– Har egentlig ikke noe å si hvem som vinner valget i Afghanistan

Bildene fra afghansk politikk er velkjente, samling etter samling med eldre menn som samles til rådslagning, kjent som Loya Jirga, for å bestemme landets fremtid.

Deltagerne i Loya Jirga er helst menn, og knapt en av dem er under 50 år.

I et land der nesten to tredeler av befolkningen er under 25 år, og bare drøyt seks prosent er over 55 år, er det drøyt å kalle Loya Jirga for representativ.

Artikkelen fortsetter under bildet.

År 1392 i Afghanistan

– Dagens afghanske politiske ledere har dannet partier ut av tidligere krigsfraksjoner. Ungdom føler seg distansert fra det politiske livet i Afghanistan, sier Shaharzad Akbar.

Hun er styreleder i Afghanistan 1400, en organisasjon som vil representere ungdommen i afghansk politikk. Organisasjonen kaller seg Afghanistan 1400 fordi vi etter afghansk tidsregning er i år 1392, og år 1400 er målet organisasjonen arbeider mot.

Kort tid før presidentvalget i Afghanistan var Shaharzad Akbar i Oslo og ga et intervju til NRK.no.

– Afghanistan 1400 er en plattform for den nye generasjonen afghanere. Vi startet opp fordi vi kom til at det ikke var noen partier som representerer ungdom, til tross for at de utgjør flertallet i Afghanistan, sier Akbar om organisasjonen hun er styreleder for.

Selv er 26-åringen en verdig representant for den nye generasjonen afghanere.

Hun var den første kvinne som er født og oppvokst i Afghanistan som fikk studere ved det britiske Oxford-universitetet og i tillegg til Afghanistan 1400 er hun også en av gründerne bak en selskap som driver med politisk rådgivning.

Tre hovedkandidater

Kampen om å overta som president i Afghanistan etter Hamid Karzai står etter alt å dømme mellom tre kandidater, selv om det totalt er ni som stiller til valg:

• Zalmay Rasool er tidligere utenriksminister. Han fikk tidligere i mars støtte av noen av brødrene til president Hamid Karzai, noe som tolkes som om han er mannen som Karzai ønsker som sin etterfølger.
• Abdullah Abdullah tapte for Hamid Karzai i det forrige valget i 2009, i et valg som ble preget av utbredt valgjuks. Han er den eneste av de ni kandidatene som ikke er Pashtun, den største etniske gruppen i Afghanistan.
• Ashraf Ghani er tidligere universitetsdirektør ved Universitetet i Kabul og har også arbeidet i Verdensbanken med bistandsspørsmål. Han har også vært finansminister i Afghanistan.

Uansett hvem som vinner, når det gjelder noen av de større sakene, som korrupsjon og fred med Taliban, er det vanskelig å se at det vil bli noen dramatisk endring, sier Shaharzad Akbar om de tre kandidatene.

Hun sier at det egentlig ikke har noe å si hvem som vinner.

– Uansett hvem som vinner, når det gjelder noen av de større sakene, som korrupsjon og fred med Taliban, er det vanskelig å se at det vil bli noen dramatisk endring, sier hun.

I stedet er Shaharzad Akbar opptatt av det historiske ved valget.

– En fredelig overgang fra en demokratisk valgt president til en annen demokratisk valgt president, vil være første gang for Afghanistan. Det er det som er viktigst for Afghanistan, sier Akbar.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kvinnelig visepresidentkandidat

Zalmay Rasool er den eneste av de tre hovedkandidatene som stiller med en kvinnelig visepresidentkandidat.

Habiba Surabi ble i 2005 den første kvinnelige provinsguvernør i afghansk historie. Hun har tidligere også vært kvinneminister og kulturminister i regjeringen til Hamid Karzai.

– Det er vanskelig å si om det utgjør noen forskjell. Symbolsk sett er dette viktig, og kan være et incentiv for kvinner å stemme, sier Shaharzad Akbar om visepresidentkandidaturet til Surabi.

Jobber mot «år 1400»

For Shaharzad Akbar og hennes Afghanistan 1400 er presidentvalget 5. april bare et steg på veien til en bedre fremtid.

Organisasjonen planlegger å stille egne kandidater ved parlamentsvalget i 2015, kandidater som vil slåss for saker som unge er opptatt av.

– Konkret er vi opptatt av utdanning og arbeid. Det er ikke gjort nok for høyere utdanning i Afghanistan, sier Akbar.

Mens arbeid og utdanning er ungdomstemaer i mange land, er andre temaer mer spesifikke for Afghanistan.

– Ungdom utgjør majoriteten i militæret, og deres støttemekanismer må forbedres. Deres rettigheter er et tema vi prioriterer.

Akbar forteller at de jobber på flere plan for å mobilisere ungdommen.

– Vi jobber mye med media og andre politiske ungdomsgrupper. Akkurat nå i Kabul har vi en bloddonasjonskampanje som skal gå til sikkerhetsstyrkene. Noen av aktivitetene er mer praktiske, men vi driver også med politisk påvirkningsarbeid gjennom våre kontakter i parlamentet og media, sier hun.

Drømmer om stabilitet

– Dagens afghanske politiske ledere har dannet partier ut av tidligere krigsfraksjoner. Ungdom føler seg distansert fra det politiske livet i Afghanistan. Derfor har vår ungdomsbevegelse blitt godt mottatt av de unge, Shaharzad Akbar.

På sikt håper Akbar på et annet politisk klima i Afghanistan, der krigens skygge ikke lenger bestemmer hvordan folk stemmer.

– Politisk ustabilitet betyr at folk går til de som kan beskytte dem. Politisk stabilitet vil gjøre det enklere å mobilisere på grunnlag av ideer heller enn individer, sier 26-åringen.

• Les også: FN-rapport: Sivile dødstall i Afghanistan økte igjen i 2013

NRK.no spør henne hvilke visjoner og drømmer hun har for landet sitt om drøyt sju år, altså i år 1400 etter afghansk tidsregning.

– Etter et kaotisk århundre håper jeg på demokratisk politisk stabilitet som tillater oss å utvikle institusjoner og forbedre mulighetene for folk til å leve verdige liv.

– Jeg håper vi i år 1400 er et land hvor folk ikke frykter for at den framgangen vi har hatt skal reverseres, sier Shaharzad Akbar.