Det blir sammenlignet med å ta et bilde av en appelsin på månen med et kamera på jorden. Astronomene som deltar i prosjektet «The Event Horizon Telescope Collaboration» har jaktet på svarte hull som er veldig store. Utfordringen var at de også er ekstremt langt borte.
Et svart hull er et område i rommet der lyset ikke slipper ut.
Inne i dette området er det materiale som er ekstremt hardt presset sammen. Hadde det skjedd med jorden, så ville det svarte hullet hatt en diameter på ni millimeter. Altså en litt stor ert.
Likevel ville denne erten ha den samme, samlede, tiltrekningskraften som jorden hadde. Tyngdefeltet nær erten vil derfor være ekstremt sterkt. Så sterkt at selv lyset ikke ville ha sluppet unna.
Målet for prosjektet var å ta bilder av supermassive svarte hull i sentrum av galakser. To slike hull ble pekt ut som spesielt interessante. Det ene er i midten av vår egen galakse, omtrent 25.000 lysår unna.
Det andre er et monster. Hullet i galaksen Messier 87 består av massen til 6.5 milliarder stjerner like store som vår egen sol. Hver eneste dag spiser hullet materiale tilsvarende 90 planeter som jorden.
Det er dette hullet forskerne viste fram.
Verdensnyhet
Det ble holdt en rekke samtidige pressekonferanser for å presentere funnene.
Grunnen til at forskergruppen gikk så bredt ut, er at det er brukt instrumenter over store delen av kloden. Det var pressekonferanser i Washington, D.C., Brussel, Shanghai, Tapei, Tokyo, Santiago og Lyngby i Danmark. Totalt har 62 forskjellige institusjoner bidratt i arbeidet.
Grunnen til at teleskoper så langt vekk fra hverandre som Grønland, Antarktis og Hawaii har blitt brukt, er at de sammen danner et teleskop som er like stort som hele planeten.
Dette kunstige teleskopet er i stand til å se appelsinen på månen. Det vil si det noen hundretalls millioner kilometer store området i sentrum av en galakse, langt, langt unna.
Hvorfor det er viktig
Å ta et bilde av det som egentlig er et svart hull er umulig. Hullet slipper ikke ut eller reflekterer lys. Gravitasjonskreftene i området som definerer det svarte hullet stopper selv lys.
Det som det er mulig å ta bilde av, er hva dette hullet gjør med omgivelsene og med lyset som nesten treffer det. Selve hullet vil fremtre som en skygge på bildet.
Det er slik teoretikerne beskreve det i det forrige århundre. Det er basert på arbeidet Albert Einstein presenterte i 1915. Konsekvensene av den generelle relativitetsteorien er sjekket, og bekreftet, gjentatte ganger.
Nå, med dette nye bildet, fikk den over hundre år gamle teorien en ny test.