Her har de klart å snu trenden med avskoging

Sola stråler ned på oss med all sin kraft, men tretopper gir skygge. Sammen med den svale brisen fra sjøen sørger de for at surfere, turister og lokale som besøker stedet holder ut i den stekende varmen.

– Hvert eneste tre du ser, har jeg plantet, sier Donatus Van Akkeren og titter bort på sin kone.

For 22 år siden var han på ferie her, og forelsket seg i henne og landet. Sammen bestemte de seg for å bli og åpne en restaurant her på stranda, med Stillehavets brusende bølger slående mot seg.

– Da vi startet, var det ingenting her. Hvert eneste møbel laget og bygget vi selv, forklarer Van Akkeren.

Den gangen var alt kuttet ned og erosjon, der landmasser forsvant i havet, var et stort problem. Det bestemte ekteparet seg for å gjøre noe med:

– Vi har plantet tusenvis av trær. Titusenvis, forklarer Christi Bettin Soli og viser NRK rundt på eiendommen.

Kun 40 prosent av landet var dekket av skog

Fram til 1980-tallet slet Costa Rica med avskoging, og kun rundt 40 prosent av landet var dekket av skog. I dag er den andelen økt til over 50 prosent.

En av verdens fremste forskere på tropisk skog og avskoging holder til i Washington D.C. Frances Seymour ved World Resoursces Institute sier Costa Rica er kjent for å være et av de første landene til å etablere en måte «å kjøpe naturvern» på: et nasjonalt program for «betaling for økosystemtjenester» (PES) der landeiere stimuleres til å bevare og gjendyrke skog.

– Costa Rica er et interessant casestudie i hvordan politikk for å stoppe avskoging og oppmuntre til å gjendyrke skog kan fungere, sier hun til NRK.

Costa Rica har ambisiøse mål. En høy andel av landets klimagassutslipp kommer fra transport. Innen 2035 skal 30 prosent av offentlig transport gjøres med nullutslippskjøretøy, og målet er at dette har økt til 85 prosent innen 2050. Planen er at landet da skal være karbonnøytralt.

– Costa Rica har demonstrert at ved å bruke en rekke politiske tiltak, også av økonomiske og regulerende art, investeringer i verneområder og øko-turisme, kan land oppnå suksess ved å bevare og gjendyrke skog, samtidig som de fremmer økonomisk vekst, sier forskeren.

For ekteparet på stranda i Guanacaste tilpasser seg hele tiden. Det begynte som en restaurant med to bord. Nå har de sitteplass til 300 gjester. For dem er det å drive i pakt med naturen, en viktig motivasjon.

– Vi har vokst gradvis. Vi bor her og vi ønsker å beholde dette i den forfatningen vi fant det, forklarer Soli og understreker at de også er nøye med ikke å produsere mye søppel og går inn for å fremme det i samfunnet rundt seg.

– Hvorfor er trær så viktig?

– Vi er veldig heldige. Vi har mye oksygen fordi vi bor nær sjøen. Men det er viktig av to grunner: Vi må la dyra være her, holde grunnen kjølig, og vi må forhindre erosjon, forklarer hun.

Mener andre land kan lære av Costa Rica

– Costa Ricas suksesshistorie kan gi selvtillit til andre land slik at også de kan innføre tiltak som de kan bruke til å stoppe og reversere avskoging. Også andre land kan dra fordel av det Costa Rica har lært, sier Frances Seymour i Washington D.C.

En gang i året publiserer instituttet hennes en oversikt over andelen skog i verden, kalt Global Forest Watch. Trenden er at primær regnskog fortsetter å forsvinne. 3,6 millioner hektar forsvant i løpet av et år, viser de nyeste tallene fra 2018. Det tilsvarer tap av verdifull regnskog på et område på størrelse med Belgia.

Ser man på all skog som forsvant i tropene er tallet på svimlende 12 millioner hektar.

– Det er en katastrofe for det globale klimaet. Det er en katastrofe for biologisk mangfold, og også for andre økosystem-forhold som regn genereres av skog. Og i siste rekke er det ofte en katastrofe for lokalsamfunnene. Folk blir drept når de forsøker å beskytte skogen sin, forklarer Seymour.

– Kan ikke vente på myndighetene

Tilbake på stranda i Guanacaste forteller ekteparet at de har forbudt plast. På initiativ fra en lokal ungdom kuttet de all bruk av plastsugerør. De støtter en rekke prosjekter i nabolaget, har laget sitt eget solcellepanel og forsøker å kompostere matrester.

– Vi er mer enn karbonnøytrale. Vi kunne nok trolig reist resten av livet, ler de og legger vekt på at de også bruker lite elektrisitet og lager mat på propan.

– Og vår neste bil blir elektrisk, ler Donatus Van Akkeren.

Ekteparet er imidlertid opptatt av en ting:

– Hver bedrift må ta et personlig ansvar. Myndighetene kan ikke komme rundt og tvinge hver eneste person til å ta vare på hvert tre der det står. Folk kan starte å kutte ned trær uten at myndighetene vet om det.

Ekteparet håper grasrotbevegelsen sprer seg og at skoler gir barna opplæring slik at vi i framtida får en bedre verden. Van Akkeren avslutter:

– Vi er veldig heldige som bor her. Dette er et stedene i verden hvor folk lever lengst, og i tillegg er lykkeligst, avslutter han.

• Få nyhetsbrev fra Urix her