Hopp til innhold

Korrespondentbrevet: I terrorens fotspor – en rundtur i Moskvas dystre historie

Den russiske hovedstaden Moskva har mange attraksjoner; Kreml, Den røde plass og verdens vakreste metro. Men byen har også opplevd år med terror og død. Det er denne historien som er tema for Morten Jentofts korrespondentbrev.

RUSSIA-POLITICS-HISTORY

En kvinne gjør korsets tegn under markeringen i Moskva 29. oktober for ofrene for terroren på 1930 og 40-tallet

Foto: KIRILL KUDRYAVTSEV / Afp

– Heldigvis lot de min mor være i fred. Hvis ikke hadde både min bror og jeg havnet på barnehjem den gangen. Natalija Srebrenikova er en tilsynelatende livsglad og frisk kvinne på 86 år, som jeg treffer på Lubjankaplassen i sentrum av Moskva en kald høst-lørdag i slutten av oktober.

Hun har nettopp lest opp navnet på den hvite lappen som hun hadde fått utdelt fra organisasjonen Memorial, som står bak arrangementet «Ta tilbake navnene». En årlig begivenhet i den russiske hovedstaden der man leser opp noen av de mange hundretusener av navn med ofre for terroren i Sovjetunionen på 1930- og 40-tallet. Men Natalija gjorde som hun pleier når hun kommer fram til mikrofonen under dette arrangementet. Hun forteller også om sin egen families tragedie.

– Min far Pjotr Zjur ble arrestert i oktober 1937 og skutt i desember samme år. Han ble 40 år gammel. Fred over hans minne sier hun før hun gir plass til en ny oppleser.

Natalija Srebrenikova

Natalija Srebrenikova var bare 7 år da hennes far ble arrestert og skutt i 1937

Foto: Morten Jentoft

Jeg hører på stemmen til Natalija at dette er et minne som fremdeles vekker følelser, selv om hun bare var sju år da dette skjedde. Men da hun snakker med meg vil hun helst legge vekt på hvor viktig det er for henne å komme hit. Natalija forteller at hun har vært med på 8 av de 10 arrangementene som organisasjonen Memorial har arrangert her på Lubjankaplassen siden 2007.

– Det er veldig viktig at de kommende generasjoner her i Russland får høre om det som har skjedd sier Natalija Srebrenikova, før hun haster bort mot metrostasjonen som heter det samme som plassen vi er på, Lubjanka.

Ta tilbake navnene

Tusenvis deltok i arrangementet 'Ta tilbake navnene' 29. oktober

Foto: Morten Jentoft

«Ta tilbake navene» er et arrangement som gjør inntrykk, og i år stod folk i timevis i kø for å være med. Og det hele foregår med en stor, gul bygning som et dystert bakteppe. Den var en gang hovedkvarterene til det hemmelige sovjetiske politiet NKVD, også kjent som Tsjekaen eller seinere KGB.

800 000 ble uskyldig skutt

For meg var Natalija Srebrenikova nok en stemme som fortalte hvilke prøvelser folkene i Russland og Sovjetunionen har vært gjennom de siste 100 år. Hennes far Pjotr Zjur var en av dem som ble tatt og aldri kom tilbake den gangen. I dag mener Memorial at rundt 800 000 mennesker regelrett ble henrettet etter summariske rettssaker.

Mange millioner ble sendt i fangeleirer og kom aldri tilbake derfra. Den første større leiren for politiske fanger ble opprettet på de gamle klosterøyene Solovetskij i Kvitsjøen. Det er derfor ikke tilfeldig at en stor stein nettopp derfra utgjør selve minnesmerke på Lubjankaplassen i Moskva.

Solovetskijsteinen

Solovetskijsteinen i Moskva er blitt det viktigste minnesmerke for Stalin-tidens terror

Foto: KIRILL KUDRYAVTSEV / Afp

Men det var ikke bare for å høre på opplesningen av hundrevis av navn jeg hadde tatt turen til Lubjankaplassen denne lørdagen. Memorial hadde også annonsert at de arrangerte noe de hadde kalt «Terrorens topograf», en ekskursjon i gatene rundt Lubjankaplassen. Selv hadde jeg alltid trodd at mishandlingen, rettssakene og henrettelsen av uskyldige, hadde skjedd inne i den gule Lubjankabygningen. Men historien skulle vise seg å være mer komplisert, men ikke mindre dyster.

Med Daniil Kazbekov og Harrison King fra Memorial som guider var vi en liten gruppe på rundt 10 stykker som ble med på en noe annerledes tur enn det som turister til vanlig blir tilbudt rundt i Moskvas gater. Første stopp er et hus som akkurat nå er pakket inn i en presenning, i gågaten som leder ned mot Den røde plass.

– Det var i denne bygningen, Nikolajevska 23, den militære domstolen under sovjetisk høyesterett holdt til fra 1934 til 1955, forteller Daniil.

Nikolskaja 23

Denne presenningen skjuler huset hvor titusenvis av mennesker ble dømt til døden, blant annet faren til den berømte ballettdanseren Maja Plisetskaja

Foto: Morten Jentoft

– Bare i dette huset ble det i løpet av vel to år fra oktober 1936 til november 1938 avsagt 31 456 dødsdommer. Men i dag ligger altså bygningen innhyllet i plast, med inntegnede vinduer for at den skal gli inn i den ellers vakre bebyggelsen i denne historiske delen av den russiske hovedstaden.

Maja Plisetskajas far ble dømt og skutt

– Vi i Memorial har ønsket at dette skal bli et permanent museum over hva som skjedde her i sentrum av Moskva disse forferdelige årene på slutten av 1930-tallet sier Daniil Kazbekov. Men så langt er det ingen ting som har skjedd med dette forslaget..

RUSSIA PUTIN PLISETSKAYA

Maja Plisetskaja var en av verdens mest kjente ballettdansere. Hennes far var blant dem som ble skutt under den store terroren på 1930-tallet

Foto: SERGEI KARPUKHIN / AP

– Her ble blant annet faren til den kjente ballettdanseren Maya Plisetskaja dømt til døden. Mikhail Plisetskij hadde da nettopp kommet tilbake etter fire år som leder for den sovjetiske gruvedriften på Svalbard, der han også hadde vært sovjetisk generalkonsul og ansvarlig for kontakten med norske myndigheter. I bygningen på Nikolajevskja 23 ble han kjent skyldig i spionasje og deretter skutt 8. januar 1938.

Men det er ingen ting som forteller om hva som har foregått i denne bygningen i dag. Ingen minneplater eller informasjonstavler, selv om Memorial i mer enn 25 år har forsøkt å bygge opp et kollektivt minne hos russerne om det forferdelige som skjedde. Målet har hele tiden vært at dette er viktig hvis Russland skal kunne komme videre som nasjon.

Tilbake på selve Lubjankaplassen ser vi over mot det som de fleste forbinder med KGB, den gule enorme bygningen som med sine store inngangsdører, gesimser og tårn gjør et mektig inntrykk. Opprinnelig var dette hovedkvarteret til forsikringsselskapet Rossija. Men allerede i 1920 flyttet Tsjekaen, det første navnet på det hemmelige politiet, inn her. Kommisjonen for krisesituasjonen var den opprinnelige og litt uskyldige tittelen på det som snart skulle bli den mest fryktede organisasjonen innenfor den nye sovjetstaten. Tsjekaen fikk raskt utvidede fullmakter til selv å ta seg av fiender av revolusjonen, og på 1930-tallet skulle dette utarte seg til et blodbad som bare står tilbake for Hitler-Tysklands massemord på jøder og andre minoriteter.

Harrison and Daniil

Harrison King og Daniil Kazbekov er guider i «Terrorens topografi». I bakgrunnen det gamle KGB-hovedkvarteret på Lubjankaplassen

Foto: Morten Jentoft

Dødens parkeringsplass

De to guidene fra Memorial tar oss med videre forbi selve Lubjankabygningen og opp til Varsonofovskij-gaten. Tsjekaen, som i 1934 ble til Folkekommissariatet for innenrikssaker, NKVD, hadde her brakker for sine fotsoldater, og det var her mange av henrettelsene foregikk forteller Harrison og Daniil. I dag er fremdeles bygningene her i bruk av politiet, og her er ingen ting som forteller at innenfor dørene og portene foregikk noen av de verste massemyrderiene i nyere europeisk historie.

Jeg kikker inn gjennom et lite hull i den ene porten, og her ser det ut som en helt vanlig bakgård ellers i Moskva. Bak radene av parkerte biler ser jeg noen gamle garasjeporter, og ifølge Memorial var det nettopp her ute på plassen noen av de verste myrderiene skjedde. Da terroren var på sitt verste høsten 1937 var det knapt om tid for å få oppfylt kvotene som var satt fra ledelsen i NKVD over hvor mange som skulle utryddes som folkefiender.

Dødens parleringsplass

Dødens parkeringsplass – det var her tusenvis av uskyldige ble henrettet, i lyset og bråket fra NKVDs lastebiler

Foto: Morten Jentoft

– Fangene ble derfor tatt ut i gården her, stilt opp mot veggen, mens lastebilene til NKVD satte motorene i gang og rettet lysene mot dem. Så begynte skytingen … Det er en forferdelig historie som de to Memorial-guidene forteller oss, og selv om jeg i flere tiår har jobbet mye med den store terroren i Sovjetunionen, så er det alltid sterkt når det hele kokes ned til konkrete hendelser og mennesker.

Verdens mest effektive bøddel

Den slitte bygningen her i krysset mellom Varsonofovskij-gaten og Bolsjaja Lubjanka-gaten var i mange år arbeidsplassen til Vasilij Blokhin, men mann som de fleste selv i Russland neppe har hørt om.

Men han kan gå inn i historien som en av de mest effektive bødlene som verden noen gang har sett. Offisielt var Blokhin kommandant og sjef for fengselet i Lubjanka, NKVD-hovedkvarteret. Men han viste tidlig en brutal effektivitet som påkalte oppmerksomheten til selveste Josef Stalin, sovjetstatens enehersker fra slutten av 1920-tallet. Da Stalin bestemte at lovens strengeste straff, døden ved skyting, skulle brukes for å renske ut alt som kunne lukte av motstand mot regimet, var det Blokhin som fikk i oppgave å sørge for at dette skjedde i praksis.

Vasilij Blokhin

Dette er det offisielle og eneste bildet av Vasilij Blokhin, NKVDs offisielle bøddel.

Foto: Offisielt bilde fra det sovjetiske kommunistpartiet

Blokhin ikke bare overså at hans medarbeider utførte henrettelsene. Han hadde selv fingeren på avtrekkeren blant annet da Stalins tidligere kamerater fra revolusjonen i 1917, Sinovjev og Bukharin, og stjernegeneralen Mikhail Tukhatsjevskij, skulle henrettes. Blokhin sørget også for nakkeskuddet etter at hans to tidligere sjefer i NKVD, Genrikh Jagoda og Nikolaj Jesjov, også ble dømt til døden.

I 1940 ble så Vasilij Blokhin sendt til Smolensk for å ta seg av tusenvis av polske offiserer og intellektuelle. Han skjøt i gjennomsnitt en fange hvert tredje minutt, i løpet av en knapp måned hadde han myrdet nærmere 7000 polakker, noe som gjør ham til den mest effektive bøddel i verdenshistorien.

Etter at Stalin døde ble Blokhin skjøvet til side, og flere kilder forteller at han ble gal og skjøt seg selv i 1955. Men på den prestisjetunge Donskijkirkegården står fremdeles hans store gravstein med et ortodoks kors risset inn. Det er mer enn de hundrevis av ofre for hans pistol, som ble lagt i en massegrav like ved, fikk.

Morten - Varsonovskijgaten

Morten Jentoft foran Varsonofovskijgaten 7-9, der Vasilij Blokhin hadde sitt hovedkvarter

Foto: Morten Jentoft

Stalin og polakkene

Det er nesten uvirkelig å høre denne historien mens vi fortsetter vandringene oppover Bolsjaja Lubjanka og inn i det som en gang var de polske kvartalene i den russiske hovedstaden. Polakkene hadde i mange hundre år vært en del av det russiske rike, og etter at Polen ble selvstendig etter 1. verdenskrig, dro mange polske sosialister til Sovjetunionen og Moskva.

