Leger uten grenser: Malaria kan forebygges

Parallelt med at jakten på en effektiv malariavaksine har pågått i et titall laboratorier, letes det etter gode metoder for å hindre at særlig småbarn – som er aller mest utsatt – blir smittet.

• LES OGSÅ: Malariavaksine kan bli godkjent neste år

I 2012 så Leger uten grenser en farlig øking i antall malariatilfeller i Tsjad og Mali. Regntiden er høysesong for malaria, når myggen som bærer malariaparasitten fra menneske til menneske, formerer seg.

Færre syke, færre døde

I en region sør i Tsjad satte de i gang en medisinering av førskolebarna i to områder, uansett om de var malariasmittet eller ikke, akkurat da risikoen for å få sykdommen var størst. Resultatet var så bra at de utvidet kampanjen til 13 distrikter da regntiden satte inn i juli i år.

Resultatet er det Alain Camp i Leger uten grenser kaller spektakulært:

– På mindre enn én uke etter utdelingen av medisinen var nedgangen i malariatilfeller på 70 prosent. Et spektakulært og veldig oppmuntrende resultat, sier Alain Camp til NRK på telefon fra Tsjad.

Han er Leger uten grensers landansvarlig i landet, som ligger midt i Afrika mellom Sudan og Nigeria.

Camp forteller at medisineringen reduserer tallet på syke, den reduserer alvorlighetsgraden, og den hindrer at barna kommer i en kritisk og potensielt dødelig tilstand. Malaria er ellers den overlegent vanligste dødsårsaken i regntiden i dette området.

Resultatet viser at malaria kan forebygges, er konklusjonen fra Leger uten grenser.

– Det er også en sterk vilje hos myndighetene til å bekjempe malaria, som er et stort problem i Tsjad, sier Camp.

– De har lagt en nasjonal strategi og laget en kriseplan. Det som mangler, er penger, sier han.

I dag kjemper Leger uten grenser mot en uvanlig og akutt malariakrise i sørøst og i vest i det samme landet. Siden juli har de behandlet mer enn 40.000 malariatilfeller.

Anbefaling fra WHO

– På sykehuset i Massakory vest i Tsjad legger vi hver dag inn mellom 20 og 40 malariapasienter hver dag, forteller Letizia Becca, som er medisinsk koordinator i landet.

En ting er å stanse epidemier i fullt utbrudd. En annen og langt mer effektiv metode er forebygging. Nå håper Leger uten grenser at medisinering av førskolebarna kan brukes i stor skala over hele landet før regntiden setter inn. Helsemyndighetene har allerede startet i fire nye distrikter.

Leger uten grenser ber det internasjonale samfunnet bistå helsemyndighetene i Tsjad i dette omfattende og livreddende prosjektet.

Leger uten grensers og andre organisasjoners imponerende resultater fra blant annet Tsjad, Niger, Nigeria og Mali har vakt oppsikt også hos Verdens helseorganisasjon WHO.

Nå har WHO gått ut med en anbefaling om at alle barn mellom 3 måneder og 5 år i områder med «malariasesong», der antall malariatilfeller øker sterkt i regntiden, blir behandlet med malariamedisin.

Jakter på nye metoder

I tillegg til forebygging, letes det uten stans etter nye behandlingsmetoder og gode medisiner.

• Noen av malaria-parasittene er langt farligere enn andre. Derfor har det vært viktig å finne enkle og raske metoder for å stille diagnoser og få de hardest rammede på sykehus fort. Her er det gjort store framskritt de siste 10 årene.
• På bakkeplan i de afrikanske landsbyene blir det opplært og utplassert helsearbeidere som bringer kunnskaper og medisiner hjem til de enkelte familiene – mange som igjen og igjen opplever at barna blir malaria-syke.
• Sør-Afrika har på ny tatt i bruk det giftige sprøytemidlet DDT og sier de trolig har utryddet sykdommen innen 2018 – men ennå vet man lite om konsekvensene av DDT-sprøytingen.
• Når malariaparasitten i stadig nye områder blir immun mot dagens tabletter – som brukes både for å unngå å få sykdommen, og i større doser for å helbrede den – må det utvikles nye medisiner.
• Over 30 år med leting for å finne en vaksine mot malaria, mener forskerne det er rett før den kan sendes ut på markedet.

