Japan i naturens vold

En uke etter at jordskjelvet og tsunamien rammet Japan er det totale omfanget av naturkatastrofen ukjent, og tallet på døde stiger fremdeles. I tillegg skriver den påfølgende kjernekraftulykken seg inn i en rekke av alvorlige menneskeskapte miljøødeleggelser i Japans historie.

Mange forbinder Japan med majestetiske fjell og varme kilder, den flyktige skjønneten ved kirsebærtrærnes blomstring og fantastiske hager der ingen stein er tilfeldig plassert.

Men naturen i Japan er ikke bare vakker. Den er også dødelig.

Les alt om jordskjelvet og tsunamien som rammet Japan.

Der kontinentplatene møtes

Listen over naturfenomener japanere må være forberedt på er lang.

Japan befinner seg i en av verdens mest aktive seismiske soner. Jordskjelv av varierende styrke forekommer hyppig, og ødeleggende tsunamier er en velkjent trussel. Det finnes også 108 aktive vulkaner i Japan.

Tyfonsesongen, som varer fra juni til oktober, kan forårsake store skader på bygninger og mennesker på grunn av veltede trær, jordras og oversvømmelser.

– Det er katastrofesimuleringssentre over hele landet hvor skoleklasser og andre grupper kan få trening i hva de skal gjøre ved jordskjelv og andre katastrofer. Folk er naturligvis redde for jordskjelv, men de fleste ser på trusselen som en del av det å bo i Japan og det er lite en får gjort med saken, forteller Aike Rots, doktorgradsstipendiat ved universitetet i Oslo.

• Les også: 23 meter høy tsunamibølge

Sterk bekymring

Rots har nettopp kommet tilbake etter å vært i Japan. Han var i Kyoto, som regnes som den kulturelle hovedstaden i Japan, da jordskjelvet rammet 11. mars.

– Mange er bekymret og føler at de ikke vet hva som foregår, men de ikke kan gjøre annet enn å følge med på nyhetene, sier Rots.

– Den virkelige katastrofen og lidelsen er i nord. Jeg har en venn i Sendai, som forteller at det er vanskelig å få kontakt med familien. Barn mangler klær, og folk fryser. Det er også stor mangel på bensin, så man ikke kan kjøre sørover.

Kilde: NOAA

Gudommelig straff?

På flere bilder fra de utraderte byene nord i Japan er det eneste som står igjen de karakteristiske torii-portene som markerer inngangen til shinto-helligdommene.

Den tradisjonelle japanske religionen, shintoismen, lærer at gudene, kami, kan hisse seg opp av mange grunner, for eksempel menneskelige ødeleggelser og forurensning eller mangel på observasjon av rituelle handlinger og skape problemer.

Men Rots tror ikke religiøse ledere vil bruke slike forklaringer om jordskjelvet.

– Tradisjonelt har problemer som oversvømmelser, jordskjelv og dårlig innhøsting blitt forklart med gudenes vrede. I dagens Japan er det likevel veldig usannsynlig at Shintoprestene vil skylde på sinte guder ved slike enorme katastrofer. Selv om guddommene bor i naturen kontrollerer de ikke naturen – Shinto tror ikke på en enkel, allmektig gud som styrer alt, forklarer Rots.

- Tokyoguvernør Shintaro Ishihara kalte det moralske forfallet i den japanske befolkningen «Tenbatsu» gudommelig straff, men det må tolkes i lys av hans reaksjonære nasjonalisme og moralske konservatisme heller enn som et religiøst utfall.

Lojalitet til landet

– Det er helt sikkert religiøse grupper som tolker hendelsene apokalyptisk, men de tilhører ikke hovedstrømningene i Shinto, sier Rots.

Han tror shintoprestene heller vil argumentere for lojalitet til landet og betydningen av gjenoppbygging, og er spent på hvilke gjenoppbygningstiltak og samfunnsengasjement templene vil være med på i tiden framover.

– Jeg tror likevel at de, på tross av gode hensikter, ikke har de økonomiske forutsetningene til å gjøre stort, men det gjenstår å se, sier han.

Rovdrift av naturen

På 60- og 70-tallet ble Japan verdenskjent for flere store miljøkatastrofer og rovdrift av sparsomme naturressurser.

Den mest kjente var kvikksølvutslippet i Minamata, der kvikksølv fra en fabrikk forgiftet fisken landsbyen levde av, og førte til alvorlige nevrologiske forstyrrelser for mennesker og katter som spiste fisken. Mange tusen ble syke før fabrikken stanset utslippene i 1968.

Japan har hatt flere alvorlige hendelser ved sine atomkraftverk, der den mest alvorlige skjedde i Tokaimura i 1999, da en menneskelig svikt førte til en ukontrollert kjernekraftreaksjon som varte i 20 timer. 119 mennesker ble utsatt for stråling på over 1 milisivert, og to personer døde av strålingen.

På en skala fra 1 til 7 regnes denne ulykken kategori 4, mens det som skjer på kraftverket i Fukushima nå er gradert til kategori 5 av Japans atomsikkerhetsbyrå.

Vokser opp med atomfrykt

Rots tror folk i Japan er mer bekymret for atomtrusselen de nå står overfor, enn for naturkreftene.

– Barn i Japan vokser opp med historier om Hiroshima og Nagasaki, og frykten for radioaktiv stråling er svært vanlig om enn ikke alltid like berettiget.

• Les også: Det verst tenkelige har hendt før

– I tillegg er det en utbredt mistro overfor kraftselskapene på grunn av en rekke skandaler og mindre ulykker ved atomkraftverkene som ikke har blitt offentliggjort, og en rekke skandaler har underbygget folks politikerforakt.

– Det er lett å forstå hvorfor så mange føler de blir underinformert eller i verste fall løyet til. Store deler av befolkningen i Tokyo lever livene sine mer eller mindre som normalt, men den siste ukas hendelser har bidratt til en økende frykt i befolkningen, sier Rots.

Sterk motstand mot atomkraft

På tross av sterk folkelig motstand mot atomkraft i Japan har landet 55 operative atomkraftverk, og planer om å bygge flere.

Japan må importere over 80 prosent av all energi, og har få naturlige energiressurser. Bare 0,3 prosent av råoljen de bruker kommer fra egne kilder.

Atomkraft blir sett på som en måte å sikre landet mot framtidige oljekriser, men i et land som så tydelig har sett hvilken skade atomteknologi kan gjøre, vekker hvert nytt kraftverk mange protester.

– Japanere flest har aldri vært komfortable med kjernekraft, men ser på det som et nødvendig onde for å produsere nok elektrisitet til hele befolkningen. Kritikken og frykten for kjernekraft har økt på grunn av publiseringen av flere skandaler de siste årene.

– Det som skjer i disse dagene er ikke god PR, så motstanderne av kjernekraft får antagelig vind i seilene. Det er likevel umulig for japanske styresmakter å stenge kjernekraftverkene i nærmeste fremtid da de rett og slett ikke har nok energi. Tvert i mot: på tross av økende skepsis og kritikk vil de trolig fortsette med planene om å bygge nye kraftverk på grunn av den akutte energikrisen, sier Rots.

Elsker den temmede naturen

På tross av de mange naturkatastrofene og menneskeskapte miljøødeleggelsene i Japans historie, er japanerne kjent for å være et folk som elsker naturen.

– Japanernes kjærlighet til naturen er på mange måter er myte som går tilbake til 1700-tallet, og er gjentatt utallige ganger av både japanske og utenlandske forfattere. Ideen om at japanere tradisjonelt levde i harmoni med naturen, men at denne balansen ble ødelagt av vestlig ideologi og teknologi stemmer ikke nødvendigvis med realitetene, forklarer Aike Rots.

Tradisjonelt har ikke japanere skilt mellom natur og kultur. Naturbegrepet som vi kjenner det, fikk japanere først fra Vesten på siste halvdel av 1800-tallet.

– Den «naturen» japanerne setter pris på er en konstruert og bearbeidet versjon av naturen, snarere enn vill og utemmet. Se for eksempel på bonsai-trær, japanske hager og ikebana, japanske blomsteroppsatser, sier Rots.

Heller ikke Shintoismen tilber naturen i seg selv, men enkeltelementer som gamle trær og store steiner.

– Selv om man setter pris på naturen i en kultivert form, er den ville naturen ofte ignorert eller fryktet, og oppmerksomheten rundt miljøvern er derfor relativt ny.

Historiske snuoperasjoner

Etter at undersøkelser viste at den japanske naturen var i ferd med å bli alvorlig forgiftet på 70-tallet, innførte Japan verdens strengeste miljølover på mange områder.

Japanske bilprodusenter har lenge vært verdensledende på bensingjerrige og lite forurensende biler.

Etter perioder med avskoging er Japan i dag et av landene som har mest skog i forhold til areal. Tokyo har gått fra å være en av verdens mest forurensede storbyer, til å bli en av de reneste.

Historien har vist at japanerne makter å rydde opp i ødeleggelsene som forårsakes både av mennesker og naturen selv, men nå har det kriserammede landet fremdeles store økonomiske problemer etter finanskrisen.

Japan er, etter Zimbabwe, det landet i verden som har størst statsgjeld sett i forhold til verdiskapningen, og dagens upopulære regjering har ikke et stort handlingsrom når de nå skal sørge for å bygge opp igjen landet.