Gaddafi-sønn er Libyas nye håp

Gaddafi har styrt landet med jernhånd i 40 år, etter at han tok makten i et militærkupp i en alder av 27.

Han vil helst ikke kalles statssjef, men revolusjonens leder og har formelt ikke noen posisjon i styringsystemet. Men det meste av makt er samlet hos ham samt i en krets av familiemedlemmer og offiserene som kuppet makten sammen med ham i 1969.

Gaddafi har gått fra å være Vestens fiende til å bli akseptert som en statsleder man i hvert fall nå snakker med og har forbindelser til. En av årsakene til dette, er innsatsen til sønnen Seif al-Islam Gaddafi (37), som av mange regnes som Libyas håp, når farens tid er forbi.

• Les: 20 år sidan Lockerbie
• Les: Lockerbie-dømt tatt imot som helt i Libya

Trent av Al Qaida

Seif al-Islam har de siste ukene vært sentral i å få løslatt over 200 fengslede islamister. Faren og de konservative rundt ham, var motstanderen av løslatelsen, men sønnen og reformistene vant frem.

Seif har ledet an i et program for dialog og forsoning mellom de styrende og mer radikale islamske miljøene. Hensikten er å minimalisere trusselen islamistene kan utgjøre, både internt og for Libyas nye posisjon i verden.

- 214 fanger settes fri idag. De er fra ulike islamist-grupper. Dette betyr at programmet for dialog og forsoning er fullført, uttalte Seif al-Islam før fengselsportene åpnet seg denne uken.

De fleste av fangene hadde siden 1990-tallet sittet i Libyas mest beryktede fengsel Abu Salim, etter at de forsøkte å styrte Gaddafi.

Mange av islamistene tilhører den islamske kampgruppen LIFG, som er opplært av Osama bin Laden i Sudan og Afghanistan.

Fra fengselscellen har lederne i LIFG skrevet bok, der de nå tar avstand fra vold og oppfordret unge menn til å søke fred i stedet, og denne boken ble holdt frem av Seif al-Islam da han presenterte nyheten om løslatelsen.

- Jeg takker dem som satt oss fri. Jeg håper at de som fortsatt sitter i fengsel også vil løslatt snart for å kunne delta i feiringen, sier Sahah Ahmed i det han forlot Abu Salim.

- Dette er gledelig for alle familiene som kom hit. Vi vil alle takke Seif al-Islam, sa en av de pårørende.

Det sitter fortsatt 700 andre islamister fengslet, og dem har Muammar al-Gaddafi sagt blir sittende.

Vil endre Libya

37-åringen Seif al-Islam, som er Muammar Gaddafis eldste sønn, leder en veldedig organisasjon i hjemlandet. Selv nekter han for at han favoritt-arvtakeren, og meddelte i 2008 at han egentlig forlater politikken.

Han er delvis bosatt i London, i den velstående forstaden Hampstead hvor han i august i fjor kjøpte en 10 millioner punds-villa. Han har doktorgrad fra prestisjefylte London School of Economics, og bodde mange år i Østerrike.

I hjemlandet er han engasjert i utviklingen av «grønne» prosjekter og turisme, blant dem restaurering av kulturminnesmerker han håper kan trekke besøkdende til landet.

Seif al-Islam har et uttalt ønske om å forandre Libya og har de siste årene hatt en fremtredende rolle i arbeidet for å få landet ut av den internasjonale isolasjonen.

Selv om Libya ikke lenger blir karakterisert som en røverstat, så er politikken uforutsigbar. Landet har fortsatt ett av verdens mest autoritære regimer, med en rekke brudd på menneskerettighetene. Folket har få politiske rettigheter, inkludert friheten til å snakke fritt.

- Mange ser på Seif al-Islam som et demokratisk håp for Libya. Vestlige kommentatorer har gitt ham en status som en slags kronprins. Det stemmer ikke helt med den rollen han faktisk har, sier Målfrid Braut-Hegghammer.

Hun er forsker ved Institutt for Forsvarsstudier og det amerikanske universitetet Harvard og har hatt flere opphold i Libya.

