NRK Meny
Normal

Mot et nytt Tian'anmen i Hongkong?

Beijing (NRK): Studenter fra 25 universiteter i Hongkong har denne uken skulket undervisning og demonstrert i stedet.

Demonstranter i Hong Kong

Studenter marsjerte torsdag utenfor Government House i Hong Kong.

Foto: XAUME OLLEROS / AFP

Student i Hong Kong

En student slappet av i morgentimene fredag etter å ha tilbrakt natten i protest utenfor Government House i Hong Kong.

Foto: XAUME OLLEROS / AFP

Andre har omringet Hongkongs regjeringskontorer. Studentene krever reelle, frie valg i 2017, og en bevegelse er i støpeskjeen som har mange likhetstrekk med studentdemonstrasjonene i Beijing for 25 år siden.

Spenningen nå er knyttet til hvor langt både demonstrantene – og Kinas myndigheter – vil gå.

Mandag i denne uken deltok 13.000 studenter på det meste. De fleste av Hongkongs store universiteter har nå gitt studentene støtte, og sagt at ingen vil bli straffet for fravær fra undervisning.

Demokrati-demonstrasjoner er ikke nytt i Hongkong, og har skjedd nærmest årlig det siste tiåret.

Men to forhold er annerledes denne gang, og har gitt demonstrasjonene av i år et annet sinne og en annen intensitet.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Studenter i Hong Kong har de siste dagene mobilisert for å demonstrere for demokratiske rettigheter.

Mindre selvstyre

I juni offentliggjorde myndighetene i Beijing et «white paper» som understreket at Hongkong slett ikke har full autonomi gjennom ordningen med «ett land, to systemer».

Ordningen er «misforstått» av mange i Hongkong står det i det 14,500 ord lange dokumentet:

«Ett land, to systemer» innebærer kun at Hongkong kan styre lokale forhold etter godkjenning fra den sentrale ledelsen, heter det.

– Dokumentet var et vannskille for oss i forståelsen av «ett land, to systemer», sa parlamentariker Alan Leong til CNN i juni. Han la til at dokumentet ga ham frysninger nedover ryggen.

Strid om nominasjonsprosess

Den andre hendelsen som har satt sinnene i kok, er Beijings nye retningslinjer for Hongkongs første valg i 2017.

I motsetning til fastlands-Kina har Hongkong vært lovet stemmerett lenge. De første formuleringene stod allerede i den kinesisk-britiske samarbeidsavtalen fra midten av 1980-tallet.

Hongkongs grunnlov fra 90-tallet viderefører løftet. Kinas kommunistparti har også lovet byens innbyggere stemmerett, senest i 2007. Og stemmerett får de.

Men striden står om hvem de får stemme på.

Det er nå klart at alle kandidater til valget i 2017 må godkjennes av flertallet av en komité med 1.200 medlemmer, der de fleste er Beijing-lojale. Kandidatene må også være «patriotiske» og «elske sitt land», det vil si Kina.

Resultatet blir dermed et «valg» mellom 2 eller 3 forhåndsgodkjente kandidater. Demokratiforkjemperne mener nominasjonsprosessen overhodet ikke legger opp til frie valg slik de tidligere er lovet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Studenter i Hong Kong

Studenter som støtter regimet i Beijing samlet seg fredag i Tamar-parken i Hong Kong for å ta avstand fra kravet om mer demokrati.

Foto: XAUME OLLEROS / AFP

«Du trenger ikke elske oss»

Kandidater til posten som administrasjonsleder i Hongkong trenger ikke elske kommunistpartiet, men de kan ikke være i opposisjon til partiet og ettpartisystemet, sa folkekongressens formann Zhang Dejiang i forrige uke.

Med helt frie valg i Hongkong frykter kommunistpartiet en leder som vil distansere byen fra fastlandet, og i verste fall også utenlandsk innblanding.

Utenlandske krefter bruker nå Hongkong som et «brohode» for å destabilisere Kina, skrev partipressen i Beijing for en uke siden. Frykten er en valgkandidat med utenlandske interesser eller finansiering i ryggen.

Hvitsnippallianse

Den siste uken har over 70 av Hongkongs rikeste menn vært i audiens i Beijing, og truffet både president Xi Jinping og andre i den sentrale partiledelsen.

De som styrer Hongkongs finansverden har stilt seg fullt og helt bak kommunistpartiet i striden som nå pågår.

De ønsker politisk stabilitet, og har under partiets ledelse til nå nytt godt av relativt lave skatter. En bredere demokratisk prosess kan føre til krav om politisk omfordeling, som det er liten oppside i for byens hvite snipper.

Militærøvelser bekymrer

Folkets frigjøringshær har de siste ukene holdt flere militærøvelser i Hongkong. Armerte kjøretøy med væpnede soldater er observert, og har gjort mange urolige.

– Det er en oppvisning i militærmakt for å skremme Hongkong-befolkningen fra sivil ulydighet i stor skala, sier parlamentariker Claudia Mo til nyhetsbyrået AFP.

Om demonstrantene gjør alvor av trusselen om å blokkere Hongkongs finansdistrikt neste uke, kan temperaturen stige ytterligere.

Det er 25 år siden studentopprøret ble slått ned på Tian'anmen.

Og for tidlig å si om historien vil gjenta seg.

Les også: Siste fange fra Den himmelske freds plass

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt