Hopp til innhold
Korrespondentbrev

– I denne byen kan du kjøre 20 km/t over fartsgrensa uten å få bot

MOSKVA (NRK): I den russiske hovedstaden Moskva gjelder en del ganske spesielle regler i trafikken. Byen er et eldorado for den som ønsker å bryte fartsgrensene uten å bli straffet for det.

Trafikk i Moskva

SVÆRT LIBERALT: I Moskva blir bilenes fart målt svært ofte, men enten får ikke sjåførene bot, eller så er botens størrelse helt symbolsk.

Foto: Jan Espen Kruse / NRK

– Vet du hva som nettopp hendte meg, forteller Vladimir, en av mine bekjente her i Moskva med opprørt stemme. Det er tydelig at det er noe dramatisk, for han er vanligvis en sindig og rolig fyr.

– Det var kjempeurettferdig, tenk jeg fikk en bot for å ha kjørt to km/t for fort, fortsatte han.

Drømmeby for råkjørere

Jeg tillot meg å tvile på historien, selv om jeg har hørt at trafikkpolitiet her kan være ganske firkantet, og at bøtene blir delt ut og samlet inn på en ganske røff måte.
Fartsgrensa på de større veiene i Moskva er 60 km/t, og jeg ser da hver eneste dag at det er mange som kjører mye fortere enn det uten at det ser ut til å få noen følger.
Så bot for to km/t over, det var for drøyt.

anspent

MYE Å LÆRE: En lettere anspent sjåfør øver seg på å kjøre i den russiske hovedstaden.

Foto: Jurij Ignatiev / NRK

– Du skjønner jo ingenting, du din utlending, sa Vladimir oppgitt.

Og så forklarte han at han som vanlig kjørte 20 km/t over fartsgrensa i 60-sonen.

Det vil si han trodde at han kjørte i maks 80 km/t. For det er nemlig lov. I hvert fall får du ingen bot for å kjøre 20 km over. Men blir du tatt for å kjøre 22 km/t over, da blir det plutselig en straffereaksjon.

Snille bøter

Vladimir fikk 500 rubler – eller 80 norske kroner – i bot. Og syntes at han hadde blitt utsatt for et overgrep fra statens side. Han beklaget seg i flere dager, men fikk ikke så veldig mye medfølelse fra meg.

For reglene er nemlig sånn at hvis du betaler boten innen 20 dager, så betaler du bare halvparten av beløpet.

Trafikk

MERKES IKKE: 40 kroner i bot for å bryte fartsgrensa med inntil 40 km/t i byen, det må vel kalles beskjedent.

Foto: Jan Espen Kruse / NRK

Det gjøres for at folk skal betale bøtene så raskt som mulig, og for at staten skal slippe mye styr med å kreve inn penger fra folk som ikke gjør opp for seg.

Så Vladimir endte altså opp med å betale 250 rubler, eller 40 norske kroner for sin råkjøring.

Og det er altså mulig å kjøre inntil 40 kilometer i timen over fartsgrensa i den russiske hovedstaden, og like fullt betale bare 40 kroner i bot.

Det er først når en sjåfør bryter fartsgrensa med mer enn 40 km/t at førerkortet blir beslaglagt. Det må vel kalles mer enn romslig.

Jeg kunne fortelle Vladimir et og annet om hva jeg fikk i bot da jeg ble tatt for å ha kjørt åtte km/t for fort i en 50-sone i Norge for flere år siden. Da ble det ikke mer klaging.

Private måler fart

Men om det er mye å gå på når det gjelder fartsgrensene, så måles farten helt utrolig ofte. Først er det den automatiske målingen i statlig regi i form av fotobokser langs veien, så er det statlig eller kommunal måling fra biler som står langs veikanten.

Fartsmåling i Moskva

PRIVATISERT FARTSMÅLING: Langs hovedveiene i Moskva får private firmaer tillatelse til å ta fartssyndere.

Foto: Jan Espen Kruse / NRK

Og til slutt er det private firmaer som måler farten fra biler langs veien med tillatelse fra myndighetene, og får vel én prosent av det de tar inn.

Da jeg nylig kjørte en times tur ut fra sentrum på en av hovedveiene, kjørte jeg forbi et titalls biler som målte fart. De må ta inn mange bøter for å få det til å lønne seg når hver bot er nede i 40 kroner.

Bil som tåler en skramme

For tretten år siden investerte NRK i en liten firehjulstrekker av sørkoreansk opprinnelse i Moskva. Den skulle naturligvis vært skiftet ut for lenge siden, siden de aller fleste som har gammel bil vet at reparasjonene som stadig vekk dukker opp, ikke er spesielt billige.

Sliten bil

LANG TJENESTE: En litt sliten bil som har overlevd mange korrespondenter i Moskva.

Foto: Jurij Linkevitsj / NRK

Men alle medieorganisasjoner kutter ned på utgiftene, og dermed må jeg slite med sørkoreaneren inntil den en dag trekker sitt siste sukk.

Nå som jeg er nokså fersk korrespondent i Moskva, kan det jo være greit å ha en bil som det ikke er så farlig med, som tåler å få en ekstra skramme uten at det er noe å rope opp om.

Da bilen ble stjålet

Forresten, helt fersk er jeg jo ikke i denne byen, jeg var korrespondent her i fem år på 1990-tallet. Da hadde jeg kjøpt en splitter ny Mercedes på eksport til halv pris av det den kostet i Norge, og kjørte den til den russiske hovedstaden.

Den røde plass

SÅRT MINNE: Den røde plass er pyntet foran jul og nyttår. Nå er et ikke lenger mulig å parkere på plassen, men det var det i 1993 da undertegnedes bil ble stjålet nettopp her.

Foto: Jan Espen Kruse / NRK

Da jeg ankom, var det fortsatt kommunistene som styrte, og veiene var breie og flotte, og det var svært få andre biler å se.

Mercedesen måtte minimum ha 95 oktan bensin, og det var ikke i vanlig salg. Det var bare noen få bensinstasjoner som hadde denne typen bensin, og den var kun å få for spesielle kuponger.

Ingen visste hvor kupongene var å få tak i, men noen damer som bestyrte en stasjon i utkanten av byen, sa at jeg kunne få den bensinen jeg trengte hvis jeg skaffet dem vestlige, fargerike dameparaplyer. Det klarte jeg, og fem paraplyer ble byttet mot en tank 95-oktan bensin.

Et halvt år senere falt Sovjetunionen fra hverandre, og Russland sto fram som et eget selvstendig land. Kommunistene forsvant ut bakdøra, og inn kom et salig kaos. De som overtok var en blanding av banditter, politikere, byråkrater og eventyrere.

Etter halvannet år ble Mercedesen stjålet mens den sto parkert på Den røde plass. Da kjøpte jeg en godt brukt brannrød Volvo, og den var det ingen som siklet etter.

Første regel: Bryt fartsgrensa

Da jeg i høst igjen begynte å kjøre i denne byen, følte jeg et sterkt behov for å få en innføring i hvilke endringer som hadde skjedd siden sist jeg var sjåfør her.

Kaos

LETTERE KAOS: Når alle presser på for å komme fram i et kryss, blir resultatet at ingen kommer fram.

Foto: Jan Espen Kruse / NRK

Min bekjente Vladimir var mer enn villig til å gi meg en leksjon:

Punkt én var altså å bryte fartsgrensa med inntil 20 km/t.
Hvis jeg holdt 60 km/t i bystrøk, kom jeg til å bli kjørt ned av folk som har det travelt, for eksempel de som kjører slalåm mellom filene i de kjempestore firehjulstrekkerne.

Det andre var å holde veldig godt øye med pilene som er malt i veibanen foran veikryssene.
Jeg fikk beskjed om at det er veldig dumt å svinge fra en fil der pila viser at jeg skal kjøre rett fram. Det er som å be om en bot.

De aller fleste veikryss er nå utstyrt med automatiske kameraer som registrer om bilene kjører den veien som pilene viser.

Bøtene kommer ikke lenger i postkassa, de kom på e-post kort tid etter at feilkjøringen har funnet sted. Når den russiske staten skal ha penger inn, har den virkelig blitt effektiv.

I store og viktige kryss har det blitt malt opp store, skraverte felt. De skal minne folk om at de ikke skal kjøre ut midt i krysset hvis de ikke er sikre på at de rekker over til den andre siden før det blir rødt.

Noe av årsaken til de kjempelange bilkøene i Moskva, er at sjåførene kjører ut i krysset og blir stående der og blokkere for dem som skal den andre veien når trafikklyset skifter.
For dette deles det også ut bøter, og det hjelper nok en del steder. Men i mindre viktige kryss presser bilene på fra alle sider, og resultatet blir at ingen kommer fram.

Dekk til skiltet

Også var det det med parkering, da. Langs svært mange veier i byen er det satt opp stopp forbudt-skilt, selv om det er plass nok til å stanse der. Hensikten med disse skiltene er nok å få mest mulig penger inn i statskassa.

Klut

ALLE KLUTER TIL: Sivile biler kjører rundt og filmer biler som står feilparkert. For å unngå bot dekker en del sjåfører til skiltet.

Foto: Jan Espen Kruse / NRK

Tidligere sto det trafikkpoliti i nesten alle veikryss, og når en sjåfør ble stanset, var det bare å betale en slant uten kvittering for å få kjøre videre.

Nå er det mye sjeldnere å se politiet ute på gata, og hittil har ikke jeg blitt stanset en eneste gang.

Men politibiler i sivil kjører nå rundt i byen og filmer alle som har parkert feil, og så kommer boten før du aner det.

Oppfinnsomme russere har naturligvis funnet en metode for å forhindre dette:
Mange sjåfører kjører rundt med en klut, og når de stanser på et ulovlig sted, så henger de kluten over en del av bilskiltet. Dermed klarer ikke datasystemet å finne ut hvem som har feilparkert.

Jeg trodde til å begynne med at klutene var framme for at sjåførene hele tiden skulle kjøre med rene skilt.

Russisk rulett

Som fotgjenger har det skjedd ganske mye i den russiske hovedstaden siden sist jeg bodde her. Den gangen var det å krysse en vei rett og slett russisk rulett.

De som kjørte bil mente at de var veldig mye viktigere enn en skarve fotgjenger, og holdningen var at de som gikk til beins hadde ansvaret for å holde seg unna bilene.

Fotgjengere

IKKE RUSSISK RULETT: Det er nesten ikke til å tro, men nå stanser russiske bilister når fotgjengere krysser gata.

Foto: Jurij Linkevitsj / NRK

Nå stanser bilene med en gang noen er på vei ut i fotgjengerfeltet, men jeg har sett for mye galmannskjøring i dette landet til å stole på russiske sjåfører. Jeg krysser ikke veien før bilene i alle filene har stanset.

For fremdeles gjelder det russiske ordtaket om at hvis noe er forbudt, så er det kanskje lov likevel, hvis du har veldig lyst.

Og akkurat dét er ikke det beste prinsippet å leve etter i trafikken.

SISTE NYTT

Siste nytt