Abdullah var en eldre mann i begynnelsen av 80-årene da han overtok tronen i 2005. Da hadde han i praksis allerede styrt landet siden 1995, da forgjengeren og halvbroren kong Fahd ble rammet av slag.
Noe av det første han gjorde som statsoverhode, var å forsøke å få resten av den saudiarabiske kongefamilien til å begrense sin hemningsløse pengebruk.
Mens mange av de andre prinsene foretrakk ferier i palasser langs Middelhavet, trakk Abdullah seg tilbake til en teltleir i ørkenen – noe som bidro til å gjøre ham populær i befolkningen.
Trange rammer
Abdullah gjorde også forsiktige forsøk på å modernisere og liberalisere det strengt konservative landet, hvor islam er eneste tillatte religion.
Han støttet religiøse ledere som var relativt moderate, og opprettet et forskningsuniversitet hvor mannlige og kvinnelige studenter for første gang kunne omgås fritt. I tillegg opprettet han menneskerettighetsorganisasjoner.
Moderniseringen måtte imidlertid skje innenfor trange rammer i et land hvor ultrakonservative geistlige og tradisjonsbundne stammeledere har stor makt.
Saudi-Arabia er fortsatt det eneste landet i verden hvor kvinner ikke har lov til å kjøre bil. Loven krever at kvinner kler seg i svart fra topp til tå, og de må ha tillatelse fra en mannlig verge for å jobbe eller gifte seg.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Kampen mot IS
For å begrense oljeavhengigheten ble nye utdanningsinstitusjoner opprettet og ny infrastruktur bygget mens Abdullah satt ved makten.
Men også denne innsatsen hadde begrenset suksess, og verdens største oljeeksportør har fortsatt få andre økonomiske bein å stå på.
- LES OGSÅ:
Etter terrorangrepene i USA 11. september 2001, da det viste seg at mange av terroristene kom fra Saudi-Arabia, tok Abdullah grep for å slå ned på ytterliggående, voldelige islamistiske grupper i landet.
I dag deltar det saudiarabiske militæret i den amerikanskledede koalisjonen som kjemper mot Den islamske staten (IS). Men Saudi-Arabia har tidligere angivelig støtte væpnede islamistiske grupper i Syria, som et ledd i kampen mot regimet til Bashar al-Assad.
Sunnimuslimske Saudi-Arabia og sjiamuslimske Iran er fortsatt bitre fiender, noe som i stor grad har preget kong Abdullahs utenrikspolitikk. På hjemmebane har Abdullah avvist forslag om reell demokratisering av rikspolitikken, og han unngikk omveltningene som flere av nabolandene opplevde under den arabiske våren.
Se Urix om menneskerettigheter i Saudi-Arabia