Hvis en effektiv vaksine kunne gjøre Afrikas barn immune mot malariaparasitten, kan millioner av menneskeliv være spart på få år..

Turister en trussel

Forskerne ser med bekymring på at stadig flere malaria-parasitter utvikler evnen til å bli resistente mot medisinene. Det gjør at det blir vanskeligere å finne nye kombinasjoner av anti-malariamidler som virker.

I fjor skrev medisintidsskriftet The Lancet om forskere som fant medisin-resistente parasitter hele 80 mil unna nærmeste område med resistente parasitter – altså i et område der malariaparasittene neppe hadde vært i direkte kontakt med medisinen.

Funnet i grenseområdet mellom Thailand og Burma var ifølge forskerne et alvorlig tilbakeskritt i kampen mot malaria.

Ofte er det turister fra rikere land som gjør parasitten immun mot de nyeste medisinene. De kommer til Afrika og Asia med det siste og beste innen malaria-medisin innabords, medisin som egentlig er utviklet for områder der parasitten alt er immun mot «gamle» medisiner.

Vil erstatte farlige myggmidler

Når de ferierer i et område der den forrige medisinen fortsatt kan brukes, kan myggen – og parasittene – få i seg den nye typen medisin og opparbeide immunitet mot den.

Myndighetene i Sør-Afrika erklærte på denne ukas afrikanske toppmøte om malaria i Durban at deres metoder hadde fjernet ni av ti malariatilfeller i landet. Men sørafrikanerne har tatt i bruk det meget omstridte stoffet DDT i kampen mot malariamyggen – et giftig stoff som ble forbudt i de fleste land på 80- og 90-tallet.

I Sør-Afrika ble antall malariatilfeller tredoblet fra de forbød DDT i 1996 og til de tillot det igjen i 2000. De neste 10 årene sank malaria-tallene med 90 prosent.

• LES OGSÅ: Bekjemper dødelig sykdom med farlig miljøgift

Men DDT er knyttet til alvorlige miljø- og helseskader, og det er et mål å finne andre midler som kan erstatte det.

Vaksine når ikke alle

Ennå er ikke den løfterike vaksinen på markedet. Og selv om den trolig kommer i salg om en to års tid, og løftene om at det ikke skal legges på mer enn 5 prosent av kostprisen når den selges, blir holdt, vil det ta lang tid å få fram til alle.

Vaksinen er heller ikke like effektiv som for eksempel poliovaksinen, minner forsker Bertrand Lell nyhetsbyrået AFP om.

– Men med tanke på hvor enormt problem malaria er for Afrika, kan vi forestille oss hvilken betydning det vil ha for folk her å få halvert dødstallene, slik uttestingen av vaksinen har vist, sier Lell fra Lambaréné medisinske forskningssenter i Gabon.

Det er antatt at vaksinen vil bli distribuert bredt gjennom organisasjoner som UNICEF og GAVI-Alliansen, der den norske regjeringen er en viktig partner.

På verdensbasis dør 660.000 av de rundt 2,2 millionene som får malaria hvert år. 90 prosent av disse er i Afrika, og de fleste er barn under fem år. Hvert minutt dør et barn av malaria på det afrikanske kontinentet.

En vaksine vil likevel ikke gjøre myggnett rundt sengene og andre myggmidler overflødige hvis man skal være så trygg som mulig mot smitte.

– Et spørsmål om penger

Vi spør Alain Camp fra Leger uten grenser om det går an å si at kampen mot malaria rett og slett er et spørsmål om penger? Kunne sykdommen vært utryddet hvis det bare var ubegrenset med penger og ressurser?

Alain Camp syns det er et vanskelig spørsmål å svare på.

– Det trengs ikke bare én strategi. Der det er «malaria-sesong» i regntiden er det forebyggende medisinering som bør brukes, under andre forhold er det myggnett og myggmidler som gjelder. Og hvis en vaksine kommer på markedet, og etter hvert også beskytter alle – ikke bare halvparten av barna, slik testene viser nå – vil det selvsagt bety mye, sier Camp.

– Det er også et spørsmål om å nå fram til de malaria-syke. Det kan være vanskelig i ustabile og utrygge områder, sier han.

Han tar en tenkepause.

– Men i en perfekt verden? Ja, da er det et spørsmål om penger, sier Alain Camp i Tsjad.