NRK Meny
Normal

Formuleringen som splitter Israel

Den israelske regjeringen har godkjent et kontroversielt lovforslag om at Israel skal defineres som «en nasjonalstat for det jødiske folk». Saken splitter landet, og motstanderne frykter lovfestet rasisme.

Statsminister Benjamin Netanyahu kommer til regjeringsmøte

Israels statsminister Benjamin Netanyahu på vei inn til regjeringsmøtet hvor den nye, kontroversielle loven ble diskutert.

Foto: POOL / Reuters

Justisminister Tzipi Livni skal ha vært rasende på statsminister Benjamin Netanyahu i etterkant av regjeringsmøtet forrige søndag.

Netanyahu har vært pådriver for det nye lovforslaget, Livni har sammen med finansminister Yair Lapid fra partiet Yesh Atid vært regjeringens fremste motstandere.

14 ministre stemte for forslaget, seks stemte imot.

Livni og Lapid står i spissen for hvert sitt sentrumsparti. De hevder sammen med flere andre politikere og menneskerettighetsforkjempere at Israel, hvis nasjonalforsamlingen Knesset vedtar forslaget, vil få en formell diskriminering av sine ikke-jødiske innbyggere.

76 prosent av Israels innbyggere var i 2008 registrert med jødisk opphav, mens den største gruppen ikke-jøder, palestinerne, utgjør rundt 20 prosent. Landet har nå i underkant av åtte millioner innbyggere.

Dette er palestinere som er israelske statsborgere, og ikke palestinerne som bor på den okkuperte Vestbredden, i Øst-Jerusalem eller på Gazastripen, de er fortsatt statsløse. Og det er statsborgerne innad i Israel lovendringen vil påvirke.

Demokratisk eller jødisk?

I den nåværende konstitusjonen heter det at «Israel er en jødisk og demokratisk stat». Etter det nye forslaget skal dette bli erstattet med at «Israel er en nasjonalstat for det jødiske folk».

Den uavhengige tenketanken Israels demokratiske instituttet (IDI) advarer landets politikere mot endringen.

Instituttets leder Yohanan Plesner sier til nyhetsbyrået AFP at landets jødiske identitet allerede er godt ivaretatt i selvstendighetserklæringen fra 1948.

Plesner trekker frem at deklarasjonen har en ordlyd som garanterer likebehandling av alle landets borgere. Det mener han det nye lovforslaget ikke gjør.

Statsminister Benjamin Netanyahu er ikke uventet uenig. Han hevder tvert imot at det vil bli slutt på den gjentatte diskusjonen om hva som skal veie tyngst av ordene «jødisk» eller «demokratisk».

– Disse verdiene er likestilte og må bli betraktet som det, var hans svar etter avstemningen. Da hadde han lagt frem et forslag som var mer moderat enn det opprinnelige.

Finansministeren og justisministeren er uansett uenig.

– Denne loven setter den jødiske staten foran den demokratiske, og skiller de to, hevder finansminister Lapid.

– Dette forslaget setter klart «jødisk» foran «demokratisk». Ben-Gurion ville aldri ha godkjent denne loven, sa justisminister Livni.

David Ben-Gurion var Israels første statsminister og den som erklærte Israel for «en jødisk uavhengig og selvstendig stat». Men i erklæringen het det også den nye staten skulle «holde fast den fulle sosiale og politiske likhet for alle innbyggere, uavhengig av religion eller rase».

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Tzipi Livni og Yair Lapid

Justisminister Tzipi Livni og finansminister Yair Lapid avbildet under søndagens regjeringsmøte.

Foto: JIM HOLLANDER / Afp

Selv riksadvokaten, som er regjeringens fremste juridiske rådgiver, er imot en endring fordi han mener den vil svekke den israelske statens demokratiske karakter.

– Demokrati garanterer at alle innbyggere har samme rettigheter og er like overfor staten, men denne endringen frembringer et skille basert på religion, sier Majd Kayyal til nyhetsbyrået AFP.

Kayyal, som både er palestiner og israelsk statsborger, leder et juridisk senter for minoritetsrettigheter.

– Det eksisterer allerede rasisme på gaten, men med denne nye loven vil rasismen bli festet både juridisk og politisk, sier mener Kayyal.

Kan få stor betydning

– Israel har ingen endelig grunnlov, slik som vi har. I stedet har de flere såkalte «basic laws». I juridisk rangordning er disse på trinn 1, på samme nivå som en grunnlov, og andre lover tolkes i lys av disse. Forslaget det nå er strid om, er en slik «basic law», forklarer forsker Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute og ekspert få folkerett.

Cecilie Hellestveit, seniorrådgiver, International Law and Policy Institute

Cecilie Hellestveit mener den nye loven kan endre Israel for alltid.

Foto: Gaute Zakariassen / NRK

– Det betyr at hvis det der står at Israel skal være en nasjonalstat for det jødiske folk, kan dette få praktiske og juridiske konsekvenser for tolkningen av andre, såkalte alminnelige lover.

– For når det oppstår motstridende hensyn og man skal avgjøre hva som skal vektlegges mest, da vil det som står i en «basic law» ha en opphøyet verdi. Og at jødisk tilhørighet heretter skal vektlegges mer enn rettferdighetstankegangen og likhetsprinsippet, hvor palestinsk-israelske statsborgere har hatt samme formelle rettigheter som jødisk-israelske statsborgere, forklarer Hellestveit.

Hun mener dette vil skape om et formelt skille innad i det israelske samfunnet.

– Med en sterkere vektlegging av det jødiske, vil man innføre en systematisk forfordeling av jøder fremfor ikke-jøder, selv om begge grupper er borgere av staten Israel. Det betyr en dreining fra statsborgerrettigheter til religiøs tilhørighet, sier forskeren.

Kampen om makten

Midt i denne kampen, vil israelsk høyesterett ha en avgjørende rolle.

– Høyesterett i Israel har mye makt og stor respekt, men det er også en kontroversiell instans, spesielt på deler av den politiske høyresiden, forteller Cecilie Hellestveit.

Selv om det fortsatt er en viss skjevhet i praksis mellom jødiske og ikke-jødiske israelske statsborgere, har Israels høyesterett de siste 20 til 40 årene vektlagt likebehandlingsprinsippet sterkt, slik at palestinere med israelsk statsborgerskap faktisk har fått økte rettigheter, ifølge Hellestveit. Politisk har det gått motsatt vei de siste ti årene, på grunn av sterke lobbygrupper og en generell dreining mot høyre i det israelske samfunnet.

– Derfor har det blitt en maktkamp mellom høyesterett og deler av det politiske miljøet. Høyesterett har lagt en betydelig demper på enkelte politikeres vilje til å diskriminere ikke-jøder, og den har også dempet den israelske hærens ønske om frie tøyler, sier forskeren til NRK, og legger til:

– Til gjengjeld har enkelte politikere truet med å frata høyesterett noe av makten, en makt som bygger på såkalt konstitusjonell sedvane og altså ikke er direkte nedtegnet i en «basic law».

Hvis denne endringen blir vedtatt, er det ifølge Hellestveit viktig hva høyesterett gjør. Hun peker på to viktige spørsmål:

Vil man tolke den som en prinsipperklæring som ikke har noe betydning, eller må man faktisk vektlegge jødisk herkomst sterkere enn allmenne borgerrettigheter i lovfortolkninger? Kort sagt, at jødiske rettigheter vil stå mot ikke-jødiske rettigheter.

– Dette er langt vondere og vanskeligere konflikt for Israel enn konflikten med palestinerne. For denne foregår på Israels hjemmebane, og handler om hva Israel skal være, ikke hvor stort det skal være, sier Hellestveit.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ultra-ortodokse jøder protesterer mot planer om at de må tjenestegjøre i militæret

En av de andre store konfliktene i Israel, er hvilke plikter de ultraortodokse jødene skal ha og om de skal miste noen av sine rettigheter.

Foto: Oded Balilty / Ap

Taktikk innad

Selv om justisminister Livni stemte mot lovforslaget i regjeringen sammen med fem andre ministre, kan hun komme til å stemme blankt i nasjonalforsamlingen.

– Elefanten i rommet er at du ønsker oss – Hatnua og Yash Atid – ut av regjeringen. Du ønsker at vi skal stemme imot, for å kunne sparke oss, skal justisministeren ha sagt til statsministeren under en opphetet diskusjon.

Regjeringen består nå av det tradisjonelle høyrepartiet Likud, det sterkt nasjonalistiske Israel er vårt hjem, bosetterpartiet Beit Yehudi og sentrumspartiene Yesh Atid og Kadima.

Både Kadima og Yesh Atid ønsker en fredsavtale med palestinerne, noe andre deler av regjeringen absolutt ikke gjør.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt