Politikerne i Kenya klager på lønna mens velgerne er forbannet

Det murrer blant Kenyas nye folkevalgte, 349 i tallet.

Mens representantene i den forrige nasjonalforsamlingen nøt godt av en månedslønn på opp mot 60.000 kroner, og hvor to tredjedeler av beløpet var skattefritt, får dagens representanter «kun» 37.000 kroner i måneden, som de fullt og helt må skatte av.

Gjennomsnittslønn for en kenyaner, om han eller hun er så heldig å ha en fast jobb, er til sammenligning 600–700 kroner i måneden.

Den enorme forskjellen mellom politikerne og deres velgere til tross, et flertall av de nye folkevalgte krever den samme lønna som deres forgjengere hadde – og som plasserte dem blant de best betalte politikerne i hele verden.

Men det har ikke Kenya råd til lenger, fastslo en uavhengige lønnskommisjon, som har ansvaret for å fastsette lønn og godtgjørelser til president, visepresident, ministre, toppembetsmenn og de folkevalgte, og satte ned lønningene.

Nå risikerer kommisjonen å bli sparket – av de misfornøyde politikerne.

• Les: Valg, flagg og penger

Frykter fattigfolk får regningen

Om det murrer blant de folkevalgte, murrer det vel så mye i folket, over de saftige lønnskravene til de folkevalgte.

Det gjelder ikke minst i Kibera, det store og internasjonalt velkjente slumområdet i Nairobi. Det er få steder hvor det må snus mer på den kenyanske shillingen enn her.

Hos Amina Abdallah fylles og hentes plastkanne etter plastkanne. Vannet hun kjøper og får i rør fra vannverket i Nairobi, selger hun videre. Det er ikke rare fortjenesten, 500–600 kroner i måneden. Men det er nok til å holde liv i henne og familien.

Som så mange andre har hun merket seg lønnskampen som foregår i Kenyas nasjonalforsamling.

Amina Abdallah rister bekymret på hodet. Det er få steder hvor det må snus mer på den kenyanske shillingen enn i nettopp Kibera, og hun frykter at kravet fra de folkevalgte, en månedslønn på nesten 60.000 kroner, skal slå ut i høyere priser for både vann, trekull og mel.

– Det vil skape mange problemer for folk i slummen, sier hun.

– Vi er fattige. Vi har ikke råd til høyere priser. Nå betaler vi 50 shilling – tre og en halv krone – for to kilo trekull. Det kan komme til å stige til 100 shilling. En liten hvetekake til 5 shilling kan komme til å koste 10. Om det skjer, vil barna bare få te til frokost. Ikke noe annet.

Mildred Atieno er enig. Hun lever av å vaske klær for naboene, som igjen bruker sin tid på å jobbe andre steder. Atieno tjener 1000 shilling – rundt 70 kroner – i måneden på vasken.

– Får politikerne gjennom lønnskravene, er det som om vi blir hushjelpene deres. Alt vil bli dyrere, sier Milred.

(Artikkelen fortsetter undet bildet.)

Vil ha vekk kommisjonen

Det hjelper lite at Kenyas nye president, Uhuru Kenyatta, mante til lønnsmoderasjon da han åpnet parlamentet for snart 14 dager siden.

• Les: Tatt i ed som Kenyas president
• Høyesterett: Kenyatta vant presidentvalget i Kenya

Kenyas statskasse er nemlig nærmest bunnskrapt.

Et flertall av de folkevalgte jobber nå intenst for å få sparket den uavhengige lønnskommisjonen.

Ordningen med en uavhengig lønns- og godtgjørelseskommisjon er nedfelt i den nye kenyanske konstitusjonen, som ble vedtatt med stort flertall i en folkeavstemning for tre år siden.

De nye folkevalgte har også oppdaget at lønns- og godtgjørelseskommisjonen ikke lenger vil gi dem 225.000 kroner i støtte til å kjøpe ny bil avgiftsfritt, men at den foreslår for at de får et dobbelt så stort lån med tre prosent i rente og tilbakebetaling over fem år – om de ønsker å skaffe seg et kjøretøy på normalt vis.

Kommisjonen vil også sette et tak på representantenes møtegodtgjørelse. Tidligere fikk alle en møtegodtgjørelse på 5000 shilling, tilsvarende 350 kroner, for fritt antall møter. Nå begrenses betalingen til fire møter per uke, også det en alvorlig skuffelse i parlamentskorridorene.

Med kommisjonen nedlagt, kan de nyvalgte parlamentsmedlemmene selv bestemme lønnsbudsjettet og hva de måtte være verdt.

Den heftige krangelen over det nye lønnsnivået kommer på toppen av en like heftig krangel om en bonus de avgåtte parlamentsmedlemmene ønsket å gi seg selv.

De vedtok at de skulle få utbetalt en bonus på 600.000 kroner for innsatsen de siste fem årene, da parlamentsperioden utløp i mars i år. De visste da at for dem som ble gjenvalgt ville lønna i neste periode – altså nå – bli halvert.

Den forrige presidenten, Mwai Kibaki, nektet å godkjenne parlamentsvedtaket.

Han mente for det første at bonusutbetaling ville være grunnlovsstridig og for det andre at landet ikke hadde råd, og viste til den samme tomme statskassen som etterfølgeren Kenyatta nå gjør.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Trenger pengene

Stephen Mutinda Mule, en av de nye parlamentsmedlemmene, forsvarer kravet om 60.000 kroner i måneden slik da NRK møter ham i nasjonalforsamlingen:

– For å være ærlig, det er ikke slik at pengene havner rett i lomma på en folkevalgt, sier han.

– Parlamentsmedlemmene har forpliktelser overfor sine velgere. Mange av dem kommer og ber om hjelp blant annet fordi det ikke finnes sosiale støtteordninger som fanger dem opp i deres fattigdom. Da må vi trå til økonomisk, forklarer han.

Boni Khalwale, som er senator, ber kollegaene besinne seg.

– Jeg ber, ja bønnfaller, om at alle tar dette alvorlig. Dette er ingen lek. Kravene fra de folkevalgte kan føre til opptøyer og protester i gatene.

– Vender folket seg mot nasjonalforsamlingen, mot Senatet, vil det være en katastrofe, sier en svært alvorlig Khalwale.

Bråk i vente

Det har inntil nå ikke vært omfattende demonstrasjoner utenfor nasjonalforsamlingen etter at de folkevalgte startet lønnskampen, slik det var da bonusstriden stod på.

Men Benji Ndolo, som er politisk analytiker i Kenyas Organisation for National Empowerment, er sikker på at det bare er et spørsmål om tid.

– Å, det kommer demonstrasjoner, sier han.

– Det kan se ut som om folk flest ikke er sinte nok når det gjelder dette spørsmålet, men vær du sikker, folk er tilstrekkelig sinte. En rekke frivillige organisasjoner planlegger demonstrasjoner.

– Kenyanerne godtar ikke at arrogante parlamentsmedlemmer setter den uavhengige lønnskommisjonen og dens vedtak til side. Kommisjonen er jo forankret i den nye konstitusjonen vår, sier han.