NRK Meny
Normal

Ingen fred i Russlands «Versailles»

G20-toppmøtet i St. Petersburg gir ingen fredsløsning for Syria. Forbundskansler Angela Merkel bekrefter at stormaktene ikke blir enige om hvordan Syria skal håndteres videre.

G20-møtet i St. Petersburg

Verdens 20 mektigste ledere samlet til G20-møte i St. Petersburg.

Foto: POOL / Reuters

Hans-Wilhelm Steinfeld, Analyse

I to dager har verdens 19 mektigste ledere pluss EU vært samlet i Konstantin-palasset ved bredden av Finskebukten.

Peter den store som bygde palasset, kalte det et russisk svar på Versailles utenfor Paris, der han aldri fikk truffet Ludvig den 14. Versailles ga fredsavtalen i 1918 etter første verdenskrig.

Men i det russiske «Versailles» er fortsatt verdens toppledere låst i en strid om det bare må være FN som kan legitimere en militæraksjon mot Syria etter gassangrepet der 21. august.

Etter middagen torsdag i Petershof, praktslottet med de fantastiske fontene på stranden av Finskebuktens sørkyst, sa Tysklands forbundskansler Angela Merkel at G20-toppmøtet ikke klarer å bli enige om Syria.

Spillet snudd mellom Putin og Obama

For en uke siden ble det skapt et medieinntrykk av at Russland og Kina sto isolert i spørsmålet om Syria med sin vetorett i FNs sikkerhetsråd. USAs president ville aksjonere uten FN-mandat.

Frankrike og den britiske statsminister støttet USA. Danmark også! Natos generalsekretær erklærte noe forhastet at også NATO var klar til å delta sammen med USA mot Assad-regimet etter bruken av kjemiske våpen.

Men så stemte Underhuset i London ned statsminister David Cameron, og det berømte og besungne «special relationship» mellom USA og Storbritannia falt til fote. Russlands president Vladimir Putin og forbundskansler Merkel snakket sammen i begynnelsen av uken.

De to var enige om at FN-mandat var nødvendig for en militæraksjon mot Syria. Så kom erklæringen fra NATOs generalsekretær Anders Fogh-Rasmussen om at Nato likevel ikke vil delta i en militæraksjon nå, der USA går alene i gang.

Resultatet av oppkjøringen mot G20-toppmøtet ble at USAs president Barack Obama sitter igjen med den diplomatiske svarteper.

Mens FNs generalsekretær Ban Ki-moon, Kina, Nato og Nato-land som Tyskland og Norge, står på samme grunn som Russlands president Vladimir Putin: Bare FN kan legitimere en aksjon mot Syria nå!

Aksjonsline mot legitimeringslinje

På G20-toppmøtet her i Russland er det i praksis strid mellom følgende grunnleggende prinsipp: Før noen ansvarliggjøres og straffes for en handling, må den eller de skyldige sikkert identifiseres. Ellers kan baker rettes for smed.

Obama viste stor naivitet når han gikk ut med bruddstykker av amerikansk etterretningsmateriale. Og ba om å bli trodd når USA hevdet materialet som ellers var hemmelig, beviste at Assad-regimet sto bak bruken av kjemiske våpen i Syria.

«En hån!» – kalte president Putin utspillet. Bak lå erindringen om hvordan USAs daværende utenriksminister Collin Powel powerpoint-foreleste amerikanske etterretningsdata for FNs sikkerhetsråd i 2003.

Og påsto at han la frem bevis for at Iraks leder Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen. Påstanden rettferdiggjorde invasjonen av Irak, mot iherdige protester fra Moskva, Berlin og Paris.

Det var første gang siden 1848, at den politiske aksen var Moskva-Berlin-Paris! Senere måtte Collin Powell offentlig be om unnskyldning fordi han løy og førte FNs sikkerhetsråd bak lyset med ordene: «Etteretningstjensten villedet meg!»

Det tar lang tid å glemme slikt for voksne, internasjonale ledere, og dette glemte USA forut for G20-toppmøtet i St. Petersburg.

Også russerne har lagt frem etterretningsdata, men de peker i motsatt retning: At en gruppe nær Al Qaida laget og skjøt ut gassgranaten som russerne fant på bakken. Russland har en militærbase i Syria. Men Putin spilte ikke dette kortet ut med noen energi.

For forut for toppmøtet, sa Vladimir Putin: «Dersom FNs inspektører finner og legger frem helt klare og objektive bevis for at det var regjeringsstyrkene i Syria som brukte kjemiske våpen, utelukker jeg ikke at jeg vil støtte en resolusjon i FN om militær aksjon mot Syria!»

Poenget er at verken USA eller Russland kan legge frem bevis og som kilde oppfattes som objektive: USA er en fiende av Assad-regimet, Russland en venn!

Politisk står striden også om hvorvidt FN alene skal være det organ i verden som kan legitimere en militæraksjon internasjonalt.

Obama har falt tilbake til «gå-alene»- linjen til forgjengeren, president George W. Bush Jr. Bush ble hånet for sin iver etter å opptre som verdenspoliti. Barack Obama fikk Nobels fredspris.

FNs syn

Generalsekretær Ban Ki-moon appellerte torsdag til G20-toppmøtet om å støtte en fredskonferanse nummer to for Syria i Genève. Før gassangrepet 21. august var USA og Russland enig om den tanken.

Men så lenge verdens påstått eneste supermakt truer hver dag som helst med å angripe Assad-regimet, ligger tanken om en Genève II-konferanse død.

I den grad FNs generalsekretær kan sies å tasle på vegne av FN, uttrykker han seg mye nærmere synet til Vladimir Putin enn synet til Barack Obama.

Verken Putin eller Obama mener det er verdt å forsvare bruk av kjemiske stridsmidler. Begge deres stater er traktatbundet til det. Det står om identifikasjon og ansvarliggjøring.

Stabssjefen i Kreml raste i går da USA antydet at Russland satte Syria i stand til å produsere kjemiske våpen. «Grotesk!»– lød svaret til Sergej Ivanov, tidligere forsvarsminister for president Putin. For Russland krever å bli trodd med sin signatur under «Ikkespredningsavtalen».

Men dette stridstema kan bare finne sitt svar i laboratoriene hvor prøvene fra FN-inspektørene testes. Analysene tar ifølge det russiske statsfjernsynet en uke til. 9. September ber Obama kongressen votere over sin støtte for hans plan om luftangrep mot Syria.

I St. Petersburg er et av argumentene mot USA at krigsforbrytelsen alt er begått ved bruk av gass 2. august i Syria. Da er det ikke slik hastverk som Obama taler for med å straffe, uten å etablere et bevis som er allment akseptert internasjonalt, før man slår til.

USA har fortalt eventyr før i FNs sikkerhetsråd, som beskrevet over. Nå kan USA ikke utelukke at de plagierer H.C. Andersen og retter baker for smed.

Det kan være på plass med ordet til Otto von Bismarck i denne situasjonen: «Den som noensinne får greie på hvordan pølser og politikk lages, vil trolig aldri siden få en rolig natts søvn i livet!»

Så mange «pølsemakere» eller politiske kannestøpere som var til stede på Konstantin-slottet på G20-møtet, så gjør sitatet trolig pølsene urett.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt