NRK Meny
Normal

Valg, flagg og penger

Uhuru Kenyatta innsettes som Kenyas president samtidig som nye guvernører og medlemmer av nasjonalforsamlingen starter sitt arbeid i folkets tjeneste. De er misfornøyd med både penger og flagg.

Uhuru Kenyattas bil

I Kenya er det bare noen få på toppen som har lov til å pryde bilpanseret med nasjonens grønne, røde, hvite og svarte flagg. Det faller mange tungt for brystet.

Foto: CARL DE SOUZA / Afp

Ukens korrespondentbrev er postlagt i Nairobi.

Lars Sigurd Sunnanå, Kenya
Foto: NRK

Det har roet seg i Kenya.

For en uke siden avgjorde de seks dommerne i høyesterett at presidentvalget 4. mars hadde gått rett og riktig for seg.

Uhuru Kenyatta, sønn av denne østafrikanske nasjonens landsfader og første president, Jomo Kenyatta, hadde vunnet og statsminister Raila Odinga tapt tautrekkingen mellom de to om landets høyeste embete.

Selve valget gikk fredelig for seg, og rettsavgjørelsen som gav Uhuru Kenyatta det endelige seiersstemplet, utløste ikke omfattende opptøyer.

Det ble ikke, som mange hadde fryktet, en gjentagelse av den blodige volden som krevde mer enn 1200 menneskeliv og som drev hundretusener fra hjemmene sine sist det var presidentvalg for fem år siden.

Sommer i Haag?

Kommende tirsdag skal Kenyatta tas i ed med stor pomp og prakt på et idrettsstadion i en av Nairobis forsteder, Kasarani. Så melder hverdagen seg for den nye presidenten og hans visepresident, William Ruto.

Begge kan ha en mildt sagt kjelkete rettsprosess foran seg i sommer siden Den internasjonale straffedomstolen i Haag i Nederland har tiltalt dem for forbrytelser mot menneskeheten under den blodige valgvolden for fem år siden.

Ifølge tiltalene skal de ha organisert og finansiert de væpnede bandene som gjennomførte alle drapene, voldtektene og de rene etniske rensingene i deler av Kenya i januar og februar 2008, da landet var på randen av full borgerkrig.

Både Kenyatta og Ruto benekter dette og sier at de kommer til å renvaske seg i Haag, der domstolens sjefanklager, Fatou Bensouda, i det siste har fått stadig større problemer med vitnene som hennes tiltale bygger på.

Det var i alt tolv, men nå har fire av dem trukket seg. Tre sier at de ikke tør vitne lenger, siden de selv og familiene deres er blitt truet på livet om de stiller opp i Haag.

Ett vitne har for sikkerhets skyld kommet til at det han har fortalt domstolens etterforskere om et kompromitterende møte der Uhuru Kenyatta var til stede, har vært oppspinn og løgn fra ende til annen.

Fatou Bensouda legger ikke skjul på at hun er overbevist om at denne helomvendingen kan skyldes en rundhåndet bestikkelse.

Innblanding i interne anliggender

Her i Kenya utelukker ikke juseksperter at enda flere av hennes vitner kan komme til å trekke seg «når de får tenkt seg om», som det heter.

Å bidra til at en demokratisk valgt president og landsmann blir sittende fast i tiltaleboksen i Haag i årevis mens rettsprosessen går sin gang, og kanskje ender med en lang fengselsstraff, faller overhodet ikke i god jord hos svært mange kenyanere.

Politiske observatører jeg har snakket med, er ikke i tvil om at Uhuru Kenyatta og William Ruto fikk så mange stemmer som de gjorde under presidentvalget, nettopp fordi en rekke velgere stemte på dem i protest mot den kommende straffesaken i Haag.

For Ruto er det meningen at den skal starte 28. mai, mens Kenyatta har fått sin sak berammet til 11. juli – om ikke frafallet av aktoratets vitner blir for stort i ukene fremover.

(Brevet fortsetter under bildet.)

Uhuru Kenyatta

Uhuru Kenyatta jubler i det landets høyesterett den 30. mars fastslo at han var den rettmessige vinneren av presidentvalget.

Foto: Jerome Delay / Ap

Flaggstrid på panseret

I mellomtiden skal et nytt og uprøvd og desentralisert styresett begynne å gå seg til i Kenya.

For 4. mars valgte ikke kenyanerne bare president, men også guvernører i til sammen 47 nyopprettede fylker.

Guvernørene har allerede markert seg ved å kreve å få kjøre rundt med det kenyanske flagget på en liten stang pent plassert på panseret når de er på tur.

Det har riksadvokaten, Githu Muigai, nektet dem, og flaggstriden preger nå både fjernsynsnyhetene og avisforsidene her i Kenya.

Riksadvokaten sier at det bare er presidenten, visepresidenten, høyesterettsjustitiarius, parlamentspresidenten, regjeringens ministre og ham selv som har rett til å bruke flagget på bilene sine.

