Frykter flere «bin Laden-aksjoner»

– USA har med sine drone-angrep i en årrekke krenket Pakistansk territorium, men jeg tror nok ikke de vil få en blanko fullmakt til flere bin Laden-aksjoner, sier 1. amanuensis i fred og konflikt ved Bjørknes Høgskole, David Hansen, som selv befinner seg i Islamabad.

• Les: «Krigståke» eller propaganda?

– Her på gata i Islamabad er det mange konspirasjonsteorier. Bin Laden selv ble nærmest sett på som en mytisk figur skapt av USA, men de fleste jeg har snakket med synes det er helt greit at han er drept. Hvor vidt han var bevæpnet eller ikke har folk her nede et ganske pragmatisk forhold til. Hans støttespillere vil nok snarere fremstille hans kamp som heroisk, enn en mann som ble tatt uten kamp, svarer Hansen på spørsmål om hvordan den gjengse pakistaner har reagert på drapet av den tidligere Al Qaida-lederen.

• Les: Osamas datter (12): – Han ble henrettet foran familien

Flere aksjoner

Få om noen land har reagert drapet av verdens mest kjente terrorleder, noe som kan bane vei for flere aksjoner av denne typen, skal vi tro jurist ved Forsvarets høyskole, major Lars Morten Bjørkholt. Han tror det kommer flere lignende aksjoner mot terrorister.

– Det at ingen land reagerer på bin Laden-drapet kan føre til at denne type aksjoner blir en internasjonal sedvane, sier Bjørkholt.

Osama bin Laden, som ble drept av amerikanske spesialstyrker 1. mai i et hus midt i den militære garnisonsbyen Abbottabad, har fått ryktene til å svirre om hva pakistanske myndigheter har visst og ikke visst.

– Ydmyket pakistansk etterretning

Drapet på bin Laden har også gitt næring til den indiske teorien om av Pakistan er et arnested for terrorister.

Amerikanerne selv har vært tilbakeholdne både med opplysninger om hva som skjedde natten bin Laden ble skutt og i sin kritikk av pakistanske myndigheter, som har vært en nær alliert i krigen mot terror.

– Amerikanerne bør ikke fortsette å ydmyke det pakistanske militæret, for det kan få følger for myndighetene her nede. De kan nemlig ikke fortsette å vise seg svake overfor befolkningen. I Pakistan har militæret en spesiell og sterk posisjon, og denne aksjonen kan ses på som en ydmykelse av deres stolte forsvar, sier Hansen.

I dag svarte også Pakistan statsminister, Yusuf Raza Gilani, for første gang på beskyldningene som har kommet etter drapet på terrorlederen. Han avviste bestemt ryktene om at Pakistan hadde kjent til at Osama bin Laden holdt til i en garnisonsby i Pakistan, men mer enn antydet at Pakistans etterretning ISI hadde bistått CIA med informasjon før eller under aksjonen mot bin Laden.

– Aksept for aksjonen

Bjørkholt mener ingen land har reagert på drapet enten fordi de mener det er riktig eller at de ikke vil kritisere USA.

– Det ser ut til at land aksepterer retten til å slå ned på terrorister i et annet land, dersom landet ikke ønsker eller evner å gjøre noe med terroristene selv.

– Dersom Norge hadde vært truet av en terrorgruppe i et annet land, som selv ikke gjorde noe med situasjonen, kunne norske soldater tatt ut medlemmer i gruppen dersom trusselen var overhengende og truende nok, sier Bjørkholt.

Han mener drapet på bin Laden er i tråd med folkeretten, med mindre han overga seg.

– «Krigen mot terror» er et begrep som USA har stor interesse av å bruke. Ved at man definerer det til å være en væpnet konflikt med terrorgrupper har man hjemmel til å drepe fienden. Når det gjelder nasjonalt selvforsvar, som også er del av folkeretten, så er bin Laden et lovlig militært mål, med mindre han tydelig overga seg.

Bjørkholt mener likevel folkeretten har noen mangler.

– Den er beregnet for krig mellom stater, og man sliter med å presse bin Laden drapet inn i folkeretten.

– Her nede har det ikke vært noen debatt hvorvidt bin Laden var bevæpnet eller ikke, men folk savner bevis på at han er død, sier Hansen.