Krigsnederlaget kaster skygger over valg i Armenia

Titusenvis av mennesker har de to siste kveldene samlet seg i sentrum av den armenske hovedstaden Jerevan. De markerte på hver sin måte hvem de støtter i den beinharde maktkampen i det lille fjellandet sør i Kaukasus.

Torsdag kveld var rundt 20.000 kommet for å høre landets statsminister siden 2018: Nikol Pasjinjan fortalte dem at han fortjener fornyet tillit til sin reformprosess og kamp mot korrupsjonen.

Fredag kveld var minst like mange mennesker ute i gatene for å vise sin støtte til Robert Kosjarjan. Han var landets president fra 1998 til 2008 - som mener at Pasjinjan og hans tilhengere må bære sin del av ansvaret for nederlaget i krigen mot Aserbajdsjan.

Kosjarjan har de siste årene flere ganger vært arrestert i forbindelse med anklager om korrupsjon og maktmisbrukt. Disse anklagene er nå frafalt og den 66 år gamle veteranen er tilbake i politikken for fullt. Han er fronfigur for en valgallianse som har et hovedmål: Kaste Pasjinjan og hans støttespillere ut av regjeringskontorene.

I kulissene vaker Russland, som har militære styrker i området, men som ikke har signalisert hvem av kandidatene de støtter.

Nagorno-Karabakh: Armenere forlater områder, men får mer tid

Regjeringen er i stand til å gjøre hva som helst

Valgkampen har vært preget av hatske utfall, og mange frykter at Armenia kan bli kastet ut i en periode med politisk vold, fordi ingen vil akseptere valgresultatet.

– Denne regjeringen er i stand til å gjøre hva som helst sa Robert Kosjarjan til sine tilhengere i Jerevan fredag kveld. Han ba dem om å være svært oppmerksom på mulig valgfusk på selve valgdagen søndag.

Dagen etter at nabolandet Iran har valgt ny president, går også 2,6 millioner armenere til stemmeurnene. Dette er et valg som skjer bare et halvt år etter at Armenia gikk på et ydmykende nederlag i den seks uker lange krigen med nabolandet Aserbajdsjan.

Resultatet av krigen var at Aserbajdsjan fikk tilbake alle de områdene rundt enklaven Nagorno-Karabakh som armenerne tok kontroll over på begynnelsen av 1990-tallet.

6000 armenske soldater og sivile mistet livet i kampene. Krigen viste at Armenia ikke kunne stole på den militære overlegenhet landet hadde hatt under kampene for snart 30 år siden.

Hvem støtter Russland?

Robert Kosjarjan kommer selv fra Nagorno-Karabakh, som den gangen både Armenia og Aserbajdsjan var en del av Sovjetunionen, var en enklave inne på aserbajdsjansk territorium.

Nå er det russiske styrker som kontrollerer tilgangen til Nagorno-Karabakh, etter at Russland forhandlet fram en våpenhvile etter kampene i fjor høst.

Russland var skeptisk da den tidligere journalisten Nikol Pasjinjan kom til makten etter store demonstrasjoner i 2018.

Men siden den gangen har han bygd opp et forretningsmessig forhold til den russiske presidenten Vladimir Putin.

Hans hovedmotstander Robert Kosjarjan har lenge vært kjent som Putin og Moskvas mann i Kaukasus.

Men likevel har russiske myndigheter ikke gått ut og gitt ham noe klar støtte i forbindelse med valget på søndag.

Enkelte peker på at Russland vil være mer tjent med å ha en liberaler som ikke utfordrer Moskva ved makten, i motsetning til mer tvilsomme allierte som den hviterussiske presidenten Aleksandr Lukasjenko.

Hard retorikk, men rolig i gatene

Stortingsrepresentant Kari Henriksen fra Arbeiderpartiet leder Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid OSSEs parlamentarikerdelegasjons observatørgruppe til valget i Armenia.

Observatørene har de siste dagene reist rundt i landet for å følge valgkampen, og Henriksen har fått med seg de harde frontene som nå er i landet?

– Veldig mange som vi har vært i kontakt med er oppgitt over den retorikken som brukes i valgkampen sier Kari Henriksen til NRK.

Det har vært mye personangrep og mindre plass til hva politikerne har tenkt å gjøre med landets problemer.

– Det er litt det samme som jeg opplevde da jeg i fjor høst observerte valget i USA i november sier Kari Henriksen.

Hun og representanter fra OSSEs observatørkorps har hatt møter med alle de ledende politiske grupperingene i Armenia, i tillegg til representanter fra pressen og det sivile samfunn.

Hun forteller at så langt har valgkampen gått fredelig for seg, uten alvorlige voldsepisoder.

– Det har vært flere demonstrasjoner utenfor hotellet der jeg bor, og de har vært fredelig. Men Armenia er et land som har vært gjennom en krig og mange er redde. Det kan føre til situasjoner som er vanskelig å kontrollere sier Kari Henriksen.