukrainerne, understreker seniorforskeren.
Interessert i utenrikssaker? Hør utenriksredaksjonens podkast.