- Seif al-Islam, som har alliert seg med reformistene, har spilt en aktiv rolle i forhandlingene med USA og Storbritannia gjennom det siste tiåret - med en ganske stor suksess.

- Han har vært en viktig faktor for at det internasjonale synet på Libya har endret seg. Han er blitt et nytt ansikt for omverdenen, og vestlige land føler at de kan forholde seg til ham. Ved at han tok doktorgrad i London og har bodd i Østerrike, og snakker på en måte samme språk som diplomatene som han forhandler med.

- Så mange har ham som et håp for en demokratisk fremtid. Likevel tror jeg ikke han har automatisk støtte fra sin far, slik mange går utifra, sier Braut-Hegghammer.

- Faren har uttrykt motstand mot en del av initiativene som Seif al-Islam har kommet med. Sønnen har vært og er en viktig aktør, men det er mange andre i systemet som også har en stor, og kanskje større, innflytelse på Gaddafis perspektiv og avgjørelser enn hva Seif har.

Reformister og konservative

De siste årene er det blitt mer tydelig at det skjer noe i Libya. Det er blitt en synligere kamp mellom reformister og konservative.

Braut-Hegghammer mener at løslatelsen av de 200 islamistene tyder på reformistene i denne saken, trakk det lengste strået.

- Det er et ønske om å integrere islamistene i samfunnet, og ikke holde dem utenfor. Libya føler seg tydeligvis tryggere på sine interne forhold, at styresmaktene mener de har kontroll over de mer radikale islamistgruppene også, sier Braut-Hegghammer.

Et annet moment er Libyas mer deltakende posisjon i verdenssamfunnet.

- Libya og regimet ønsker å bli tatt på alvor. De vil fortsatt ha en sekulær stat, men med en islamsk profil. Dette gjør at de nå har rukket ut en hånd til politiske gruppperinger, blant annet disse islamistene, sier Braut-Hegghammer.

- Kampen mellom de to leirene, reformistene og de mer konservative, reflekteres også i mange av landets utenrikspolitiske avgjørelser, hvor gis et inntrykk at det er to stemmer som snakker.

Sist i Muammar Gaddafis utspill om hellig krig mot Sveits. Det kom etter at Sveits i en folkeavstemning vedtok forbud mot byggingen av minareter, men bakteppet er sammensatt.

• Les: Fordømmer minaretforbudet i Sveits
• Les: Sveits sier ja til minaretforbud

- Det er vanskelig å vite og skille mellom hva som skyldes ren politikk, og hva som skyldes arrestasjonen av Gaddafis andre sønn, Hannibald, sier forskeren.

Etter at han og kona ble arrestert i Sveits på grunn av grov mishandling av sin filippinske hushjelp, ble en sveitsisk forretningsmann arrestert og holdt tilbake i Libya.

• Les: Sveitser satt fri i Libya

Så kom saken med minaretene og hellig krig.

- Reformistene synes dette er en unødvendig provokasjon, mens de konservative støtter det. Det foregår en stadig maktkamp mellom disse to leirene, og Gaddafi selv er flink til å spille de to ut mot hverandre. Men han selv tar sjelden stilling for den ene mot den andre, sier Braut-Hegghammer.

Forbudt tema

Forskeren har ikket noe klart svar på hva som vil skje den dagen Muammar Gaddafi ikke lenger kan eller vil styre.

- Det er vel ingen som egentlig vet. Selv ikke i Libya. For spørsmålet kan ikke berøres og derfor er det ingen som tør å snakke om det. Så det er vanskelig å si.

- Det har vært lite nyrekruttering til regimet, og det er ikke så mange unge krefter som har fått slippe til. Slik at mange av de tunge aktørene, er de som tok makten sammen med Gaddafi i 1969. De er på Gaddafis alder og begynner å trekke på årene.

- Seif al-Islam blir derfor sett på som en logisk kronprins. Men både han selv og andre har uttrykt at Libya ikke er et monarki som har kronprinssystem som ser i en del av Libyas naboland.

- Samtidig har flere av Gaddafis sine sønner, ikke bare Seif, posisjonert seg som aktører i staten, så det er litt diffust hvem av dem som er den mest viktige, og vil stå nest i køen etter faren, sier Braut-Hegghammer.