Google saksøkes av USA: – Har blitt mer og mer dominerende

Google blir saksøkt for monopolvirksomhet. Det amerikanske justisdepartementet mener at selskapet misbruker sin makt.

Google Antitrust

BLIR SAKSØKT:  Det amerikanske justisdepartementet mener at Google misbruker sin dominans.

Foto: Jeff Chiu / AP

Justisdepartementet offentliggjorde tirsdag søksmålet mot Google etter at flere medier meldte at søksmålet var på trappene.

– Google har blitt mer og mer dominerende, og har over flere år fått kontroll over det digitale annonsemarkedet, forklarer teknologijournalist i NRKbeta, Martin Gundersen.

– Det er på ingen måte uventet.

– Det kom nylig en rapport fra justiskomiteen i Kongressen som konkluderte med at Google hadde for mye makt i USA, forteller han.

Både politikere og forbrukerorganisasjoner har lenge anklaget Google for å misbruke sin dominerende posisjon i markedet når det gjelder nettsøk og markedsføring til å hindre konkurranse og håve inn inntekter.

I søksmålet hevdes det også at Google betaler milliarder av dollar til for å sikre at Google er standardsøkemotoren i nettleseren til brukerne.

Ifølge USAs justisdepartement mottar Apple årlig mellom 8 og 12 milliarder dollar fra Google for å bruke Googles søkemotor som standard. Dette tilsvarer mellom 74 og 111 milliarder kroner.

– Selskapet har opprettholdt sin monopolmakt gjennom utestengende praksis som er skadelig for konkurranse, sier USAs visejustisminister Jeffrey Rosen.

Portrett av Martin Gundersen som er journalist i NRKbeta

Teknologijournalist i NRKbeta, Martin Gundersen.  

Foto: Emily Louisa Millan Eide / NRK

Nekter for anklagene

Google har rundt 90 prosent av internettsøkene på verdensbasis. Mesteparten av Googles inntekter kommer fra annonser, som igjen er knyttet til søkene.

Selskapet skal ha hatt en omsetning på over 1500 milliarder norske kroner i fjor, ifølge Aftenposten.

Departementet mener nå at Googles dominerende stilling i markedet har skadet både konkurrentene og forbrukerne, skriver The Washington Post.

Kritikere mener videre at det trengs strukturelle endringer for å få Google til å legge om sin atferd, og at det ikke er nok med regler og milliardbøter som selskapet er blitt ilagt i Europa de siste årene.

Google har nektet for anklagene om urettferdig konkurranse.

I en kort kommentar på Twitter sier selskapet at søksmålet er svært mangelfullt, og at folk bruker Google fordi de vil, ikke fordi de må.

– Google er et av de mektigste selskapene på internett. Siden de startet i 1998, har både selskapet og internett blitt viktigere i våre liv, påpeker Gundersen.

Søksmålet vil bli det største i sitt slag siden søksmålet mot Microsoft for over 20 år siden.

– Microsoft tapte ikke da, men saken la begrensninger på dem og forhindret videre vekst. Dermed mistet de overgangen til mobil, påpeker han.

Laster Twitter-innhold

Flere saker i vente

Journalisten mener det er vanskelig å spå noe om utfallet av et søksmål nå. En slik sak kan ta lang tid.

Søksmålet kommer også på tampen av president Donald Trumps første periode, en president som har vært kritisk til Google flere ganger.

– Det er likevel mer sannsynlig at det blir større trykk på selskapet med en demokratisk president, mener Gundersen.

Saken kan uansett bli startskuddet for en rekke saker der regjeringen vil kunne gå til retten for å hindre monopolisering og manglende konkurranse.

Blant selskapene som er under etterforskning både i justisdepartementet og Den føderale handelskommisjonen, er både Apple, Amazon og Facebook.

EU startet også i sommer gransking av nettgigantens planer om å kjøpe selskapet Fitbit, som lager blant annet aktivitetsmålere og smartklokker til treningsformål.

EU var bekymret for at avtalen kunne styrke Googles stilling på det digitale annonsemarkedet ytterligere.

Google fikk for øvrig en rekordstor bot på 40 milliarder kroner av EU i 2018 for å ha brutt konkurransereglene. Selskapet har siden fått flere bøter av EU-kommisjonen.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt