Koronaprotester sprer seg i Kina – krever at Xi går av

NRK er på stedet når en gruppe i Beijing i kveld markerer sin sympati for ti brannofre i Xinjiang.

Hendelsen vest i Kina har skapt stor frustrasjon over hele landet, fordi ofrene bodde i en koronanedstengt blokk, og kan derfor ha fått problemer med å komme seg ut raskt nok.

Politiet ankommer markeringen i Beijing og sperrer av området. Stadig flere kommer likevel til og stiller seg utenfor sperringene. De holder opp blanke ark, som et symbol på en kneblet ytringsfrihet.

Mange på stedet er unge. De synger Internasjonalen og Kinas nasjonalsang.

– Nei til koronatester. Vi vil ha frihet, og ikke nedstenging, lyder ropene.

De roper også støtte-erklæringer til demonstranter som ble arrestert etter sammenstøter med politiet på en lignende markering i Shanghai i går.

Enkelte fremmer også krav om demokrati.

– Vi vil stemme. Gi oss pressefrihet. Gi oss film uten sensur, roper noen.

.

Uvanlige krav

Mange kinesere er nå trette av nedstengninger og daglig koronatesting, og gir nå stadig sterkere uttrykk for misnøyenReuters formidler en video fra storbyen Shanghai i går kveld der flere hundre innbyggere deltar i en demonstrasjon.

Der rettet demonstrantene sin vrede mot landets president og mot kommunistpartiet.

– Gå av, Xi Jinping, gå av!, ropte deltakerne taktfast.

De krevde også at nedstengningen i Xinjiang-provinsen må oppheves. I byen Urumqi mistet ti personer livet i en brann i en boligblokk på torsdag.

På sosiale medier hevder mange at ofrene ikke kom seg ut i tide på grunn av koronatiltakene. Det avviser myndighetene i byen.

Ifølge nyhetsbyrået AP har noen innbyggere fått døra til hjemmene sine låst med kjetting.

Men saken har ført til raseri mange steder i Kina.

Flere av protestene er solidaritetsmarkeringer og i Shanghai samlet folk seg i Urumqi-gaten. Gaten er oppkalt etter hovedstaden i Xinjiang.

Protestene fortsetter flere steder

Demonstrantene i Shanghai forlangte også at landets kommunistparti må gi fra seg makten.

Videre sa de at de vil ha frihet og ikke flere PCR-tester.

Det er svært sjelden at protester i Kina rettes direkte mot landets politiske ledelse på denne måten, fordi det kan føre til lange fengselsstraffer.

I storbyen brukte politiet tåregass for å spre demonstrantene som hadde samlet seg ved midnatt.

I dag kommer det meldinger om at folk samler seg på nytt for å demonstrere i Shanghai. Denne gang en stille protest hvor folk stilte seg opp ved veikryss der de holdt opp hvite eller blanke ark.

I formiddag i timene før dette samlet flere hundre studenter seg til en protest ved det ledende Tsinghua-universitetet i hovedstaden Beijing.

– Vi sang nasjonalsangen og Internasjonalen og ropte at «friheten vil vinne fram», sier en student.

I Wuhan, der koronaviruset først ble oppdaget, meldes det ifølge AFP om at flere hundre personer demonstrerer mot koronareglene i kveld.

I byen Lanzhou i den nordvestlige delen av landet var det også uroligheter i går, ifølge Reuters. Der skal innbyggere ha slått ned telt og boder som ble brukt til koronatesting.

Synkende tillit til smittevern

Også i Beijing og på det tekniske universitetet i Nanjing ble de holdt opp hvite blanke ark. De hvite arkene er en protest mot at ytringsfrihet og samfunnsdebatten knebles.

Tsinghua-universitet er president Xin Pings eget universitet og også universitetet som har utdannet flest av kommunistpartiets øverste ledere.

Protestene som nå sprer til campuser på flere av Kinas eliteuniversiteter er spesielt følsomme. De store omveltningene og protestene i Kina har ofte startet som studentopprør.

Kinas øverste ledere vil være særlig vare for om de opplever at protesten begynner å handle om noe mer enn det strenge smittevernet.

Smittevernet har vært særlig strengt praktisert overfor studenter. Mange studenter i Beijing er stengt inne på campus eller velger å dra hjem da det aller mest av undervisningen nå er digital.

Til tross for fire dager med nye smitterekorder er opp imot 40.000 smittede lavt i et land med en 1.4 milliarder mennesker.

Tilliten til landets smittevernpolitikk er synkende. Tre år inn i pandemien er yngre mennesker ikke lenger redde for smitte.

Koronatrøtthet brer om seg og med unntak av de aller eldste krever flere i Kina en mer presis og sofistikert politikk. En politikk som ikke fører til nedstengning av større boligområder og bydeler ved mindre smitteutbrudd.

Dette har også kommet il uttrykk i aviser i Kina og som er underlagt statlige sensur.