Jøden Ernest Hess var en anerkjent krigsveteran fra første verdenskrig, og ledet en kort periode Hitlers regiment i Flandern, skriver den israelske avisa Haaretz.
Hess arbeidet som dommer fram til de nazistiske raselovene tvang ham til å forlate sitt arbeid i 1936.
I et brev til Hitler skrev Hess at det var en slags «åndelig død» å plutselig skulle bli brennmerket som jøde, og dermed utsettes for allmenn forakt.
Brevet førte ifølge tyske aviser til at Hitler personlig grep inn for å bekytte Hess.
«Etter førerens ønske»
Beviset kom i brevsform fra Heinrich Himmler, lederen for den fryktede, nazistiske SS-styrken.
I brevet skrev Himmler at Ernst Hess skulle skånes for deportasjon og straffeforfølgelse, selv om han var jøde, på grunn av «førerens ønske».
Hitlers benådning ble imidlertid tilbakekalt på et senere tidspunkt, noe som førte til at Hess ble sendt til en konsentrasjonsleir under andre verdenskrig.
- SE DOKUMENTAR: Konsentrasjonsleirene i Europa
Hess overlevde, og ble boende i Tyskland til sin død i 1983.
Ifølge hans gjenlevende datter, Ursula Hess, kunne faren takke en kamerat fra sin tjenestetid under første verdenskrig for kanslerens velvilje.
I et intervju i tyske aviser sier hun at farens kamerat, Fritz Wiedemann, var Hitlers adjutant, og at han overtalte Hitler til å spare vennens liv.
- LES OGSÅ: 308 norske ss-soldater savnet
- LES OGSÅ: Hitler trodde Isaksen var jøde