Om guvernørene også gjør det, risikerer de å havne i retten. Der, sier riksadvokaten, kan de få opptil 2000 shilling, 140 kroner, i bot eller to måneder i fengsel, eller begge deler.

Flere av guvernørene sier i dag at de vil ignorere forbudet «med glede», akkurat som de gjorde for noen dager siden da de ble innsatt i sine respektive fylker og ankom i den ene kjøredoningen dyrere og mer imponerende enn den andre – med flagg på panseret, selvfølgelig.

Strid om penger 1

Fornøyd med lønna, er de heller ikke.

For tre år siden fikk Kenya en ny konstitusjon som ble vedtatt med overveldende flertall i en folkeavstemning. Den gjør det klart at lønn og godtgjørelser til president, visepresident, ministre, toppembetsmenn og folkevalgte skal fastsettes av en egen, uavhengig kommisjon.

Kommisjonen er for lengst nedsatt, og har bestemt at guvernørene skal lønnes med 45.000 kroner i måneden, stigende til 55.000 i løpet av fem måneder. Gjennomsnittslønn for en kenyaner, om han eller hun er så heldige å ha en fast jobb, er til sammenligning 6–700 kroner i måneden.

De nye guvernørene forlanger nå forhandlinger med lederen av lønns- og godtgjørelseskommisjonen, Sarah Serem. De hadde ventet seg 75.000 kroner i måneden, ikke 45.000, som er et «uverdig» nivå, sier de.

Kenyanere jeg snakker med skjønner godt hvorfor deres nye «småkonger» som de kaller dem, klager. Det er ikke billig å bli valgt til slike kremjobber.

Mange har måttet ta opp store og dyre lån for å finansiere valgkampene sine, nå må de betale renter og avdrag. Risikoen om de ikke lønnes godt nok, er at de må skaffe seg midler på annen måte.

I det nye desentraliserte styringssystemet i Kenya skal fylkene og fylkestingene håndtere store oppgaver og prosjekter som til nå har vært ivaretatt av departementene og sentraladministrasjonen i Nairobi. Betydelige beløp vil etter hvert gå til fylkene, der guvernørene og deres staber vil ha nøkkelroller når for eksempel anbud skal vurderes og kontrakter tildeles.

Og om noen ikke skulle ha skjønt det ennå, korrupsjon er ikke et ukjent fenomen i Kenya.

(Brevet fortsetter under bildet.)

Paradeøvelse foran edsavleggelse, Kenya

Soldater i Kenyas hær øver til presidentinnsettelsen som skal holdes på Kasarani stadion utenfor Nairobi førstkommende tirsdag.

Foto: Ben Curtis / Ap

Strid om penger 2

Sarah Serems og lønns- og godtgjørelseskommisjonens problem, er at Uhuru Kenyatta og hans nye regjering overtar en så godt som bunnskrapt statskasse når han er tatt i ed på tirsdag.

Og det er ikke bare guvernørene som hyler og skriker etter at de har fått vite hva kommisjonen mener deres samfunnsgagnlige innsats i de kommende fem årene skal verdsettes til.

Det murrer skikkelig blant 349 parlamentsmedlemmer, også.

Mens de folkevalgte i den forrige nasjonalforsamlingen nøt godt av til dels skattefrie månedslønner på opp mot 60.000 kroner, er det nå snakk om rundt 35.000 kroner, som det må skattes av.

De nye folkevalgte har også oppdaget at lønns- og godtgjørelseskommisjonen ikke lenger vil gi dem 225.000 kroner i støtte til å kjøpe ny bil avgiftsfritt, men at den i stedet åpner for at de får et dobbelt så stort lån med tre prosent rente og tilbakebetaling over fem år om de ønsker å skaffe seg et kjøretøy på normalt vis.

På toppen av det hele setter kommisjonen et tak på møtegodtgjørelsen deres.

Tidligere gjaldt det å holde så mange møter som mulig med 5000 shilling, tilsvarende 350 kroner, i godtgjørelse pr. stk. Nå begrenses betalingen til fire møter pr. uke – også det en alvorlig skuffelse i parlamentskorridorene.

Problemløsning?

Men Kenyas folkevalgte er neppe rådville. Den forrige nasjonalforsamlingen klarte raskt og effektivt å kvitte seg med lederen for landets etikk- og antikorrupsjonskommisjon, Patrick Lumumba, da han begynte å bli for nærgående.

Det samme kan komme til å skje med Sarah Serem og kommisjonen hennes. Det jobbes allerede med en lovendring som vil gjøre det mulig.

Styre og stell har unektelig sine sider her i Kenya, ikke minst lokalt.

Også i Raila Odingas hjemby, der det var demonstrasjoner med tap av menneskeliv da høyesterett utropte Uhuru Kenyatta som vinner av presidentvalget, må det skaffes kontorer til den nyvalgte guvernøren og hans stab.

Foreningen for byens funksjonshemmede har da måttet vike plass på gateplan i fylkeshovedkvarteret. Den er tildelt nytt kontor i tiende etasje. Uten heis.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt