Israel vil ikke betale for gjenoppbygging av Gaza

Minst 60 prosent av boligene på Gazastripen er ødelagt og 85 prosent av befolkningen er hjemløse, etter at Israel gikk til motangrep på Hamas 8. oktober i fjor.

Gjenoppbyggingen kommer til å koste flere titalls milliarder amerikanske dollar, og ta flere tiår, skriver FN-konferansen om handel og utvikling (UNCTAD).

Hvem skal ta regningen?

– Vi kommer ikke til å betale for gjenreising av bygninger Hamas brukte for å gå til krig mot vårt folk, sier Eylon Levy til NRK.

Han er talsperson for Israels regjering.

– Ikke som sist

Israel forklarer sitt ståsted med at det er Hamas sin skyld at det har blitt så store ødeleggelser.

Levy hevder at Hamas bygget et massivt tunnelsystem under sivile bygninger, som moskeer, skoler, bolighus og sykehus.

– Israel må tilintetgjøre dem fordi Hamas bruker dem mot folket vårt. Og så ha frekkheten til å hevde at Israel på en eller annen måte skal betale for det. Åpenbart ikke, sier Levy.

Hamas vedgår at det er flere hundre kilometer med tunneler i og rundt Gaza, men har gjentatte ganger benektet at de bruker sykehus til militær aktivitet.

På spørsmål om det blir det internasjonale samfunnet som skal stå for regningen, svarer Levy at det ikke må bli som sist.

– Forrige gang det internasjonale samfunnet sjenerøst bidro til gjenoppbyggingen av Gaza, brukte Hamas pengene til å bygge militære strukturer under jorden. Det må ikke skje igjen, sier Levy.

– Ikke realistisk

At Israel frasier seg ansvar for gjenoppbygging ikke overraskende, mener Dag Henrik Tuastad, som er førstelektor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo.

– Sett ut fra historien så er det ikke realistisk at de vil gjøre det, uavhengig av hva man juridisk eller moralsk tenker de har en plikt til, sier Tuastad til NRK.

Han forklarer at Israel aldri har bidratt til å gjenoppbygge det som er blitt ødelagt i konflikt med palestinerne i Gaza.

– Og heller ikke helt tilbake til 1948, da man fordrev palestinerne, har man gitt kompensasjon for jord og eiendommer som palestinerne da mista. Så at Israel skal bidra til økonomien der, er urealistisk.

Hungersnød

Tuastad mener at det heller ikke er realistisk at verdenssamfunnet vil spytte penger inn i Gaza før man har fått en enighet om hvem som skal ha den politiske kontrollen over Gaza.

Han synes uansett spørsmålet om gjenoppbygging er forhastet.

– Akkurat nå handler det om overlevelse. Nå står man overfor en akutt hungersnød i Gaza, som er politisk skapt. Så nå er første skritt å bryte den israelske blokaden av Gaza. Etter det må man få en plan for hvem som skal styre Gaza, sier Tuastad.

Han legger til at økonomien kommer på dag to etter man har fått en permanent våpenhvile på plass.

Også utenriksminister Espen Barth Eide sier at å stanse krigen og de enorme lidelsene i Gaza er førsteprioritet nå.

– Vil ha konsekvenser

Han viser til at Israels massive bombing av Gaza har ødelagt det meste av boligbebyggelse, skoler, sykehus, offentlig infrastruktur, vann- og kraftforsyning.

– Dette har gjort Gaza til et av de aller mest systematisk ødelagte områdene i verden i historien, relativt til sitt begrensede areal, sier Barth Eide til NRK.

Utenriksministeren sier at Norge har vært tydelig på at det ikke kan være tvil om at Israels angrep på Gaza ikke er gjennomført i tråd med folkeretten.

– Det vil naturligvis også ha konsekvenser for det økonomiske ansvaret for gjenoppbyggingen av Gaza, men dette spørsmålet må avklares nærmere etter krigen, sier Barth Eide.

– Som leder av giverlandsgruppen for Palestina er dette spørsmål vi kommer til å jobbe mye med så snart selve krigen er over.

Rundt 1160 israelere døde da Hamas gikk til angrep på Israel sjuende oktober i fjor. 30.960 palestinere har siden mistet livet i Israels motangrep på Hamas.