Gro Harlem Brundtland: – Ikke lukk øynene, vit at det er kort tid igjen, og gjør det du må

Gjennom nesten 30 år med klimatoppmøter har det vært mange gjennombrudd, men også mange skuffelser.

Årest klimatoppmøte i Sharm el-Sheikh er allerede godt i gang og varer til 18. november. I til sammen to uker samles land fra hele verden til klimaforhandlinger.

Gro Harlem Brundtland mener alvoret rundt toppmøtet ikke kunne vært større.

– Det er kort tid igjen til 2030 og 2050. Altfor kort tid i forhold til hva som er nødvendig for å nå dit.

– Vi er inne i en vanskelig fase. Men som jeg sa, tilbake i 87, det lar seg gjøre. Det er politisk vilje som må til, sier Gro Harlem Brundtland.

– Hva vil være din appell?

– Ikke lukk øynene, vit at det er kort tid igjen, og gjør det du må.

Les også Hva lurer du på om klimaendringene?

«Klimatoppmøtets mor»

Gro Harlem Brundtland har vært statsminister, miljøvernminister og kan med rette også kalles «klimatoppmøtenes mor».

Hun ledet Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, også kalt «Brundtlandkommisjonen». I rapporten «Vår felles framtid», som kom i 1987, foreslo de et globalt toppmøte om miljø og utvikling.

Fem år senere var Rio-konferansen et faktum. Det var det største toppmøtet som noen gang var blitt gjennomført. For første gang ble miljø- og klimaproblemene satt på den internasjonale dagsordenen.

– Våre egne barn, barnebarn og jorda selv skriker etter en revolusjon, sa hun til toppmøtet sommeren for 30 år siden.

Dette ble starten for de årlige klimatoppmøtene, som kom i gang i 1995. For her ble Klimakonvensjonen vedtatt. Det ble også Konvensjonen om biologisk mangfold, og Agenda 21, som var en omfattende handlingsplan for å oppnå bærekraftig utvikling verden over.

– Du tok til orde for en revolusjon. har det blitt den revolusjonen du håpet på?

– Ikke tilstrekkelig. Det har gått for langsomt.

Mye tårer, men også glede

– Jeg var lykkelig da jeg var i København og så at man til slutt greide å få togradersmålet fastlagt, selv om det så helt mørkt ut. Så i de siste timene klarte man å få en enighet mellom USA og Kina om det. Og det har jo vært avgjørende for det som etterpå har skjedd, frem til Paris og forbi Paris, sier Brundtland.

Året etter ble togradersmålet formelt vedtatt. I 2015 ble målet styrket nok en gang, denne gangen til et mål om å begrense temperaturstigningen på jorda til «godt under» 2 °C, og helst til 1,5 °C.

Parisavtalen i 2015 var et vendepunkt. Men en avtale på et klimatoppmøte må også følges opp i praksis.

– Vi kunne ha kommet mye lenger på energieffektivisering, på fornybar energi enn det vi har gjort. Og det er dit vi må. Og det er det som nå blir avgjørende i de kommende år, så vi ikke skal bli tatt av full katastrofe når det gjelder klima.

Ut fra de målene som verdens land har meldt inn til FN, ligger det an til en økning i global temperatur på 2,5 grader. En annen FN-rapport nevner 2,8 grader som et scenario med dagens politikk.

– Dette holder ikke. Vi må ned mot 1,5. Og derfor går det for tregt, seier Brundtland.

Hun mener at bærekraftsmålene, som kom i 2015, var avgjørende for at Parisavtalen ble en realitet. Nå hadde vi en avtale som gjaldt alle land, ikke bare utviklingsland.

Nå håper hun på et nytt høydepunkt i Sharm el-Sheikh. Hun mener klimaløsningene også er en del av løsningene på matvarekrisen og på energikrisen. Alt henger sammen.

– Vi MÅ holde fokus på klima. Og jeg tror nok at mange delegasjoner som drar til Egypt vet at det er alvor.