Men der skulle de gå en ublid skjebne i møte. Stalin var alltid svært skeptisk til polakkene, og det gjaldt også hans politiske meningsfeller. De offisielle arkivene til NKVD viser at 110 000 mennesker av polsk avstamning ble henrettet i 1938 til 1939. De polske delene av Moskva her bak Lubjanka opp mot Bulevardringen, opphørte å eksistere.

Revolusjonen sluker sine egne

Men her er mange paradokser som dukker opp når vi vandrer nedover forbi den gamle polske katolske kirken på Miljutinskijgaten. Her ligger også et mindre hus tydelig tegnet i den moderne funkisinspirerte stilen som de nye sovjetmyndighetene var begeistret for de første tiårene etter revolusjonen. Her bodde den tidligere NKVD-sjefen Genrikh Jagoda forteller Daniil Kazbekov oss. Huset er tegnet av arkitekten Aleksander Langman, mannen som fikk nesten frie hender til å omforme Moskva til den nye sosialistiske tid.

Kommunisten Jagoda flyttet inn her med sine venner da han stod på høyden av sin makt på begynnelsen av 1930-tallet. Da ledet han blant annet byggingen av Kvitsjøkanalen i Karelen, og kunne tillate seg både fest og moro i det nye flotte treetasjes bygget ikke langt fra hans kontor på Lubjankaplassen. Men revolusjonen har en tendens til å sluke sine egne, og slik skulle det gå både med Jagoda og 11 av de andre NKVD-offiserenesom bodde her på Miljutinskijgaten nummer 9. De ble alle offer for Vasilij Blokhin og hans bødlers kuler.

Jagodas hus

I dette huset på Miljutinskijgaten 9 bodde NKVD-sjefen Genrikh Jagoda. Jagoda ble selv henrettet i 1938

Foto: Morten Jentoft

Putin: Vi må ikke glemme det som har skjedd

Men hva er hensikten med å rippe opp i disse detaljene spør mange av minne russiske venner. Alt dette vet vi Det var galt og forferdelig det som skjedde, nå må vi komme oss videre. Problemet er at dette ser ut til å være et kapittel i russisk historie som er i ferd med å gå i glemmeboken. Da jeg for en tid tilbake var i byen Perm noen timers flytur øst for Moskva kom jeg i en kraftig diskusjon med en mann som mente at tallet på ofre for terroren var overdrevet og at Stalin hadde gjort mye bra, ikke minst for å vinne 2. verdenskrig.

Jeg tenker litt på dette mens vi vandrer tilbake til Lubjankaplassen, der køene fortsatt er lange av mennesker som vil lese opp noen av navnene for terroren på 1930-tallet. Det er ikke slik at dette er en historie som er fortiet i Russland. Til neste år skal det avdukes et stort minnesmerke i Moskva for dem som ble drept eller satt i fangeleir under sovjetstyre, og Russlands president Vladimir Putin har mange ganger sagt at det som skjedde ikke skal stikkes under en stol.

Manglende oppgjør?

Men samtidig ser vi at det avdukes nye statuer av Stalin mange steder i Russland, og heltedyrkingen av det som skjedde under 2. verdenskrig når nye høyder. Mange har etterlyst et lignende oppgjør i Russland med terrorstyret til Stalin som det som tyskerne har gjort med Hitler og nazismen. I Berlin har tyskerne laget sitt store «Topographie des Terrors» på den tidligere Prinz-Albrecht-Strasse, et mektig minnesmerke over hvordan politiet ble brukt av maktapparatet til de mest grusomme handlinger.

Aktivistene i Memoral sier at akkurat det nok i dag er en ganske fjern tanke i Russland. Det russiske sikkerhetspolitiet FSB har røtter direkte tilbake til KGB og NKVD. Samtidig skjer det altså på noen områder forsøk på å rydde opp i historien. Moskva har blant annet fått et nytt og gripende museum over fangeleirsystemet GULag.

Men selv sloss Memorial nå en kamp for å overleve etter at russiske myndigheter har stemplet organisasjonen som en «Utenlandsk agent» i tråd med en lov, som skal hindre andre land å blande seg inn i indre anliggender i Russland.

Russland - memorial

Det er planen at det skal avdukes et nytt, stort minnesmerke over terrorens ofre i Moskva i 2017

Foto: KIRILL KUDRYAVTSEV / Afp

SISTE NYTT

Siste nytt