Huber går blant plantasjen sin

Som 16-åring startet Huber å jobbe i eksportindustrien.

Viser frem ananas planter

Han sprøytet frukt og grønnsaker med plantevernmidler.

Hombre Grande

På den måten kunne varene bli sendt raskere til Norge og andre land.

Huber

Da Huber ble 40 år, sa legen at han kun hadde ett år igjen å leve.

Huber

Hvordan kunne dyrking av frukt gi en dødsdom?

Fruktdyrkingen gjorde ham dødssyk

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Først var det et mysterium.

Huber Quiros Paniaguas (54) hadde begynt å puste tungt, selv om han var aktiv og godt trent. Hver dag sto han opp og følte seg trøtt.

Etter hvert ble det kjent at flere nære kolleger var blitt sterile eller hadde pådratt seg hjertesykdommer.

Det var noe som ikke stemte.

– Flere kolleger spurte om å få beskyttelsesutstyr. Men sjefen sa at de ikke ville bruke penger på verken støvler, hansker eller hatter, fordi det var for dyrt, hevder 54-åringen.

– Det var en mannssjåvinistisk kultur, hvor man var en ordentlig mann dersom man ikke brukte beskyttelse, forteller Paniaguas.

Den tunge dagen

Det var ikke før 54-åringen dro til legen at han forsto alvoret som lå i arbeidet hans.

– Jeg ante ikke hvorfor jeg hadde blitt syk.

Noe som før hadde virket ufarlig, skulle vise seg å være dødelig.

Legen skal ha fortalt ham at det var landbrukskjemikaliene som hadde trengt gjennom huden og inn til blodet.

Som en konsekvens, hadde han utviklet en hjertesykdom.

Han kjente den dårlige samvittigheten spre seg. Maten han hadde gitt barna sine og kona, var «forurenset med kjemikalier».

Tanker om sønnen på syv år dukket umiddelbart opp.

– Jeg ble bekymret for å dø mens han var så ung.

Huber med familie, uten utsnitt

Nære venner døde

– Vi var seks menn som gikk til legen av samme årsak, forteller Paniaguas.

Der fikk alle tilbud om å bli operert. Og det ble de, én etter én.

Paniaguas var sist i køen, men ifølge ham selv, ombestemte han seg da alle fem før ham skal ha dødd.

Etter legens harde beskjed sto han bare igjen med et valg: Slutte å jobbe med plantevernmidler.

Planter ananas uten landbrukskjemikalier
Foto: Marthe Knutsen / NRK

I dag bruker de fleste som arbeider med frukt og grønnsaker beskyttelsesutstyr.

Men selv om menneskene er mer skjermet, betyr det ikke at vi er trygge, mener Paniaguas.

– Hvis jorden er syk, blir vi også syke.

Huber sier

Fant plantevernmidler i drikkevannet

Hovedproblemet med plantevernmidler i dag, er at det ender opp i drikkevannet til mennesker som bor i nærheten av plantasjer.

Det mener Henry Picado, økolog og leder i den costaricanske miljøorganisasjonen Frensapp.

Picado sier han har oversikt over 7000 mennesker som sier at de ikke kan drikke vannet sitt på grunn av forurensning fra særlig ananasplantasjene.

Henry Picado

Henry Picado mener ananasindustrien er et stort og alvorlig problem for lokalbefolkningen i Costa Rica.

Foto: Privat

Nylig advarte FN Costa Rica om at de har for høy bruk av plantevernmidler, og at dette gir store konsekvenser.

Ifølge rapporten ble det kjent at nærmere 66 prosent av arbeidere i banan-, kaffe- og ananasplantasjene i Costa Rica har blitt forgiftet av kjemikalier.

Fra 2010 til 2020 ble det også registrert 58 døde personer, med årsaker knyttet til landbrukskjemikalier i landet.

Kan tas opp i blodet

Ikke alle plantevernmidler er farlige og giftige for mennesker og natur, forklarer leder i faggruppen for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen, Asbjørn Nilsen.

– Det er ikke sånn at alt produsert industrielt er farlig sammenlignet med det som produseres av naturen selv, sier Nilsen.

Det som kan være farlig derimot, er om en inhalerer eller har direkte kontakt med stoffene i stor nok grad.

Professor Nilsen kjenner ikke til den konkrete situasjonen i Costa Rica, men forklarer hvordan de kjemiske stoffene kan ende opp i naturen og mennesker.

Når plantene sprøytes, kan noen stoffer havne direkte på jorden, mens noe vaskes ut når det regner.
Deretter kan stoffene trekkes ned i jorden og havne i grunnkilder – blant annet i vannkilder og elver.
Dersom en spiser eller drikker midlene, kan stoffene tas opp i blodet.

– Hvis mennesker får tilstrekkelig store mengder i seg, kan det påvirke kroppens naturlige funksjoner, sier Nilsen, som også er professor emeritus ved NTNU.

Nordmenn elsker ananas

Costa Rica er den største eksportøren av ananas i hele verden, og nordmenn er blant dem som elsker ananas.

Hvert år importerer vi så mye som 4277 tonn ananas til Norge.

Det tilsvarer vekten til omtrent 713 store elefanter.

Av all ananasen vi putter på pizzaen og i drinkene våre, kommer hele 99 prosent fra gårder i Costa Rica, viser tall fra SSB.

Viser ikke mengde

Gjennom stikkprøver som gjøres hvert år av Mattilsynet, blir det kontrollert hvor mye rester av plantevernmidler som finnes i ananasen vi spiser her til lands.

Stikkprøver blir i hovedsak utført for å sikre at maten vi spiser er trygg for helsen vår, forklarer Asbjørn Nilsen.

Likevel er det nesten umulig å finne ut hvor mye kjemikalier som har blitt brukt fra frøet ble sådd til ananasen ble plukket, ved å se på disse stikkprøvene.

Så lenge en ikke kjenner til temperaturen eller tiden som har gått fra en sprøytet, kan en ikke si med sikkerhet hvor mye som har blitt brukt, forklarer Nilsen.

Plantasjer i utsatte områder

I fjor importerte storselskapet Bama rundt 2300 tonn ananas til Norge.

Bama leverer til dagligvarekjedene Kiwi, Meny, Joker, Spar, Mix, Jafs, Deli de Luca, Asko og til slutt Rema 1000.

Bama kjøper ananas gjennom Dole, som har tre plantasjer i Alajuela og en i området Heredia.

ANANAS

Hver ananas tar nesten et år å dyrke, ifølge den costaricanske bonden Huber.

Foto: ISMAIL BURAK AKKAN / NRK

I 2021 importerte Coop 546 tonn ananas til Norge. Selskapet kjøper ananasen fra selskapet Fyffes, som også ligger i Alajuela-provinsen.

På samme tid forklarer Picado at befolkningen som har vært særlig utsatt for vannforurensning er fra Alajuela.

Det andre området økologen trekker fram er stedet langs den karibiske kysten i Costa Rica kalt Limón. Høy eksponering i disse områdene bekreftes også av FN.

Bama og Coop: – Setter krav

Coop sier at de ikke kan garantere at de unngår at lokale innbyggere opplever negative helsekonsekvenser.

Likevel sier de at de gjør det de kan for å begrense risiko ved å sette krav og følge opp leverandøren.

Også Bama sier de stiller nødvendige krav.

– Noe bruk av plantevernmidler i tropiske strøk vil ofte være nødvendig, men det er strengt regulert, og vi stiller krav til at det brukes så lite som mulig, sier kommunikasjonsdirektør i Bama, Pia Gulbrandsen.

ANANAS FRA COSTA RICA

Coop sier at de ikke selger økologisk ananas i sine butikker, mens Bama sier at de har en «veldig liten andel» av det.

Foto: ISMAIL BURAK AKKAN / NRK

Går ut mot selskapene

Likevel finnes det lite dokumentasjon på hvor stoffene havner og hvor store mengder kjemikalier som blir brukt for å produsere ananasen som blir sendt til Norge.

Men ifølge FN brukes det rundt 34 kilo plantevernmidler per hektar under produksjon i Costa Rica.

At selskapene stiller generelle krav om gode forhold og godkjent restverdi, holder derfor ikke, mener fagrådgiver i miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender, Emil Beddari.

– Det som skaper trygghet hos norske forbrukere er bedre tilgang på informasjon enn kun det som er overordnet. Vi trenger mer enn det, sier Beddari til NRK.

Beddari mener at det ikke burde være opp til forbrukeren å måtte sette seg inn i hvilke frukter som har påført skade og ikke, når folk skal inn i butikken.

Emil Beddari

Emil Beddari mener at det er de store selskapene som bør ansvarliggjøres, og ikke forbrukeren.

Foto: Privat

Det betyr likevel ikke at en skal slutte å kjøpe ananas, understreker han.

– Det er viktig at en plutselig ikke slutter å kjøpe ananas fra Costa Rica, fordi det tross alt er mange mennesker som er avhengig av industrien.

Istedenfor ønsker Beddari at Norge tar ansvar og blir værende i samarbeidet for å «rydde opp i sine leverandørkjeder».

Endret alt

Etter dødsdommen, brukte Paniaguas alle ressursene han hadde på å starte opp den økologisk gården «Finca Paraiso Organico» i La Fortuna i Costa Rica.

Etter at han la om livsstilen, begynte helsetilstanden å endre seg dramatisk, forteller han.

Han startet med å plante ananas, yuca og kaffebønner til familien – uten bruk av plantevernmidler.

Han føler han seg bedre.

– Jeg føler meg veldig bra, både innvendig og fysisk. Jeg har kanskje ikke penger, men likevel har jeg alt. Jeg lever sunt og respekterer naturen.

– Jeg lever i fred.

Huber lever i fred

Hei!

Har du tips til hva min neste sak bør handle om? Eller har du noen tanker eller innspill til denne saken? 

Send meg gjerne en mail!